lokalhistoriewiki.no

Finn Hannibal Kjelstrup

Finn Hannibal Kjelstrup (født 7. november 1884 i Vardal, død 5. desember 1961 i Oslo) var offiser. Han tjenestegjorde i åra 1907 til 1910 i de belgiske kolonistyrkene i Fristaten Kongo (EIC) og Belgisk Kongo, men er for ettertiden særlig kjent for å ha vært en av drivkreftene i opprettelsen av Den norske legion i 1941.

Bakgrunn

Finn Hannibal Kjelstrup vokste opp i Kristiania i en barneflokk på 11 søsken som sønn av jernbaneingeniør og kaptein i infanteriet, Bernhard Kjelstrup (1844–1892) og Thora, født Clemmetsen (1848–1914), og var bror av blant andre presten Karl Otto Kjelstrup (1884–1961) og offiseren Yngvar Kjelstrup (1887–1986).

Han ble i 1917 gift for første gang, med Sigrid Wergeland. De fikk sønnen Sverre Kjelstrup. Dette ekteskapet ble oppløst i 1929, og han ble da i 1933 gift med Ingrid Holmfrid, og de fikk sønnene Frithjof (1934–) og Reidar (1938–).

Utdanning

Han tok middelskoleeksamen og examen artium på reallinjen på Kristiania katedralskole i 1903.

Han hadde egentlig planer om å bli ingeniør, men begynte på militær utdanning og ble uteksaminert som offiser fra Krigsskolen i 1906.

Virke

Kongo

Det var imidlertid overtallighet på offiserer, så i påvente av at det skulle bli noen ledig stilling, søkte han på å kunne stå som subnummerær i den tiden han kunne tjenestegjøre i de belgiske kolonistyrkene i Fristaten Kongo (EIC) og Belgisk Kongo. Dette ble innvilget og han var i Kongo fra juni 1907 (utreise 30. mai) til 17. juli 1910, etter å ga være på et forberedende kurs i Brussel. Han tjenestegjorde som kompanisjef om områdeansvarlig i Dilolo i Katanga-provinsen, på grensen til Portugisisk Vest-Afrika (Angola).

Han ble for tjenesten i Kongo dekorert med medaljen Étoile de Service.

Etter at han kom hjem, ga han i 1911 en samling på 74 gjenstander til Etnografisk Samling, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Samlingen er i dag publisert på Digitalt Museum.

Han var senere tilknyttet Norske Kongoveteraners Forening, som var en forening for sjømenn, offiserer, dommere, leger og misjonærer som hadde tjent i Kongo (1879-1960), eksisterte i perioden 1939 til 1958. 45 tidligere deltakere presentert på Digitalt museum.

Tilbake i Norge

Da han kom hjem til Norge, hadde han garnisons- og skoletjeneste i Fredrikshald og Kristiania, og kompanisjef i Nord-Norge i 1912. I skoleåret 1912/1913 gikk han på Den gymnastiske Centralskole.

Han tok skyteskolen i 1916 og var intetanende ved regimentet på Elvegårdsmoen sørøst for Bjerkvik 1917 til 1920.

Han ble etter hvert beordret til Forsvarsdepartementet hvor han var sekretær for Hærstyret fram til 1935, i 1934 hadde han blitt forfremmet til major. Fra 1935 til 1940 var han byråsjef for 4. Hærkontor.

Andre verdenskrig

Da krigen kom til Norge arbeidet Kjelstrup i Forsvarsdepartementet. Da kamphandlingene etter det tyske felttoget i Norge var over, ble restene av den norske forsvaret lagt ned og Kjelsrup fikk fra 25. september 1940 som sjef for sivilforvaltningen for hær og marine som da ble tillagt det nyopprettede Innenriksdepartementet under ledelse av den kommissariske statsråden Albert Viljam Hagelin.

I 1941 var Kjelstrup kanskje en av de mest sentrale under offisersoppropet for å danne en norsk legion som skulle settes inn mot Sovjetunionen. Fra juli til desember 1941 var han sjef for «Legionsstaben» for Den norske legion som hadde sin administrasjon i Drammensveien 105 under ledelse av Kjelstrup, og vervekontor i hjørnelokalet i Groschgården i Karl Johans gate 45. Også Kjelstrups sønn Sverre meldte seg til tjeneste i legionen. Selve legionen ble satt opp på Bjølsen skole i Oslo, og flyttet etter hvert til Gulskogen leir og deretter i august 1941 til militærleiren Fallingsbostel ved Celle i Tyskland. Allerede ved uniformsutdelingen på Bjølsen skole startet urolighetene, da soldatene fikk utlevert tyske, og ikke norske uniformer. Den norske holdningen, som også Kjelsrup var en eksponent for, var at avdelingen skulle ha norske uniformer med norsk flagg, norsk ledelse og norsk som kommandospråk.

Denne såkalte «Legionsstaben» ble oppløst 10. desember 1941 etter Heinrich Himmlers ordre om at alle frivillige skal underordnes Waffen-SS etter det hadde vært en konstant krangel om hvor stor den norske kontrollen skulle være og den tyske styringen skulle være over denne styrken. Kjelstrup vendte da tilbake til sine oppgaver i Innenriksdepartementet og hadde disse resten av krigen.

Sønnen Sverre gikk etter tjenesten i Den norske legion på 9. Kriegs-Junker-Lehrgang på offisersskolen SS-Junkerschule Tölz i Bad Tölz til 15. juli 1943 og ble da SS-Standarten-Oberjunker og senere SS-Untersturmführer og deltok i kampene i Karelen. Etter krigen fikk han fem års fengsel og arbeidet etter løslatelsen som ingeniør.

Etter krigen

Ved rettsoppgjøret etter andre verdenskrig ble han i 1947 dømt til 18 års tvangsarbeid, men løslatt lenge før tiden. Han ble da sentral i Forbundet for Sosial Oppreisning. Han ga i 1955 ut boka Den norske kapitulasjon ved Forsvarets overkommando den 10. juni 1940 og krigføringsproblemet 1940-1945 som ble en viktig bok for dettes miljøets argumentasjon om at krigen var over for Norges del ved kapitulasjonen 10. juni 1940.

Han var også en viktig bidragsyter til Folk og Land fram til sin død i 1961.

Han er gravlagt sammen sin andre kone på Nordstrand kirkegård.

Utgivelse

  • Den norske kapitulasjon ved Forsvarets overkommando den 10. juni 1940 og krigføringsproblemet 1940-1945. Utg. Forbundet for sosial oppreisning. Oslo. 1955. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Finn_Hannibal_Kjelstrup&oldid=2551259»