Fjære historielag fra mellomkrigsårene til 1940

Fjære historielag fra mellomkrigsårene til 1940 forteller historien om et Fjære historielag som ble opprettet som kommunal komite i 1924, arbeidet med bok om Fjære kirke og forberedte grunnen for en bredere bygdehistorie. Men omkring 1940 endres organiseringen slik at historielaget - også formelt - blir et ordentlig historielag.

Bygdehistorie for Fjære i 1937? - Og litt om Fjære historielag

Vi har få konkrete spor av aktiviteten i Fjære historielag på 1930-tallet. Men siden historielaget utgav boka om Fjære kirke i 1940, må vi forutsette at der var aktivitet i laget i årene før. I Fjære herredsstyres møte fjerde januar 1936 refereres det til Fjære historielag. Denne dagen drøfter nemlig herredsstyret en sak om «Kommunehistorie for Fjære».

Denne enkle historien fortelles ikke fordi den er komplett, men fordi den bør suppleres.

Saken om «Kommunehistorie for Fjære» hadde før dette vært innom Fjære historielag til uttalelse. I 1937 er det ett hundre år siden formannskapslovene ble iverksatt og lokalt demokratisk styre ble innført. Foretaksomme sjeler i Dreyers forlag i Stavanger inviterer Fjære med i et «konsept» med utgivelse av en kommunehistorikk.

I romjulen, 30. desember 1935, møtes historielagets arbeidsutvalg til møte på Vollekjær. Til stede er Klemmet Lofthus, K. A. Hauge og Peder K. Grevstad. Styret vedtar enstemmig en uttalelse til Fjære herredstyre:

«Arbeidsutvalget i «Fjære historielag» har gjennemgått dokumentene vedrørende kommunalhistorien som Dreyers forlag innbyder til.
Saken er av betydelig interesse, ikke minst for Fjære, hvor kommunens arkivmateriell ligger spredt i bygden. For hvert år som går, blir det vanskeligere å finne frem bygdens eldre historie. Den adgang som Dreyers forlag gir, burde derfor kunne mottas, og dermed vilde et godt steg være tatt mot en tidsmessig bygdehistorie. Ved næste korsvei kan meget stoff være tapt.
De økonomiske offer synes heller ikke å være uoverkommelige. Forlagets prisoppgave er ganske rimelige: et hefte på 16 sider i 500 ekspl.. kr 350 – 70 øre heftet

32 ‘’ 500 ‘’ kr 600 – 1,20 kr ‘’

48 ‘’ 500 ‘’ kr 800 – 1,60 kr ‘’

Til disse prisene tør en vel gjøre regning med å selge det meste av oplaget.
Hertil kommer naturligvis utgifter til billeder og arkivavskrifter i statsarkivet. Ellers bør en vel regne med at arkivarbeidet i bygden blir utført gratis.
Herredsstyret har jo valgt en komite som har i opdrag å skaffe tilveie stoff, og vel også sette det i form – til å passe inn i skriftet som fylket vil utgi.
Det blir det samme stoff – bare noet fyldigere – som blir å anvende i «Dreyers hefte». De samme kilder må der øses av. Det ser også ut til….» [Resten av dokumentet mangler]

Historielaget sender saken tilbake til kommunestyret med sin positive anbefaling. Dermed vedtar herredsstyret at Fjære bestiller 500 eksemplarer av et hefte på 48 sider. Det blir valgt en komite med som skal samle stoff. I komiteen velges N. O. Ribe, Olav Uldal og Anders Lindstøl. I vedtaket poengteres at boka skal skrives på bokmål.

Parallelt med dette har Dreyers forlag også et prosjekt om fylkets ordførere, og ordføreren beklager i brev 17/1 1936 at han mangler noen spørreskjema som er delt ut i denne sammenheng.

Arbeidet med bygdehistorien går videre. I juni sender ordføreren et utkast til innledning til jubileumsskriftet over til historiekomiteen. Det er kirkesanger N. O. Ribe på Bjørnetrø, som er mottaker.

Men så går arbeidet trått. I januar 1937 drøfter ordfører Karl Danielsen saken med kirkesanger Ribe. Komiteen varsler at man ikke kan ha manuskriptet ferdig i nærmeste fremtid. Ordføreren ber om skriftlig redegjørelse til herredsstyret, for å unngå misforståelser. Ordføreren ber i klartekst om tilbakemelding på «om hele komiteen er uvillig til å fullføre arbeidet». Han antyder at man i såfall må velge en ny komite.

Ordføreren engasjerer seg i saken! 1. mars skriver han til komitemedlem, lærer Olav Uldal på Håbbestad. Danielsen ønsker en del historiske fakta, og vi kan anta at Uldal satt på deler av kommunearkivet på denne tiden. Ordføreren ønsker utskrift av «sak nr. 4 i herredstyremøte 27. juni 1921». Han ber også om opplysninger om budsjettene for 1850, 1870, 1890 og 1913/14 – og om fattigbudsjettets størrelse i 1850 og 1913/14.

Men nå vokser ambisjonene – og dermed blir gapet mellom mål og midler for store. I kommunearkivet finner vi også dette udaterte skriv – et konsept/kladd? - til ordføreren, om denne saken:

«Her ordfører K. D.
Ianledning Deres skrivelse d 15-1-37, hvori forespørres om Fjæresogns historie til jubileumsboken [….] Efter de oplysninger Anders Lindstøl har gitt oss har han betraktet seg som ikke hørende til komiteen og utfra dette har vi begyndt arbeidet. – Det har da vist sig at arbeidet er vanskeliggjort ved uhell som har rammet bygden. Således er ved branden på Fjære prestegård mange kilder til oplysning borte, protokoller i skolestyret er forsvunnet. Medens andre bygder har til sin rådighet (en eller flere historiske optegnelser) finnes slike ikke i Fjære.
Til å skrive en 100 årsbok om Fjære mangler der først og fremst en rummeligere tid og en større komité til å behandle de forskjellige institusjoner: fattigvæsenet, skolevæsenet, veivesenet (osv.) avholdssaken. Den opsatte ramme 48 sider måtte man se bort fra og mere tenke på en fyldig historisk framstilling. Vi mener at omhandlede verk måtte gå inn som en del av den samlede Fjære Sogns historie eller iallfall bli et kildeskrift for en så lenge påtenkte Fjære sogns historie.
Kirkesanger Ribe erklærer at han av helbredshensyn ikke kan stå i komiteen og må be sig fritatt. Lærer Uldal erklærer sig villig, til tross for at han for tiden har sognets tyngste lærerpost nu til fortsatt å bli stående på betingelse at komiteen blir betraktelig udvidet til f. eks. 5 – 6 medl.
For komiteen
Kirkesanger Ribe»

Vi vet ikke nå hvordan dette gikk. Olav Uldal bidro aktivt til historiefortelling og historielagsarbeid i Fjære i mange tiår etter dette. Og i kommunearkivet – og sikkert mange andre steder, finner vi spor av Peder K. Grevstads arbeid. Eksempelvis finner vi riss av gårdshistorier for Bjørnetrø, Hesnesøy/Kvaløy, Nedre Husland, Moy og Ulenes signert Peder K. Grevstad på 1950-tallet.

Annet fra mellomkrigsårene

1929: Kirkens historie

Sommeren 1929 skal man åpne steinalteret i Fjære kirke. Dette var kanskje en del av restaureringsarbeidet eller granskingen av det gamle kirkebygget. I den sammenheng opplyser sogneprest Holstad at man utsetter åpningen noen dager. Fjære historielag har nemlig fått "en mand i Oslo" til å skrive kirkens historie. Og han bør være til stede.^[1]

Styrevalg 1931

Sommeren 1931 velges det nytt styre i historielaget.^[2] Det er fortsatt Fjære herredsstyre som velger styret. I herredsstyrereferatet i lokalavisen finner vi: "Angående valg av nytt styre i Fjære historielag: Enst. beslutning: Det gamle styre gjenvalgtes med undtagelse av G. Engesland. I hans sted valgtes lærer Karl Hauge, Frivold."

Satsing i 1932

Sommeren 1932 omtales Klemmet Lofthus som formann i Fjære historielag. I en fyldig artikkel i lokalavisa^[3] fortelles det om Fjære kirke, "blandt de eldste i landet". Arkitekt Sinding-Larsen skal nå skrive kirkens historie og "Fjære historielag vil utgi en bygdebok som skal hete "Fjære historie"." Grimstad adressetidende roser tiltaket i sterke ordelag. Det pekes også på at "Det store Fjære sogn har jo mange oldtidsminner og hendelser knyttet til sin historie, så der er stoff nokk, og et av de aller dyreste klenodier, som ikke bare har interesse for bygden alene men for hele landet, er Fjære kirke." Det inviteres til et historisk foredrag i Fjære kirke tirsdag 26. juli, og arkitekt Sinding-Larsen holdt foredrag sammen med prestene Holstad og Rynning.

Status 1933

I Grimstad adressetidende ^[4] har styret en grundig melding om status for arbeidet. Arbeidet er blitt mer omfattende enn ventet, og Sinding-Larsen har gjort nye undersøkelser. Det mangler også midler til billedstoff of trykking. Styret ber derfor om flere bidrag.

"Fjære historielag

Det var ifjor høst vårt håp at Fjære kirkes historie skulde kunne være ferdig nu i sommer. Nye undersøkelser har imidlertid gjort at vi ennu må vente en tid. H. Sinding -Larsen var her i vår for ytterligere å kunne utforske kirkebygningens historie. Det beror nu på ham hvad tid manuskriptet vil foreligge til trykning.

Saken er av så vidt offentlig interesse at styret finner det rett påny å holde bidragsytere og andre interesserte underrettet.

Vi fremlegger herved fullstendig fortegnelse over bidragsytere, samt opgave over utgifter til idag. (Revidert regnskap er tidligere sendt Fjære herredsstyre):

Vi mangler betydelige midler til bokens billedstoff og trykning og retter herved påny opfordring til interesserte som ennu ikke har ydet bidrag.

Liste over bidragsytere til Fjære Sogns historie — påbegynt juni 1924.

Thomas Gundersen, Langhaven kr. 2

Anton Knutson, Nordstrand,Oslo, 50

Peder K. Grefstad, Fjære 200

prost Bruhjell, Fjære 10

M. Knutson, Nordstrandshøgda, Oslo,100

Peter Berge, New York, 10

Daniel P. Tørvolt, Fjære 5

Knut Krogen 10

Chr. O. Bie 10

T. Mykland 50

Kristine Bringsverd, U. S. A. 10

Kittel Ommundsen, Fjære, 10

Jens M. Moy 10

K. Lofthus 50

Bernh. Bertelsen, Fevik 10

Karl Ugland 30

Karl Danielsen 15

O.R. Føreid. Grimstad, 382.20

Eivind Greibrokk, Grimstad 10

Peder Fjære Oslo 125

ved N. N. Fjære 400

Aa. Graver 10

Herman Sørensen, Oslo 100

Kollekt i kirken 26.april 1932 233.39

Ragnvald Jakobsen 20

Karl Hauge 20

E. Norløff, Oslo 25

G. og H. Terland, Grimstad 25

Chr. Boe, Lillesand 100

Jørgen Syvertsen, Fjære 10

A. C. Pharo-Tomlien, London 100

T. Løvås. Kristiansand 25

direktør Helmer.Grimstad 100

A. W. Jensen, Bergen 10

Knut Pedersen, Oslo 10

Karl O. Knutson, Grimstad 50

A. Asdal, Fjære 10

Kr. Egelien, Drammen 50

Tilsammen kr. 2397.59.

Hertil kommer renter fra 1924—1932.

Spesifisert opgave over utgifter vedk. Fjære Historielag:

Prost Bruhjell kr. 650,00

Dr. Grieg: Innledningsskrift 240,00

Arkitekt Sinding-Larsen for reiser og ophold 198,05

Statsarkivet 60,40

Reparasjon av kirken 320,05

Trykningsutgifter 66,57

Porto m. m. 6,80

Skyssutgifter 20,00

= Kr 1591,87

I styret for Fjære Historielag november 1933

K. Lofthus - P. K. Grefstad - Karl Hauge - Karl Ugland

1938: Støtte til Agder historielag?

I mai 1938 behandler Fjære herredsstyre en søknad fra Agder historielag om en støtte på kroner 100.- Ordføreren, Olaf Tønnevold, åpner debatten men å si at han "var tilbøielig til å foreslå at man ikke kunne gi bidrag da Fjære jo hadde sitt eget historielag som måtte støttes." Representanten A. Lindstøl "syntes det gikk smått med den kommunale sognekomites arbeide og at Fjære snart ville gå inn i glemselens slør. Lindstøl mente Agder Historielag gjorde et godt arbeide og når ikke Fjære kunne gjøre noe, så måtte andre overta arbeidet for sognet." Karl Ugland, som var medlem i Fjære historielag, var tilbøyelig til å være enig med Lindstøl. Men han tenkte en støtte på kr 25 kunne passe. Steensohn minnet om strofen "Hva du evner kast av i de nærmeste krav", og ville støtte Fjære historielag.

Karl Ugland beskriver så strategien til det lokale laget: "I Fjære hadde man spesielt tatt sikte på Fjære kirke og boken om Fjære kirke og dette arbeidet var så omfangsrikt at man ikke kunne ta Fjæres historie på samme tid. Men ved det arbeide som var gjort ga bevis for hvor uendelig liten interesse og lite materiell her var ute i bygden når det gjaldt Fjæres historie. Og helt undtagelsesvis kunne man finne noe av historisk interesse på gårdene. De fleste brevsaker var tatt av ilden, eller kastet på dyngen."

Lindstøl sa senere i debatten at han synes arbeidet med kirkens historie var bra, men at sognehistorien lå i det blå. Herredsstyret vedtok - med 14 mot 10 stemmer - å bevilge 25 kroner til Agder historielag. ^[5]

"...formelt og reelt ikke ... noe historielag i Fjære..."

Debatten i Fjære herredsstyret utfordret Fjære historielag til et tilsvar. I Grimstad adressetidende 19/5 1938 skriver formannen, Klemmet Lofthus:

"Hr. redaktør.

Deres avis for torsdag 12. ds. inneholder et referat fra Fjære herredstyres siste møte vedrørende en søknad fra Agder historielag. I ordskiftet er Fjære historielag blandet inn slik at den uinnvidde leser må tro at Fjære historielag, forsømmer sitt arbeid.

I 1935 sendte Dreyers forlag, Stavanger, tilbud til herredene om de ville tinge et lite skrift som skulde inneholde herredets kommunalhistorie fra 1837 til 1937. Herredene fikk skaffe det nødvendige stoff tilveie. Fjære fikk også tilbudet, og før herredstyret tok stilling til spørsmålet, ville det høre hvad vårt historielag sa om det.

Vi behandlet saken i arbeidutvalgets møte 30—12-1935 og rådet til at Fjære abonnerte på skriftet. Man hadde jo allerede en herredsvalgt komite, som skulde skrive det om Fjære som skulde stå i Fylkesboka. Dreyers skrift ville bli noe fyldigere og kunne selges til en billig pris. Kildene der måtte øses av, var jo de samme: herredsarkivet.

Men, samtidig presiserte vi Fjære historielags stilling: «Historielaget er så sterkt bunnet til opgaven, boken om Fjære kirke, at det ikke kan yte pengemidler til «kommunalhistorien». Derimot skal det være oss kjært om vi på annen måte kan være til hjelp.» Siden, har Fjære historielag ingen befatning hatt med denne sak.

Såvidt jeg husker tinget Fjære herredsstyre en del eksemplarer hos Dreyer og valgte, ny komite til å arbeide med saken.

Vi venter jo på Fylkesboken, også får vi forhåpentlig heftet fra Dreyer også en gang.

Med det samme tror jeg det er rett å gjøre oppmerksom, på at vi formelt og reelt ikke har noe historielag i Fjære. Det er Fjære formannskap som i 1924 valgte en komite på 8 medlemmer til å samle penger til et fond som i sin tid skulde brukes til Fjære sogns historie. Og det er den komite som, fremdeles arbeider. Men man har av praktiske grunne latt arbeidet gå under navnet «Fjære historielag». Vi har aldri bedt om og aldri fåt noe bidrag fra herredskassen. Hittil har altså interesserte skaffet midlene. Men det utelukker ikke at der kan komme et — «derefter».

16 mai 1938.
K. Lofthus.

1940: Fjære historielag skal dannes

29. juli 1940 var det stor markering av olsok i Fjære kirke. Etter gudstjeneste med alvorsfylt tale av sogneprest Augland fortsatte festen med bevertning fra kommunelokalet på Vik og siden var bedehuset Betel, der stevnet fortsatte, overfylt. Overlærer Berulvsin talte om kulturens vekst og utvikling. Lærer Klemmet Lofthus fortalte om arbeidet i Fjære historielag fra oppstarten i 1924. Så fortsetter referatet:

"Men det arbeide som nu er påbegynt bør fortsette. Fjæres historie må bli så allsidig belyst som det er råd å få det hele frem i dagens lys. Derfor bør arbeidet komme inn i fastere former ved dannelsen av et Fjære historielag.

Lofthus' tanke vant straks almindelig tilslutning, og efter hans forslag skal den fungerende nevnd forberede arbeidet for et senere konstituerende møte for historielaget.

Lofthus takket også, henvendt til ordfører Tønnevold, Fjære herredsstyre for den forståelse og verdifulle støtte herredsstyret hadde vist nu da boken skulde trykkes.

Ordføreren svarte med en anerkjennende tale for Lofthus, som den interesserte og dyktige mann han hadde vært for Fjære.

Berulvson fremførte et stemningsfullt hyldningsdikt til Lofthus, hvori han gav uttrykk for Lofthus' kjærlighet til sitt livs yrke, skolen, og for hans kjærlighet til den bygd han var blitt så glad i.

Lofthus på sin side takket for den varme som han var blitt møtt med, men når det gjaldt det arbeide som hittil var utført av nevnden, da mente han at vi ikke måtte glemme arkitekt Sinding Larsen, prost Bruhjell og overlærer Berulvson. Disse 3 har hver på sitt område gjort det mulig for oss at vi kunne få boken. Uten deres innsats vilde nok boken fremdeles bare ha vært et ønskemål.

Klemmet Lofthus, formannen i Fjære historielag ble hyllet på dette stevnet. Og hans tanke om å omdanne det kommunale historielagsstyret til et faktisk historielag vant umiddelbart oppslutning. Lofthus stod helt sentralt i dette arbeidet fra 1924 til 1940. Så vet vi at bare ei uke etter at dette ble trykket i lokalavisa, var mange av de samme samlet ved hans grav. Ordføreren sa da at det gav trøst at de hadde fått sagt ham denne takken mens han levde.

Referanser

↑ GAT 13/6/1929
↑ Grimstad adressetidende 30/7/1931
↑ GAT 23/7/1932
↑ Grimstad adressetidende 25/11/1933
↑ Grimstad adressetidende 12/5/1938

[1] GAT 13/6/1929

[2] Grimstad adressetidende 30/7/1931

[3] GAT 23/7/1932

[4] Grimstad adressetidende 25/11/1933

[5] Grimstad adressetidende 12/5/1938

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]