Forside:Kulturminner

Om Kulturminner
Kvam kyrkje i Nord-Fron 2007.
Foto: Anders Einar Hilden
Et kulturminne er i følge kulturminneloven et «[…]spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro og tradisjon til.» Denne definisjonen legges til grunn for den statlige forvaltningen av de materielle kulturminnene som er knyttet til Miljøverndepartementet, herunder Riksantikvaren. I forlengningen av definisjonen har man også kulturmiljøer, det vil si områder som er formet gjennom menneskelig aktivitet.

I 2007 ratifiserte Norge UNESCO-konvensjonen om den immaterielle kulturarven og forpliktet seg dermed til også å arbeide for å ivareta verneansvaret på dette feltet. Målet med konvensjonen er å beskytte muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester, kunnskap og praksis om naturen og universet, og kunnskap om tradisjonelt håndverk. Konvensjonen trådte i kraft i 2006 og er nå tiltrådt av 69 land. Det statlige ansvaret for denne delen av kulturminnevernet ligger i Norge hos Kulturdepartementet som har en egen kulturvernavdeling.   Les mer ...

 
Smakebiter
John Eid: eneste norske krigsgrav på Scartho Road Cemetery i Grimsby.
Foto: Stig Rune Pedersen (2019)

Det gis her en oversikt over kirkegårder og gravlunder i Storbritannia der det finnes norske krigsgraver, altså graver med nordmenn som døde som følge av krigshandlinger under andre verdenskrig (regnet fra 3. september 1939), deres tjenestegjøring eller virke for Norge under andre verdenskrig, som kamphandlinger og forlis, men også ulykker eller sykdom.

Oversikten inkluderer lister over personene som er gravlagt på de ulike stedene. Listen er offisiell, det vil si utarbeidet av norske myndigheter, men det kan selvsagt ikke utelukkes at den har mangler og ikke er komplett. De fleste avdøde nordmenn i tjeneste i utlandet er blitt tilbakeført til landet etter krigen. Denne oversikten dreier seg altså om de som av ulike grunner forble gravlagt der de var, og ikke ble returnert.   Les mer …

«Børøysund» ved kai i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen
(2012)
DS «Børøysund» ble bygd som byggenummer 133 ved Trondhjems Mek. Værksted i 1908 for Trondhjems Lægtercompagni. Fartøyet ble døpt «Odin» og gikk som passasjerbåt i lokalrutefart i Trøndelag, men ble også brukt som slepebåt. Fartøyet ble rekvirert av marinen i 1914 og satt inn i nøytralitetsvernet. I 1923 ble fartøyet solgt til Hjelma & Herdla Dampskibsselskab, omdøpt til «Skjergar» og gikk et par år i passasjertrafikk i Bergensskjærgården. I 1925 ble fartøyet solgt til Vesteraalens Dampskibsselskab, omdøpt til «Børøysund» og satt inn i rutetrafikk i Vesterålen og syd til Svolvær. En periode under andre verdenskrig gikk fartøyet også i rute mellom Svolvær og Røst.   Les mer …

Bautaen av lys stein er kring 1,8 m høg.
Foto: Olve Utne
Gravrøysa med bauta på grensa mellom bnr. 1 og bnr. 240 (utskilt i seinare tid frå bnr. 4) av Leira i Aure kommuneNordmøre ligg på eit høgdedrag rett innom Leirsundet. Røysa, som trulig ligg rett på berget, er ei ovalrøys på kring 10×5 meter med høgd på kring 0,4–0,5 m. Bautaen, som står i midtpartiet, er av lys stein og er kring 1,7 m høg. Gravrøysa har vore overgrodd av tre i fleire tiår.   Les mer …

Starheimsbuda. Kystlaget sin tilhaldsstad.
Kystkulturlaget i Vågsøy er eit kystlag i Vågsøy, Kinn kommune i Nordfjord. Laget vart stifta som eit lag for å fremje kystkultur og kunnskap om trebåtar, og deltok i arrangementa før OL på Lillehammer i 1994. Kystkulturlaget i Vågsøy vart stifta 19. april 1995 som ei vidareføring av Vedvik Båtlag. Laget har som formål å bevare og oppretthalde tradisjoner som er knyttet til sjø og sjøbruk. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN og har om lag 50 medlemmer.   Les mer …

Hovedbygningen fra 1750 tjener i dag som restaurant.
Foto: Gunnar Reppen 2007.

Røkenes Gård kan skrive sin historie så langt tilbake som til folkevandringstida (år 400-600). Gården var i brukt i vikingtida og middelalderen og skal ha vært odelsgård i år 1300. Hovedbygningen, er i trønderstil fra 1750, stabburet noe eldre. Begge bygningene er fredet. Hovedbygningen antas å være oppført av Nils Hansen Rafn. Sakkyndige mener at dette arbeidet er utført av kirkebyggere fra Trøndelag, som var her i forbindelse med reparasjoner av Trondenes kirke. Driftsbygningen ble reist i 1899.

  Les mer …

Håkonshallen, sett fra toppen av Rosenkrantztårnet.
Foto: Kristian Hunskaar (2008)

Håkonshallen i Bergen er en stor steinbygning i tre etasjer som er en del av Bergenhus festning. Den ble reist på 1250-tallet under kong Håkon Håkonssons regjeringstid og var ferdig til bryllupet til Håkons sønn Magnus 11. september 1261. Hallen var den største og staseligste bygningen i kongsgården på Holmen, Norges politiske sentrum på 1200-tallet. Hallen ble trolig bygd for å huse store begivenheter, men den rommet også kongebolig, oppholds- og arbeidsrom samt lagerrom.

Etter at Norge kom i union med Danmark og kongene knapt oppholdt seg i Norge, kom Håkonshallen i forfall. Omkring 1520 var den lagerbygning, og i det påfølgende århundret sto den en periode uten tak. Hallen kunne gått fullstendig til grunne, men ble reddet av at den rundt 1680 ble magasinbygning for Bergenhus festning. Først omkring 1840 ble den «gjenoppdaget» som kongehall.   Les mer …
 
Kategorier for Kulturminner
 
Andre artikler