Gjemnes kommune

Gjemnes er navnet på en bygd og en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. Administrasjonssenteret ligger på Batnfjordsøra, et tettsted innerst i Batnfjorden.

Gjemnes
Reinsfjellet med gården Gjemnes. Foto: Halvard Hatlen
Basisdata
Kommunenummer 1557
Fylke Møre og Romsdal
Kommunesenter Batnfjordsøra
Areal 381.68  km²
Areal land 371.37  km²
Areal vann 10.31  km²
Folketall 2 669 (2023)
Målform nøytral
Nettside Nettside
Gjemnes-Reinsfjellet-norway.jpg
Reinsfjellet med gården Gjemnes.
Foto: Halvard Hatlen

Historikk

Fra 1600-tallet til tidlig på 1800-tallet var Gjemnes tinglag administrasjonssenter. Tinglaget omfattet foruten en stor del av Gjemnes kommune, hele Kristiansund kommune og indre deler av Eide kommune, samt et området vest for Aspøya i Tingvoll. Bygdene Angvik og Flemma var ikke del av Gjemnes tinglag.

Tidlig på (?) 1800-tallet ble Gjemnes tinglag delt inn i mindre områder.

Gjemnes kommune ble ved kommunesammenslåingene 1. januar 1965 slått sammen med den tidligere kommunen Øre og Bergsøya, som var en del av tidligere Tingvoll kommune. Gjemnes hadde like forut for kommunesammenslåingen i 1964 omtrent 700-800 innbyggere. Den nye storkommunen Gjemnes hadde nær 3 000 innbyggere ved sammenslåingen. Kommunen grenser til kommunene Kristiansund, Averøy Hustadvika, Tingvoll og Molde. Nærmeste byer er Kristiansund og Molde.

Geografi

En av bygdene lengst nordvest i kommunen er Gjemnes, med samme navn som kommunen. Her ligger Gjemnes kirke. Som navnet sier ligger bygda på et nes, eller ytterst på Gjemnes-halvøya. På utsiden eller vestsiden ligger bygda Storlandet. Kommunesenteret har ingen kirke og sokner til Øre kirke i Skeisdalen. Torvikbukt, med Høgtun Folkehøgskole og malingsfabrikken Gjøco AS ligger på sør siden av Batnfjorden og grenser til Osmarka i sør. Lengst øst ligger bygdene Flemma og Angvik.

Kommunikasjon

Europavei 39 går gjennom kommunen. Mot sørvest går E39 til Molde, og nordøstover til Kristiansund. I 1992 ble Krifastsambandet åpnet med to store bruer og en undersjøisk tunnel. Bergsøy er knutepunktet i Krifast, herfra går det veier i tre rettninger. Gjemnessundbrua ga øya forbindelse med kommunesenteret. Bergsøysundbrua til Tingvollhalvøya og Freifjordtunnelen til Kristiansund.

Det som omtales som Norges første bussrute, trafikkerte strekningen fra Batnfjorden til Molde fra 1906. Mange av de reisende var på reise mellom østlandet og Møre. Den gang var dette den raskeste måten å reise fra hovedstaden Kristiania, til amtshovedstaden Molde. Den nye bilruta inngikk i et system med jernbane gjennom Østerdalen til Trondheim, derfra med dampskip via Kristiansund til Batnfjordsøra og rutebil over Fursetfjellet, til Molde. Tidligere hadde det vært mulighet for hesteskyss over Fursetfjellet. Bussruten var et framskritt fordi passasjerer som ønsket å unngå den værharde Hustadvika, kunne ta dette stykket av reisen over land. Den første rutebilen, en franskprodusert UNIC, med karosseri påbygg fra Norge, er bevart på Romsdalsmuseet.

Kilder og litteratur