Gravskrifter og gravminnedekor
Gravskrifter, det vil si innskrifter på gravminner, har variert mye gjennom tida. De kan strekke seg fra det aller enkleste – avdødes initialer – til lange minneskrifter. Både tidas mote, avdødes og pårørendes personlige preferanser og økonomiske hensyn er faktorer som kan avgjøre hvor omfattende en gravskrift er. Hensikten med denne artikkelen er å samle og forklare noen vanlige typer gravskrifter.
Gravminnedekor vil ofte bare være rent dekorativ, men mange symboler er meningsbærende, og kan regnes som en del av gravskriftet. Riktig forståelse av symbolene vil ofte være avhengig av at man vet noe om de involverte personene; et kors kan være et symbol for at avdøde var troende, men det kan også være valgt blant standardsymboler i steinhoggeriets katalog. Man må derfor være forsiktig med å lese for mye inn i symboler og sitater.
Tekst
Vanlige ord
Ord om savn eller takknemlighet er svært vanlige. Noen av de man ser oftest er «Dypt savnet», «Takk for alt» og «Fred».
Nært knytta til dette er «Hvil i fred». En kan også finne den latinske varianten «Requiescat in pace», ofte forkorta «RIP». Dette er spesielt vanlig blant katolikker, men også andre bruker det.
På eldre gravsteiner finner man svært ofte innledningsord over navnet, gjerne «Her hviler» eller den lengre varianten «Herunder hviler Støvet af».
Innledningsordene «Herunder hvilet Støvet af» på treplate ved Gløshaug kyrkje.Foto: Olve Utne (2011).
Den tradisjonelle gravskriften «Fred», som her på en fredsaktivists gravminne nok har en dobbelt betydning.Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
Fred med dit støv; påskrift på eldre gravminne på Vår Frelsers gravlund.
Hjertelig takk på eldre gravminne på Tønsberg gamle kirkegård
Hvil i fred på eldre gravminne på Vår Frelsers gravlund.
RIP, på Vår Frelsers gravlund.
Savnet av deg er tungt å bære, på Vår Frelsers gravlund.
Personlige hyllester
Særlig på eldre gravminner er det vanlig med personlige hyllester. På et av de eldste bevarte gravminnene på Vår Frelsers gravlund i Oslo finner vi teksten «Hun var: En ædel Qvinde, en kiærlig Datter, en trofast Huustroe, en öm Moder».
Gravskrift med personlig hyllest på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Jødisk grav med davidsstjerne, tekst på både hebraisk og norsk og en personlig hyllest. Østre gravlund i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Utradisjonell hyllest på Vestre gravlund i Oslo: Morsom til det siste
Tro, kjærlighet, omsorg i liv og gjerning, på Vestre gravlund i Oslo.
Gravminnetekst med hyllest til mor og far, Vestre gravlund i Oslo.
Med et kvad blir denne mannen minnet på Åmotsdal kyrkjegard i Seljord:
Han laga klokkor - fine ur.
Han bygde kyrkjor, stovor, bur.
Han smida sylv for mang ei brur
- ein sermerkt, evnerik natur.Foto: Siri Johannessen (2016).
På Haslum kirkegård i Bærum: Du gjorde alltid det beste. Hadde omsorg helt til det siste.Foto: Siri Johannessen (2016).
På Vår Frelsers gravlund i Oslo: Mild i Form, stærk i Sag.
Ikke som noen andre; på Jahn Teigens gravminne.
"Vis og god", gravskrift fra Vår Frelsers gravlund.
Gravskrift på Norderhov kirkegård for kirkesanger og skolelærer.
Gravskrift, Gamle Aker kirkegård; I ditt hjerte var det sju himler og heim.
For livets glade gutt går solen aldri ned. Gravskrift fra Vestre gravlund.
Gravskrift; Du var en trofast tolk for småkårsfolk, Haslum kirkegård.
Minneskrifter / dedikasjoner
En spesiell type gravminner er de som er reist av andre enn avdødes familie som en hyllest, og som dermed fungerer både som et gravminne og som et offentlig minnesmerke. Innskriftene forteller gjerne at de er reist av venner, av en forening eller av sambygdinger. Slike minneskrifter er et tydelig tegn på at det dreier seg om en person som har blitt satt pris på, om ikke av hele bygdefolket så i hvert fall av en krets som ønska at det skulle være noe mer enn en vanlig gravstein.
Gravminnet til Carl Gotaas (1870–1939) på Egge kirkegård, reist 1950 av sangere og musikere i Steinkjer.Foto: Morten Stene (2009).
Gravminnet til Adolf Bredo Stabell (1807–1865) på Vår Frelsers kirkegård i Oslo, med innskriften «Venner reiste ham dette Minde».Foto: Stig Rune Pedersen
Gravminnet til Johan Peter Tønne (1863–1918), med innskriften «Reist av avholdsfolk i Trondhjem og Sør-Trøndelag. Takk for trofast virke».Foto: Ukjent (1990-åra).
Minnesteinen over Ola L. Bergfall på Aure kyrkjegard, med innskrifta «Kjærleik i gjerning og sanning. Trufast mot merket», er reist av Aure Fråhaldslag.Foto: Kenneth Kiplesund
Gravminnet til Ole Lundberg (1860–1936) i Tromsdalen med innskrifta «I den store morgenrøde samles venn med venn. I det store vennemøte skal vi sees igjen». Reist av Avholdslaget Ramfløy med takk for alt.Foto: Gerd Karen Rognstad (2007).
Gravskriften Reist af venner og elever, Bernhard Getz' gravminne, Vestre Aker kirkegård.Foto: Stig Rune Pedersen
Baksiden av Ivar Aasens gravminne på Vår Frelsers gravlund; Det norske folket sette denne steinen.Foto: Stig Rune Pedersen
Portretter
Portretter er nært beslekta med personlige hyllester i tekstform. Kostnaden for slikt er nokså høy, enten de er hogd i stein eller støpt i bronse. I mange tilfeller har familien greit kunnet bære den kostnaden, men mange gravminneportretter er gitt av lokalsamfunnet, en forening eller andre som ønsker å uttrykke takknemlighet. En vil derfor ikke så rent sjelden finne en innskrift av typen «Reist av ...» på gravminner med portretter, noe som gir minnet karakter av å være ikke bare en gravmarkør, men også et offentlig minnesmerke.
- Gravminne over Alfred Bredo Stabell, d. 1865, Vår Frelsers gravlund i Oslo. Legg merke til portrettet kombinert med teksten «Venner reiste ham dette Minde».Foto: Stig Rune Pedersen
Dobbeltportrett på gravminnet over Olaus Andreas Grøndahl (d. 1923) og Agathe Backer Grøndahl (d. 1907), Vår Frelsers gravlund i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Portretter av myntgravør Throndsen (d. 1932) og frue, Kongsberg nye kirkegård. Throndsen lagde selv en rekke slike portretter og medaljer gjennom karrieren.Foto: Stig Rune Pedersen
Portrett av skuespiller Alfred Maurstad på hans gravminne på Vestre gravlund i Oslo, død i 1967.Foto: Stig Rune Pedersen
Portettrelieff i bronse på naturstein, ingeniør Arne Krogvik (død 1952), reist av kolleger ved Jøtul, Gamlebyen gravlund i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Portrett i bronse på gravminne, sivilingeniør og næringslivsmann Halvor Emil Heyerdahl, Vestre gravlund i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Gravminne med byste: Statsråd Christopher Knudsen på Bragernes kirkegård i Drammen.Foto: Stig Rune Pedersen
Portrettmedaljong i bronse, maleren Hans Gude og kona, Vår Frelsers gravlund.Foto: Stig Rune Pedersen
Portrett i bronse av arkitekt Ole Sverre på graven hans på Vestre gravlund i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Bibelord og andre religiøse tekster
Bibelord er svært vanlige. En kan ikke uten videre slutte at avdøde var spesielt religiøs, eller at de pårørende var/er det, for mange finner i en vanskelig situasjon trøst i Bibelen selv om de ellers i liten grad er aktive kristne.
En finner også ofte andre kristne tekster, gjerne henta fra hymner eller andaktstekster.
Bibelordet «størst av alt er kjærligheten», fra 1. korinterbrev. Vestre gravlund i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Sitat fra salmen Kjærlighet er lysets kilde med tekst av Grundtvig (1853), Vår Frelsers gravlund.Foto: Stig Rune Pedersen
Den som kommr til meg, skal jeg ingenlunde støte ut (Joh. 6.37), Tønsberg gamle kirkegård
Gravskrift Borte fra legemet - hjemme hos herren (2. kor. 5,8), Vestre gravlund i Oslo.
Gravskrift Salige er de rene av hjertet ti de skal se Gud (Matteus 5.8.)
Eldre gravminne med henvisning til tre bibelsteder, Nordstrand kirkegård i Oslo.
Credo, sum på gravminne på Vestre gravlund i Oslo.
Salige er de døde som i Herren dør (Joh. Åp. 14:13), Vestre Aker kirkegård.
Hvor jeg er skal min tjener være (Johs. 12.26), Vestre gravlund i Oslo.
Og I skal kjende Sandheden. Fra Johannnes 8.32 på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Fyndord, ordtak og ikke-religiøse tekster
Fyndord, ordtak og sitater fra verdslige tekster forekommer også. Tidligere var det ikke uvanlig med lange tekster av oppbyggende karakter, som den som ble satt på sokneprest Søren Georg Abels gravminne av hans etterfølger: «Stands Vandrer! hvo du er, lad denne Grav dig minde, At tidt blev Lykkens Smil omvendt til Graad. Skjønt livet monne blidt som sol oprinde, Blev Suk og Taarer dog dets sidste Lod!»[1]
Følg kaldet på gravminne på Vestre Aker kirkegård i Oslo, trolig en referanse til Wergelands dikt med den tittelen.
Sangtittel fra Beatles som påskrift på musikkjournalists gravminne på Vår Frelsers gravlund.
Særegen gravskrift, Vestre Aker kirkegård: Her har jeg havnet.
Forever blowing bubbles fra en amerikansk sang fra 1918, mest kjent som klubbsangen til fotballklubben West Ham.
Vi samles igjen! Gravskrift på Vår Frelsers gravlund.
Yrkesbetegnelser
Bruken av yrkesbetegnelser på gravminner ser ut til å variere fra et sted til et annet. På noen kirkegårder vil en svært stor andel av gravene ha en yrkesbetegnelse, mens det andre steder bare er noen få som har det. Man kan også finne titler som ordfører. Blant de yrkesbetegnelsene som særlig ofte brukes på gravsteiner kan nevnes gårdbruker, lensmann, prest og lærer, men alle slags yrker kan opptre.
Å oppgi yrke på gravminnet er mindre vanlig i dag enn det var tidligere, men det er på ingen måte uvanlig.
Hvalskytter, Borre kirkegård.
Bundtmager, Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Stensliper, Tønsberg gamle kirkegård.
Seterbudeie, Uvdal kirkegård.
Båtbygger, Tønsberg gamle kirkegård
Sadelmaker, Tønsberg gamle kirkegård
Skuespiller og skuespillerinne, Vestre gravlund i Oslo.
General, Krist kirkegård i Oslo.
Myntmester, Seminarkirkegården i Kongsberg.
Myntarbeider, Kongsberg nye kirkegård
Sølvverksarbeider, Kongsberg nye kirkegård
Stiger, Kongsberg nye kirkegård
Yrkesbetegnelser for begge ektefeller; overretssakfører og fabrikkinspektør, Vår Frelsers gravlund.
Generalfelttøymester, Vestre gravlund i Oslo.
Norges første riksantikvar Schirmer med tittelen på høykant på baksiden av gravminnet, Gamle Aker kirkegård.
Misjonær, Vestre gravlund, Oslo.
Hvalfangstbestyrer, Tønsberg gamle kirkegård.
Kinomatografbestyrer, Varteig kirkegård.
Aktiemægler, Vår Frelsers gravlund.
Gravminne i Oslo med tittelen Possementmaker.
Kobber- og blikkenslagermester, Vår Frelsers gravlund.
Krigsseiler, Grefsen kirkegård.
Ikke yrkestittel, men betegnelse på person: Norskamerikaner, Veggli kirkegård.
En statsråds hustru; Statsraadinde.
Biografiske opplysninger
Biografiske opplysninger kan strekke seg ut over yrke. Særlig er det vanlig å finne opplysninger om ekteskap og barn, men man kan også finne omtale av noe man ønsker å minnes personen for. Innsatser for lokalsamfunnet som har gått utafor personens yrke er ikke uvanlige.
Opplysninger om ekteskap og barn på gravminne på Gamlebyen gravlund i Oslo.
Meningsbærende symboler
Kors
Kors er et av de vanligste symbolene på gravminner. Ikke bare kan de være avbilda, selve gravminnet kan også være forma som et kors. Som nevnt i innledninga kan det være vanskelig å avgjøre om dette forteller noe om personen eller om det er valgt som et standardsymbol.
Korsforma gravminne, variant av keltisk kors. Vår Frelsers gravlund i Oslo, 1970-åra.Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
Støpejernskors, Hærland kirkegård, trolig 1800-tallet.Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
Kors i relieff. Lokknes kirkegård.Foto: Astrid Grendstad (2012).
Enkelt innhogd kors, Grefsen kirkegård.Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
Kors på toppen av eldre gravminne, Vår Frelsers gravlund.
Ortodoks kors på gravminne på Vestre Aker kirkegård.
Andre kristne symboler
Enkelte kristne symboler vil også kunne tolkes på andre måter. Det gjelder for eksempel en båt eller en rose (se nedefor).
Avbildninger av Jesus forekommer ofte, så også engler. «Den sørgende engel» var lenge et standardmotiv, og brukes fortsatt nokså ofte.
En due er et symbol for Den hellige ånd. Dersom dua har en olivengren i nebbet er det et symbol for fred, og brukes også utafor den kristne sfære. Lammet (Guds lam) er et symbol for Kristus, som ble ofret til frelse for verden. Også kristogrammer som chi rho og evighetssymboler som alfa-omega er benyttet som kristne symboler på gravminner.
Sørgende engel, Vestre gravlund i Oslo.
Sørgende engel i barneskikkelse, Vestre gravlund i Oslo.
Symbolet chi rho på gravminne på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Symbolene chi rho og alfa-omega sammen på gravminne på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Kristus-figur på gravminne på Vestre gravlund i Oslo.
Lammet som symbol på Kristus, Nordstrand kirkegård.
Framstilling av den lokale kirken som pryd på gravminne, Grorud kirkegård.
Håndtrykk på eldre gravminne, Vestre Aker kirkegård, symbol for kjærlighet og gjenforening.
Ikke-kristne symboler for tro eller livssyn
Jødiske gravminner
Jøder vil ofte ha en davidsstjerne på gravsteinen. Et alternativ er en menorah, en sjuarma lysestake. En kan også finne andre jødiske symboler, som to utstrakte hender (velsignelse) eller et øsekar (Levis stamme).
Det er ikke uvanlig med hebraisk innskrift på jødiske gravminner, enten bare dette eller i kombinasjon med et annet språk.
Fordi jøder av religiøse grunner ikke sletter gravsteiner, vil jødiske gravlunder gjerne ha en høyere andel gamle gravminner bevart enn det man finner de fleste andre steder i Norge.
1885. Den ene av de to første jødiske gravene i Oslo, over barnet Elsa Sarah Prager. Dette enkle gravminnet har ingen grafiske symboler, bare en enkel tekst på norsk.Foto: Olve Utne
2011. Jødisk grav med davidsstjerne, tekst på både hebraisk og norsk og en personlig hyllest. Østre gravlund i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
.jpg)
Islamske gravminner
Muslimer har ofte en halvmåne som symbol.
Andre religioner og livssyn
Human-Etisk Forbunds logo er gjengitt på en del gravsteiner.
Symboler for døden
Symboler for døden oppfattes av de fleste i dag som makabre og upassende på gravminner, men de var tidligere vanlige. Slike «memento mori» skulle tjene til å minne de som så gravminnet på at de også var dødelige.
Urne med dødninghode på Eidsvoll kirkegård, tidlig 1800-tall.
Timeglasset er et mindre direkte dødssymbol, som viser til tidens gang - og dermed den uunngåelige slutten på livet. Andreas Lauritz Thune (1848–1920), Vestre gravlund i Oslo, 1920-åra.
Timeglass på eldre gravminne på Vår Frelsers gravlund.
Timeglass med vinger, Vestre gravlund i Oslo.
Dødssymbolet Dødens genius, engelskikkelse med omvendt tent fakkel, som dekor på eldre gravminne på Vår Frelsers gravlund, sent 1800-tall.
Dødens genius som figur på gravminne på Østre gravlund i Oslo, 1950-tallet.
Kryssede fakler med flammene ned, sørgesymbol / dødssymbol, eldre gravminne på Gamle Aker kirkegård.
Kryssede fakler med flammene ned, sørgesymbol / dødssymbol, eldre gravminne på Vår Frelsers gravlund.
Variant av kryssede fakler med flammene ned, Borre kirkegård i Vestfold.
Gravmedaljongen Natten som dødssymbol, Vestre Aker kirkegård.
Gravmedaljongen Dagen, motstykket til Natten, brukes også som gravminnedekor.
Den brutte søyle, symbol på avbrutt liv, Vår Frelsers gravlund.
Urne (uten aske) brukt som gravminnedekor, Vår Frelsers gravlund.
Såkalt tårekrukke, kjent fra antikken, brukt som symbol på sorg, her fra eldre gravminne på Vestre Aker kirkegård.
Eldre gravminne fra Norderhov kirkegård med tre ulike symboltyper: tårekrukke (sorg), oljelampe (udødelighet), sommerfugl (gjenfødelse).
Blomster
Blomster er oftest nøytral dekor, men de kan også være meningsbærende. En rose kan være et kristent symbol, både for Jesus og Jomfru Maria. Den kan også være et symbol for Arbeiderpartiet eller arbeiderbevegelsen generelt.
Blomster kan også være et yrkessymbol (se nedenfor) for en gartner, eller den kan være et symbol for personens kjærlighet til blomster eller hagebruk.
Blomstermotiv på gravminne på Steinsskogen gravlund i Bærum.
Blomst på ambassadørs gravminne, Ris kirkegård i Oslo.
Blomst som dekorasjon på eldre gravminne, Vestre gravlund i Oslo.
Båt eller anker
Skipsmotiv på gravminnet til skipsreder (d. 1968), Vestre gravlund i Oslo.
Skipsmotiv på gravminnet til sjøoffiser, Gjervåg gravlund, Tjøme.
Seilskue som motiv på skipsreders gravminne (d. 1932), Vår Frelsers gravlund.
Anker på gravminne på Ullern kirkegård.
Anker i metall påsatt gravminne på Vår Frelsers gravlund.
En båt eller et skip er et symbol som kan ha to hovedbetydninger: Enten symboliserer den avdødes yrke (fisker, skipper, los eller lignende), eller det er et kristent symbol. Båten som et symbol på kristenheten, og spesielt som et symbol på enhet mellom alle kristne uavhengig av kirkesamfunn, er kjent fra oldtida. I de fleste tilfeller vil båten være et yrkessymbol, men den kan også dukke opp kristent symbol, eller den kan ha dobbelt betydning.
Et anker har den samme dobbeltheten. I kristendommen er ankeret et symbol for håp. Dersom det er kombinert med et hjerte og et kors dreier det seg om det kristne symbolet for tro, håp og kjærlighet, knytta til Pauli ord i 1. korinterbrev. Men ankeret kan også være et symbol på et liv på sjøen, eller det kan ha dobbelt betydning.
Sommerfugl
Sommerfugler ble tidligere ofte brukt som symbol på gramvinner. Særlig ofte finner vi dem på støpejernskors, men de dukker også opp på andre gravminner. Sommerfuglens livssyklus, der puppen tilsynelatende dør og gjenoppstår som sommerfugl, brukes her som bilde på den kristne tanken om gjenoppstandelse.
Sommerfugl på kors. Vår Frelsers gravlund i Oslo, omkr. 1829.
Sommerfugl som dekor på eldre gravminne, Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Sommerfugl på gravminne på Borre kirkegård.
Yrkesredskap og lignende
Redskap av forskjellig slag er ofte brukt for å angi hvilket yrke avdøde hadde. I noen tilfeller finner vi også andre motiv som står som symbol for avdødes yrke, for eksempel et fyrtårn for en fyrvokter. Båt eller anker inngår også i denne typen symboler, men som nevnt over kan de ha andre betydninger også.
Også fritidssysler kan bli angitt med symboler, for eksempel en fugl for en hobbyornitolog eller blomster for en ivrig hagebruker.
På gravminner over barn er det ofte brukt symboler knytta til barndommen, for eksempel en kosebamse eller et annet leketøy.
Silhouetten av Åmotsdal kyrkje øverst på byggmesterens, Jarand Aasmundson Rønjom, gravminne. Åmotsdal kyrkje i Seljord.Foto: Siri Johannessen (2016).
Fotball i bronse på en fotballspillers grav, Vestre Aker kirkegård i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Palett på en kunstmalers grav, Borre kirkegård.Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
Fru Justitia som symbol på en jurists gravminne, Seminarkirkegården i Kongsberg.Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
Motiv med PC på IT-gründers gravminne på Vestre gravlund i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Trompet på jazzmusikers gravminne på Vestre gravlund i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Cymbal på jazztrommeslagers gravminne på Vestre gravlund i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Murerskje på grav på Gamle Aker kirkegård i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Fiolin som dekorasjon på kapellmesters grav, Haslum kirkegård.Foto: Stig Rune Pedersen
Bikube, sannsynligvis symbol på vedkommendes flid og flittighet, som biene, i liv og virke. Fra eldre gravminne ved Vår Frelsers gravlund.Foto: Stig Rune Pedersen
Politiske symboler
Politiske symboler forekommer noen ganger. Et spesielt eksempel i Norge er et gravminne på Gamle Aker kirkegård, der man finner to kommunistiske symboler: En rød, femtakka stjerne over navnet og hammer og sigd under. Steinen ble satt opp i 1997 på grava til Bernt Holtsmark, etter å ha fått tillatelse fra bispedømmerådet. Det kom i ettertid klager, og det er tvilsomt om så kraftfulle symboler vil bli godtatt igjen, fordi de kan virke støtende på andre.
En rose kan være et symbol for Arbeiderpartiet eller for arbeiderbevegelsen generelt.
En due kan være et symbol for fred, spesielt hvis den har en olivengren i nebbet. Dua kan også være et kristent symbol for Den hellige ånd.
Gravminne med kommunistiske symboler, Gamle Aker kirkegård.Foto: Chris Nyborg (2014).- Due med olivengren, på en fredsaktivists gravminne.Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
Foreningers symboler og logoer
Blant de mest brukte symbolene i denne gruppa er frimurernes symboler, spesielt passer og vinkelhake. En kan også finne symboler og logoer knytta til andre organisasjoner, som for eksempel Odd Fellow Ordenen og Speiderbevegelsen. Se også forrige avsnitt, der symboler for politiske organisasjoner er dekka.
Frimurernes merke på gravminne, Vestre gravlund, Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Blindeforbundets merke på generalsekretærs gravminne, Vestre gravlund, Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Speidersymbolet på speiderleders gravminne, Vestre gravlund, Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Kunstnerforenings logo på gravminnet til forfatter og globetrotter, Vår Frelsers gravlund, Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Krigsgraver
Krigsgraver følger gjerne egne regler for tekst og symbol. Dette kan variere mellom de ulike landene.
Tyske krigsgraver er gjerne svært enkle, spesielt de fra andre verdenskrig. Normalt står det bare navn, grad og datoer på en korsforma stein.
Britiske krigsgraver har ofte et symbol for våpengrenen øverst, og kan også ha våpengrenens motto eller et personlig motto. Det kan også være et kors, eller for jødiske soldater en davidsstjerne. Deretter følger navn, grad og datoer, og det er ikke uvanlig at omstendighetene rundt dødsfallet er angitt noe nærmere. For ukjente står standardteksten «Known unto God» nederst. Den ble laget av dikteren Rudyard Kipling, som selv opplevde at en sønn forsvant på slagmarka under første verdenskrig.
Noen gravskrifter skiller seg ut som unike, eller i det minste så spesielle at de faller utafor alle vanlige kategorier. Et kjent eksempel på dette er gravminnet på Prestbakke kirkegård i Halden kommune over en soldat som falt i kamp i 1808: «En Man av Norges tapra Här / Har uti Striden nedlagt Glafwen[2] / Han utav Svenskar skuten är / Och utav Svenskarne begrafven».
Norske soldater som har falt i strid etter andre verdenskrig har blitt gravlagt privat, men kan ha gravskrift og symboler som forteller at det er en krigsgrav. Også de som falt under andre verdenskrig er stort sett gravlagt privat, ettersom det ikke ble tillatt av okkupasjonsmyndighetene at de fikk militære begravelser. De som ble henretta av okkupasjonsmyndighetene ble i flere tilfeller lagt i fellesgrav, hvor det er satt opp gravminne etter krigen.
Krigsgrav med gravskrift på verseform, Prestbakke kirke i Halden kommune.Foto: Siri Johannessen (2010).
Gravminne over fallen soldat, med norske flagg, bilde av avdøde og avbildning av Forsvarets medalje for falne, samt en gravskrift som forteller at han falt i tjeneste. Balke kirkegård på Østre Toten.Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
Tysk krigsgrav på Alfaset gravlund i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen (2021).
Fotnoter
Litteratur og kilder
- Gustavsson, Anders: Gravstenar i Norge och Sverige som symboler för känslor, tanker och idéer i vår egen tid. Utg. Novus forlag. Oslo. 2003.
- Masdalen, Kjell-Olav: «Storhet, forfall og tragedie» i Årbok 2002.Utg. Søndeled og Risør historielag. 2002.
- Rødner, Harry: «Død og sorg: Jødiske kulturminner i Norge» i Fortidsminneforeningen: Årbok 2014: Dødens kulturminner. Oslo. 2014.