lokalhistoriewiki.no

Gunstein Anderson (1860-1926)

Gunstein Anderson var lærer, kirkesanger, skoleinspektør og lokalpolitiker og levde fra 1860 til 1926. Han var født i Oddernes kommune ved Kristiansand, men arbeidet det meste av sitt voksne liv som lærer i Hokksund på Øvre Eiker, der han også var en sentral person i arbeiderbevegelsen og i kommunepolitikken. Han var medlem av herredsstyret sammenhengende fra 1902 til 1921, og han var ordfører i Øvre Eiker kommune fra 1917 til 1919, og han spilte en sentral rolle i Buskerud Arbeiderparti. Fra 1921 og fram til han døde i 1926 var han skoleinspektør i Akershus fylke.

Gunstein Anderson ( MG 6717 - EA 15).jpg

Familiebakgrunn og oppvekst

Gunstein Anderson ble født den 6. november 1860. Han var sønn av Anders Andersen og Ingeborg Gunsteinsdatter, som eide og drev gården Ytre Mosby i Oddernes.[1] Han utdannet seg som lærer, og etter å ha avlagt eksamen i 1880, arbeidet han to år ved folkeskolen i Kristiansand og deretter et halvt år i Mandal. I 1883 ble han ansatt som folkeskolelærer i Øvre Eiker kommune, med Haugsund almueskole som arbeidssted og bosted.[2]

Ekteskap og familie

Anderson giftet seg den 11. august 1891 med enken Julie Fredrikke Halvorsen, som også var lærerinne ved Haugsund skole. Fra det første ekteskapet hadde hun to døtre, som begge tok navnet Anderson:

  • Gudrun Anderson, født 1883.
  • Borghild Anderson, født 1885, gift med Hermund Refsdal.

Begge er oppført som i folketellingen 1900 og folketellingen 1910 som døtre av Gunstein Anderson. Dessuten fikk han og Fredrikke selv to sønner:

  • Arne Clausen Anderson, født 1892. Han ble lektor og bestyrer ved Den Tordenskjoldske skole i Holmestrand.[3]
  • Gunstein Anderson, født 1901 og død 1921.

Kort etter at de giftet seg ble Gunstein Anderson overført til Milestein skole like utenfor Hokksund, og familien bosatte seg da på eiendommen Skogheim, som lå rett ved denne skolen. [4]

Lærer og kirkesanger

Etter nesten et tiår som «andenlærer» ved Haugsund skole fikk Anderson stillingen som lærer ved Milestein skole, som omfattet tettbebyggelsen på Sundbakken og landdistriktet rundt.[5] Med denne lærerposten fulgte også stilingen som kirkesanger ved Haug kirke, og i de neste 30 årene hadde Anderson sitt arbeid i kirken og i skolestua på Milstein.

I tillegg hadde han flere andre verv, blant annet som lærernes representant i skolestyret, og han var kursbestyrer for lærerkursene for folkeskolelærere i Kristiania stift. I 1894 var han med og startet Øvre Ekers lærerforening. Dessuten var han sterkt engasjert i avholdssaken, blant annet som formann for Ungdomslaget St. Olav, og innenfor arbeiderbevegelsen var han en av dem som ivrigst argumenterte for totalavhold.[6]

Politisk virke

Alt som ganske ung ble Gunstein Anderson kjent som en overbevist Venstremann, og etter at han kom til Eiker ble han raskt en sentral person i Hougsund Arbeiderforening, som startet i 1884. Våren 1888 var han en av drivkreftene bak stiftelsen av Buskerud Amtsarbeiderforening, med et radikalt program som blant annet omfattet allmenn stemmerett, direkte valg, fri på valgdagen og progressiv beskatning.[7] Sammen med Anders Jensen var han samme år Hougsund Arbeiderforenings utsending til Det Fjerde Norske Arbeidermøde på Hamar,[8] og i august samme år var han en av utsendingene fra De forenede norske Arbeidersamfund til Den andre skandinaviske arbeiderkongress i København.[9]

Sammen med Torgeir Vraa og Christopher Hornsrud nevnes Anderson som en av drivkreftene bak Amtsarbeiderforenings innmelding i Det Norske Arbeiderparti i 1892, og de tre var også svært sentrale i utformingen av partiets linje i jordbrukspolitikken.[10] Gunstein Anderson nevnes i flere sammenhenger som en av Hornsruds viktigste støttespillere, og sammen med Torgeir Vraa fikk han i gang avisa Fremtiden, der han var formann i bladstyret fra 1906 til 1915.[11]

På lokalplanet var han alt i 1892 med og startet Eker Socialdemokratiske Forening, men også i kommunepolitikken var det arbeiderforeningen i Hokksund som ble den sentrale organisasjonen, etter at den i 1894 hadde brutt med Venstre og gått inn i Arbeiderpartiet og begynte å stille liste ved kommunevalgene. I 1901 ble Gunstein Anderson valgt inn i Øvre Eikers kommunestyre, der han satt til 1918.

Som kommunepolitiker var Anderson talsmann for en mer aktiv skole- og sosialpolitikk, men han var også en brobygger til de sentrumsorienterte på den borgerlige siden, og etter valget i 1916 ble han valgt til Arbeiderpartiets første ordfører på Øvre Eiker, med støtte fra Venstres to representanter fra Haug sogn.

Mange reformer ble gjennomført i løpet av Andersons tre år som ordfører. Grunnlaget ble lagt for en kommunal helsetjeneste, med ansettelsen av en distriktslege og opprettelse av fem sykepleierstillinger, og Øvre Eiker fikk gratis skoletannpleie, som den aller første landkommune i Norge. Lærerlønningene ble økt, og det ble innført alderspensjon for kommuneansatte, samtidig som det ble satt i gang med bygging av nye skolestuer flere steder, og det ble innført fritt skolemateriell i folkeskolen.[12]

Gunstein Anderson tok imidlertid skarpt avstand fra den radikaliseringen av Arbeiderpartiet som fant sted i denne perioden. Ved stortingsvalget i 1918 stilte han som partiets kandidat i Numedal krets - noe han også hadde vært i 1906.[13] Han ble imidlertid ikke valgt, og ved kommunevalget i 1919 fikk han ikke fornyet tillit som ordførerkandidat. Isteden ble han og andre partiveteraner stemplet som «høiresocialister» av de radikale. Dette må ha vært bakgrunnen for at han søkte seg vekk og at han flyttet fra Eiker i 1921.

Anderson var kjent som en god politisk debattant, taler og skribent. Han var mye brukt som foredragsholder, og han var flittig bidragsyter til aviser og tidsskrifter. Ved siden av avholdssaken var opplysningsarbeidet innenfor arbeiderbevegelsen en av hans hjertesaker, og han nevnes blant pionérene på dette området.[14]

Etter sin død ble Anderson omtalt som en av pioneren i den norske arbeiderbevegelsen, og han ble hyllet av størstedelen av arbeiderpressen, som nå hadde brutt med kommunismen. Han fikk imidlertid også svært positiv omtale av mange politiske motstandere, deriblant Mimmi Swensen, som hadde representert Høyre i herredsstyret,[15] og skoleinspektør Sven Svensen, som hadde vært stortingsrepresentant for Høyre. Sistnevnte skrev: «Gunstein Anderson var en mann som alltid øynet idealet bak sitt virke, i skole og politikk og som privatmann. Han stod oppe i saa meget, men var så velsignet fri for alt strebervesen. For ham gjaldt det alltid sak, og ikke egen person. Men på samme tid var det også noe tragisk ved hans livsskjebne. Hans rike evner og store kunnskaper, hans lag til å greie ut en sak og legge den fram med tankens klarhet og overbevisningens styrke kunne ha båret fram til de mest fremskutte stillinger. Men gang på gang ble han stanset. Det hang sammen med hans ærlighet, det at han alltid satte de indre verdier over den ytre stilling, at han ikke kunne gå på akkord.»[16]

Skoleinspektør

Fra 1. januar 1921 var Gunstein Anderson ansatt som skoleinspektør i Akershus fylke. Han bosatte seg først i Fetsund, men flyttet deretter til Drammen, der han bodde de siste årene av sitt liv. Han var fortsatt aktiv i samfunnsdebatten, men først og fremst når det gjaldt skolespørsmål. Han var ikke lenger aktiv i partipolitikken.

Også personlig møtte Gunstein Anderson mye motgang i løpet av de siste leveårene. Den yngste sønnen, Gunstein døde høsten 1921 bare 20 år gammel og ble gravlagt på Eiker, der han hadde vokst opp.[17] Fem år ble han enkemann, da Julie Fredrikke døde og ble gravlagt sammen med sønnen.[18] Selv døde Gunstein Anderson i Drammen bare litt over en måned etter sin kone, den 23. november i 1926. Han ble også gravlagt på familiegravstedet ved Haug kirke på Øvre Eiker.[19]

Referanser

  1. ↑ Folketellingen 1865. Oddernes prestegjeld - krets 64, liste 43: Yddre Mosby
  2. ↑ Folketellingen 1891. Øvre Eker herred - krets 13, liste 71
  3. ↑ Studentene fra 1911: biografiske opplysninger samlet til 25-årsjkubileet i 1936
  4. ↑ Folketellingen 1900. Øvre Eker herred - krets 6, liste 28
  5. ↑ Norsk Skoletidende 1892, s.826
  6. ↑ Per Fuglum: Kampen om alkoholen i Norge 1816-1914, s.501
  7. ↑ Koht 1937, s.91
  8. ↑ Forhandlinger ved Det Fjerde Norske Arbeidermæøde, afholdt paa Hamar 8de - 12te Juli 1888
  9. ↑ Koht 1937, s.97
  10. ↑ Koht 1937, s.146 og s.238ff
  11. ↑ Petter Larsen: Vi treffes i Fremtiden : gjennom 75 år. Utg.1980
  12. ↑ Ek, s.75ff
  13. ↑ Wilhelmsen, s.61 og s.88
  14. ↑ Rolf Gerhardsen: Folkelig kulturarbeid: det frivillige opplysningsarbeidet i Norge, s.153. Utg.1959 og Harald Berntsen: Fagorganisasjonens høyskole : Sørmarka 1939-1989. Utg.1989
  15. ↑ Buskeruds Blad 26/11-1926
  16. ↑ Norsk Skoletidende 1926, s.687
  17. ↑ Slekt og data. Gravminnebasen: Gunstein Anderson
  18. ↑ Slekt og data. Gravminnebasen: Julie Fredrikke Anderson
  19. ↑ Slekt og data. Gravminnebasen: Gunstein Anderson


Kilder



Se også



  Gunstein Anderson (1860-1926) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gunstein_Anderson_(1860-1926)&oldid=1970544»