Halvdan Koht
Halvdan Koht (født i Tromsø 7. juli 1873 død i Bærum 12. desember 1965) var historiker og politiker, professor og statsråd. Som historiker var han marxistisk inspirert, som politiker soknet han først til Venstre, men gjorde seg først og fremst politisk gjeldende som sosialdemokrat. Han var utenriksminister i Nygaardsvolds arbeiderpartiregjering 1935-1940.
Familie
Halvdan Koht var sønn av overlærer og stortingsmann Paul Steenstrup Koht (1844–92) og Betty Giæver (1845–1936). Familien flyttet fra Tromsø til Skien da Halvdan var 12 år gammel, og bodde der til 1893, da de etter farens død flyttet til Bekkelaget i Aker (i dag Oslo).
Halvdan Koht giftet seg i 1898 med lærer Karen Elisabeth Grude (1871–1960) fra Jæren. De fikk tre barn, Ivar (1899–1900), Åse (1905–1985) og Paul (1913–2002), den mellomste senere kjent som barnepsykologen Åse Gruda Skard, som var gift med Sigmund Skard (1903-1995). Sønnen Paul ble diplomat med flere tunge ambassadørposter.
Halvdan Koht var morfar til blant andre Målfrid Grude Flekkøy (1936–2013), Norges første barneombud, Torild Skard (f. 1936), psykolog og SV-politiker, og Halvdan Skard (f. 1939), mangeårig leder for Kommunenes Sentralforbund.
Koht flyttet i 1910 inn i den Arnstein Arneberg-tegnede eneboligen Karistua på Lysaker i Bærum (Fjellveien 2, ikke langt fra Nansens hjem Polhøgda). Ifølge folketellingen av 1910 bodde han der sammen med kona Karen, datteren Åse og svigerfaren Martin Adolf Grude.
Historikeren
Halvdan Koht tok språklig-historisk embetseksamen 1896, og i 1908 den filosofiske doktorgrad. Samme år ble han ble han dosent i historie i Kristiania. I 1910 ble han utnevnt til professor i historie, som han var til 1935. 1915–17 var han dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet. 1912–27 og 1932–36 var han formann i Den norske historiske forening, 1928–40 formann i Norsk Slektshistorisk Forening,1919–36 medlem av Nobelkomiteen. Han var i 1926 med på å stifte Comité International des Sciences Historique (den internasjonale historikerkongressen), og var organisasjonens president til 1933.
Som historiker ble Koht etter hvert influert av marxismen, og la stor vekt på klassekampen som drivkraft for historisk endring. Samtidig var han sterkt nasjonalt orientert, preget som han var av unionsstridighetene som pågikk for fullt i hans oppvekst og ungdomstid. Hans store historiske visjon var at alle de store samfunnsklasser gjennom klassestriden dels hadde vunnet, dels stod for tur til å vinne rettmessig og likeverdig plass i det nasjonale fellesskapet. Det gjaldt først borgerskapet og bøndene mot det gamle aristokratiet og danskeveldet, så bøndene mot borgerskapet og embetsstanden, og til slutt arbeiderklassen i kamp mot kapitalismen for et (parlamentarisk-demokratisk) sosialistisk samfunn.
I sitt politiske virke kan en si at han personlig engasjerte seg i to av disse samfunnsbevegelsene, for bøndene som tilhenger av Venstre i ungdommen, og for arbeiderklassen som sosialdemokrat fra ca. 1910.
Lokalhistorisk engasjement
Koht var i likhet med en rekke av de mest fremtredende historikere tidlig på 1900-tallet sterkt opptatt av lokalhistorie som vitenskap. I hans formannstid i Den norske historiske forening var styret "mesta eit reint 'lokalhistorisk' styre", skriv Lars Reinton om dette i jubileumsboka til Landslaget for bygde- og byhistorie i 1970. Dette styret fikk etablert Landskomitéen for lokalhistorisk forskning av 1913. Sjøl var Koht involvert blant annet i utarbeidelsen av bygdebok for Bærum, utgitt i 1920.
Språkpolitiker
Koht ble en sterk forkjemper for nynorsken, og var i perioden 1921-25 formann i Noregs Mållag. Hans språkpolitiske linje var imidlertid omstridt i målrørsla. Han var sammen med Eivind Berggrav og Didrik Arup Seip en av forgrunnsfigurene i den samnorskorienterte organisasjonen Østlandsk reisning (1916-1926).
Arbeiderpartipolitiker
Halvdan Koht meldte seg inn i Arbeiderpartiet i 1911, men hadde stemt på partiet omtrent fra århundreskiftet. Han ble en ledende lokalpolitiker i kommunestyret i Bærum fra 1917. I 1935 ble han utnevnt til utenriksminister i Johan Nygaardsvolds regjering, en posisjon han hadde til han gikk av i London i november 1940 og ble etterfulgt av Trygve Lie. Han tilbrakte resten av krigen i USA hos datteren Åse Gruda Skard og svigersønnen Sigmund Skard. Kohts innsats som utenriksminister, både før og etter krigsutbruddet i 1940, har vært omdiskutert.
Forfatterskapet
Etter krigen viet Koht seg til sitt historiske forfatterskap, blant utgivelsene kan nevnes Kriseår i norsk historie, seks monografier utkommet 1950–60. Fra forfatterskapet fra før krigen kan nevnes trebindsbiografien Johan Sverdrup (1918–25) og tobindsbiografien Henrik Ibsen. Eit diktarliv (1928–29).
Ettermæle
I en artikkel i Aftenposten 13. desember 1965 i forbindelse med Kohts død, skrev Bernt A. Nissen blant annet:
| Koht har hele sitt liv vært en stridsmann og sjelden på den mest populære side i striden. Det lå ikke for hans lynne å bøye unna. Han måtte ofte gå sine egne veier, og det ble skjebnesvangert for ham da han til slutt på sine eldre dager ble utenriksminister i Nygaardsvolds regjering. ... Skjult bak et undertiden steilt og reservert vesen lå hjertelaget og en personlig elskverdighet som ikke minst hans studenter med takknemlighet minnes. | ||
Halvdan Koht er gravlagt i familiegrav på Nordre gravlund i Oslo.
Han ble i 1952 tildelt Gunnerusmedaljen.
Professor Kohts vei i Bærum, en del av gamle E18 og nær Kohts hjem Karistua, ble oppkalt etter Halvdan Koht i 1967. Navnevalget kan indikere at veien er oppkalt etter vitenskapsmannen Koht, ikke politikeren.
Kilder og litteratur
- Aftenposten 13. desember 1965, artikkel i forbindelse med Kohts død av Bernt A. Nissen.
- Halvdan Koht i folketelling 1910 for Bærum herred fra Digitalarkivet
- Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970. Red. Halvard Bjørkvik m.fl.
- Svendsen, Åsmund: «Halvdan Koht», i Norsk biografisk leksikon.
- Svendsen, Åsmund. Halvdan Koht. Veien mot framtiden. En biografi, Oslo: Cappelen Damm, 2013.