Harstad Oppland Rutebil
Harstad Opland Rutebilselskap ble stiftet 26. april 1922 ved at premierløytnant Nicolai Bardal og ingeniørene Thorvald Smith-Sunde og Nicolai Saxegaard utarbeidet planer for dannelsen av selskapet. Sistnevnte hadde vært sentral i 1916 da Tromsø Amts Ruteautomobil ble konstituert – (inngikk i 1919 i Troms Innland Rutebil (TIRB). Alle tre initiativtakerne hadde tidligere vært ordførere i Harstad. Navnet på selskapet var i utgangspunktet Harstad Opland Rutebilselskap og ble fra 2. mars 1948 til Harstad Oppland Rutebil A/S (HORB).
Trondenes herredsstyre trodde ikke på prosjektet
Det hele startet ved at Saxegaard henvendte seg til Harstad kommune og Trondenes og Kvæfjord herreder med anmodning om å velge representanter for å tilrettelegge dannelsen av et interkommunalt rutebilselskap. Møtet fant stede den 15. desember 1921. Fra Kvæfjord møtte Arne Hammerø og P. Fochsen, fra Trondenes Edv. Wulff og Peder Madsen, og fra Harstad Nicolai Bardal og Anton Edvard Carlsen. Saxegaard la frem en ruteplan og en økonomisk ramme hvor hver av de tre kommunene skulle stille garantier for kr 100.000,-. Forslaget ble vedtatt av Harstad bystyre 16. februar 1920 og Kvæfjord herredsstyre 15. mai samme år. Trondenes behandlet ikke saken før 30. september og fant at man på daværende tidspunkt ikke kunne være med å starte selskapet. Likevel var det folk i Harstad og Kvæfjord som mente at man burde komme i gang uten at Trondenes deltok, og 26. april 1922 vedtok representanter fra Harstad og Kvæfjord å stifte selskapet. Den første formannen ble Nicolai Bardal med Thorvald Smith-Sunde som nestformann, begge Harstad. De øvrige styremedlemmene var Anton Edvard Carlsen, Harstad, Chr. Halvorsen og P. Hansen, Kvæfjord.
Formannskapet i Harstad behandlet saken 1. mai, og Bardal foreslo da at Harstad skulle slutte seg til selskapet selv om Trondenes ble stående utenfor. Redaktør Karl Sjurseth foreslo saken utsatt til Trondenes hadde tatt sin endelige beslutning. Det ble vedtatt mot Bardals stemme. Da saken kom opp i Trondenes herredsstyre, ble det mot to stemmer vedtatt å ikke gå inn i selskapet.
Da Harstad formannskap hadde saken oppe på nytt, tilbød Bardal seg å stille personlig garanti med 1000 kroner årlig i fire år. Dette fordi betenkeligheten hos representantene gikk på det økonomiske (det var dårlige tider). Sjurseth foreslo utsettelse, noe som ble vedtatt med tre mot to stemmer. Siste runde gikk i Harstad bystyre med en hissig debatt der formannskapets vedtak ble forkastet med 15 mot fem stemmer. Dermed var alle formaliteter med selskapsstiftelsen i orden.
Trang, men vellykket fødsel
Til oppstart av selskapet hadde man foreslått å skaffe tre biler, alle under 10 seter, og en fem-seters Ford til drosjetransport. Det ble søkt statstilskudd på kr 12.000 og det ble vedtatt å leie garasje. Saxegaard, som nå hadde flyttet til Akershus, var kontaktmann for selskapet overfor statsmyndighetene. Statstilskudd til ruteselskap var noe nytt, og han mente at man bare kunne regne med tilskudd til driften og tilskudd for posttransport.
I 1923 fikk selskapet innvilget lån i Trondenes Sparebank. Det ble kjøpt inn tre bruktbiler, en 11-seters Daimler, en åtteseters Chandler og en åtteseters Biuck fra et firma i Lillehammer. Man leide også en seksseters Dodge. Til garasjer og verksted leide selskapet Hamnnes Mek. Verksted (tidligere Granstrøms Verksted) på Hamnneset. Johan Rørbakk (1885-1975) fra Sjøvegan ble ansatt som driftsleder, mens Mads Nygaard, Fauskevåg og Arne Hammerø, Kvæfjord ble ansatt som selskapets første sjåfører Det ble satt opp to ruter – en Kasfjord–Borkenes (Yttereidet) og en til Gausvik.
I Harstad Tidende 21. juni 1922 kunne man lese den første ruteannonsen, og dagen etter startet Mads Nygaard den første landverts ruteturen på Hinnøya. I starten ble det to daglige turer Borkenes–Kasfjord–Harstad og en daglig tur mellom Gausvik og Harstad, samt noen turer etter behov og avtale. Allerede fra første juli måtte man kjøre to turer til Gausvik, mandager og lørdager, og det ble opprettet søndagsturer på begge strekningene. Etter anmodning ble det satt opp ruteturer til Stornes, Straumen i Kvæfjord og til Storvann.
Økonomisk bedring på 1930-tallet
Persontakstene ble første året satt til 20 øre og minstefrakt til 50 øre. Rutene ble første året opprettholdt til 23. oktober før man innstilte for vinteren. Da hadde selskapet hatt 4.268 passasjerer. Både dette og det økonomiske resultatet av driften var man fornøyd med. Men det skulle bli trangere tider etter hvert. Både styreformann Nicolai Bardal og hans etterfølger Theodor Norman Berg, så seg nødt til å stille personlige garantier for banklån. (Berg var poståpner i Kvæfjord til 1937 da han overtok stilling som poståpner på Skreia i Toten. Han døde i Oslo 1967.) Særlig ille var det i perioden 1927 til 1933. Da var Kvæfjord herredsstyre inne på tanken om å oppløse hele selskapet.
Fortsatt var det bare sommerdrift. Om vinteren gikk posten med motorsykkel til Skjærstad og Sørvik og med hest til Borkenes.
I 1927 sa driftsleder Rørbakk opp stillingen og Joakim Pedersen fra Straumsbotn ble ny leder. Han døde imidlertid i en tragisk drukningsulykke i 1931. Mads Nygaard overtok da ledelsen. Og noe av det første han måtte gjøre var å låne selskapet penger til å betale en garantiforsikring.
Nye investeringer i 1930-åra
I 1932 var veien over Kvæfjordeidet såpass god at bussene kunne bruke den, og fra 1933 bedret tidene seg slik at man så seg i stand til både å kjøpe inn nye og større busser samt erverve eiendommen Storgata 11. Det siste skulle vise seg å bli en lønnsom investering. Da krigen kom og medførte stagnasjon i all virksomhet, hadde selskapet opparbeidet seg en økonomi man var godt fornøy med.
Til tross for knappe ressurser kjøpte selskapet flere busser frem til 1934 – de fleste GMC'er. Etter at det i 1935 og 1936 ble kjøpt inn to nye vogner, hadde selskapet sju moderne busser pluss kombinerte person- og varebiler. Billettprisene ble da snart satt ned samtidig som trafikken og inntektene økte. Da veinettet ble bedre, fikk kommunikasjonene og vareomsetningen over land større betydning.
Større geografisk spredning
I 1937 fikk selskapet en ny, 26-seters buss, nå med karosseri fra Kaarbøs Mek. Verksted. Fra 1938 utnyttet selskapet sin to år gamle konsesjon på ruten til Narvik. Turen skulle ta omkring fem timer. Samtidig ble Ofotens Bilruter opprettet og man fikk i stand en avtale om rutefordeling slik at begge selskapene kjørte daglig mellom byene Harstad og Narvik. En liknende ordning fikk man i 1939 med Vesterålens Bilruter slik at man fikk ruter mellom Harstad og Sortland via det nye fergesambandet over Gullesfjorden. Veiene var til tider så dårlige at det knapt gikk an å kjøre bil på dem. Særlig var dette tilfelle i teleløsningen.
Problemer i krigstiden
Under okkupasjonstiden var det særlig drivstoffrasjoneringen som skapte problemer for driften. Mangelen ble avhjulpet med anskaffelse av såkalte gassgeneratorer som ble drevet av trekull – et brensel som det etterhvert også ble mangel på. Når det gjaldt ruten til Narvik, var det et problem at Veggfjellet ikke ble brøytet i krigsårene. Og da evakueringen av Narvik skjedde i 1940, måtte selskapet avfinne seg med at flyktningene ikke hadde penger. Men under slike tilstander var det upassende å kreve godtgjørelse. Etter krigen ble det bedre tider.
Eierutvidelsen i 1948
Fra 1948 kom herredene Trondenes, Sandtorg, Skånland, Astafjord og Tjeldsund med i selskapet, samt at Staten kom med på eiersiden. I 1960 kom også Lødingen med.
Den 2. mars 1948 ble det holdt konstituerende generalforsamling i det utvidede selskapet der ny stiftelsesavtale og nye vedtekter ble vedtatt. Selskapet justerte navnet sitt fra Harstad Opland Rutebilselskap til Harstad Oppland Rutebil A/S. Stifterne var representert slik: Harstad kommune ved rådmann H. Hagen, Kvæfjord kommune ved ordfører Vidar Pleym, Sandtorg kommune ved Martin Hartløvsen og Mathis Haugan, Trondenes kommune ved ordfører Nils Wulff, Tjeldsund kommune ved ordfører Arne Wisthus, Astafjord kommune ved ordfører Peder Ellefsen, Skånland kommune ved ordfører Martin Svendsen. For øvrig møtte det gamle selskapets styre ved formann Leif Falch, Frithjof Vik og Sigurd Saue (som ble valgt til møtedirigent). Driftsleder Mads Nygaard var også til stede. Fra staten og Vegdirektoratet møtte overingeniøren i Troms H. Skagseth.
Hus i Erlings gate, på Sama og Torvet
De første lokalene på Hamnneset måtte etter hvert fraflyttes og man fikk tilhold i en liten smie like ved. Kontorhold var det lite tid til, og det sies at da driftsleder stort sett var opptatt av å reparere busser, var det vaskehjelpen som måtte passe kontoret og svare på telefonen. Etter hvert fikk man satt opp en brakke i Erlings gate 3 – der Samfunnshuset og svømmehallen (Galleri NordNorge) senere kom. Huset var nærmest en hytte på 7,5 x 9 meter. Etter krigen kjøpte selskapet ei stor brakke med tomt i Storgata 11 som hadde tilhørt Shell. Den ble senere solgt til Harstad Tidende med god fortjeneste for HORB. Fra 1947 fikk man overta noen tyskerbrakker på Sama. Våren 1948 ble det kjøpt 9 dekar tomt på samme sted og HORB kunne i 1955 ta i bruk sitt nye verkstedbygg der. Samtidig hadde man planer om et rutebilbygg på Torvet. Allerede året etter ble planene på Torvet realisert. Den såkalte Flybrakka ble revet for å gi plass til parkering. Denne husløsningen skulle vise seg å vare i 20 år.
Ruteutvidelser
I 1961 startet HORB opp godsrute til Fauske og senere bussrute. Grytøya kom med i ruteplanen i 1964, og fra 1965 dekket selskapet også Ibestad kommune. Fra 1968 hadde selskapet også godsrute til Setermoen.
Samferdselskomiteen for Sør-Troms arbeidet først på 1960-tallet for en sammenslåing av flere statsstøttede ruteselskaper i Sør-fylket: Harstad Oppland Fergeselskap, Grytøy Harstad Fergeselskap, Kveøy Fergeselskap, TFDS, Harstad Oppland Rutebil, Grytøy Rutebil og Andørja Rutebil.
Nytt terminalbygg på Seljestad
I 1975 solgte HORB anlegget sitt på Sama til Harstad kommune og flyttet i februar 1977 inn i nytt anlegg i Lillevika på Seljestad som besto av:
- Administrasjonsbygning på 952 kvm fordelt på tre etasjer.
- Godsterminal på 1262 kvm inkl. Overbygd tungrampe.
- Verksted/Servicehaller på 2.500 kvm, midtfløy 440 kvm og kjeller 860 kvm.
- Garasjeanlegg på 1000 kvm med plass til 26 busser eller vogntog.
Slutten
På 1980-tallet måtte selskapet, som så mange andre på den tiden, slite med dårlig økonomi. Og i 1996 ble det oppkjøpt av Nordtrafikk AS på Sortland og skiftet navn til Nordtrafikk Harstad AS. I 2001 ble Nordtrafikk Harstad fusjonert inn i morselskapet Nordtrafikk AS, som igjen ble kjøpt opp av Veolia Transport i 2006.
Noen historiske tall
- Ved krigsutbruddet i 1940 hadde HORB 10 biler.
- I 1948 hadde selskapet 39 ansatte og 23 vogner.
- I 1961 hadde selskapet bare moderne vogner med en gjennomsnittsalder på fem år.
- I 1962 var tallene 89 ansatte og 44 vogner og 702.930 personer ble fraktet.
- I 1971 reiste 1.573.000 personer med selskapets busser.
- I 1972 hadde selskapet 120 ansatte
- I 1976 var 151 personer heltidsansatt i selskapet
- I 1996 hadde selskapet 97 ansatte.
Disponenter i selskapet
- Johan Rørbakk 1922-1927
- Joakim Pedersen 1927-1931
- Mads Nygaard 1931-1962
- Odd Austin 1962-1971
- Jan Leirvik 1971-1989 (han døde i 1989)
- Arvid Eliseussen 1989-1996 ?
- (Info etter 1989 mangler)
Styreformenn i selskapet
- 1922-1925: Nicolai Bardal, Harstad
- 1926-1937. Theodor Norman Berg, Borkenes
- 1938-1943: Leif Falch, Harstad
- 1944-1946: Frithjof Vik, Borkenes
- 1947 1951: Leif Falch, Harstad
- 1952-1963: Vidar Pleym, Borkenes
- 1963-19??: Arne H. Johansen, Harstad
- (Info etter 1971 mangler.)
Personer med lang tid bak seg i styret:
- Nicolai Bardal, sju år, derav tre som formann
- Arne Hammerø, 10 år
- Thorvald Smith-Sunde, 16 år
- Theodor Norman Berg, 12 år, alle som formann
- Leif Falch, 16 år, derav 12 som formann
- Bernhard Elde, 9 år
- Frithjof Vik, 9 år, derav fire som formann
- Karl Storø, 10 år
- Vidar Pleym, 14 år (til 1972), derav 10 år som formann.
- Arne H. Johansen, åtte år, alle som formann
- (Info etter 1971 mangler)
Kilder
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003
- Handelstrykkeriet: Harstad Oppland Rutebil A/S 1922-1962: 40 år
- Hole, A.: Harstad Oppland Rutebil A/S gjennom 50 år: 1922-1972
- Samtale med slektsforsker Torleif Berg, Borkenes ang. Th. N. Berg
- Wikipedia.
- Byggebeskrivelse av anlegget i Bårnakveien 4. Harstad. Aas & Søn Boktrykkeri 1978.
- Stiftelsesavtale og vedtekter for HORB. Aas & Søn Boktrykkeri 1990.
- Harstad Opland Rutebilselskap 1922-1947. Johannessens Akcidenstrykkeri 1947.