Ishockey

Ishockey er et lagspill som spilles på en islagt bane der de to lagene med køller forsøker å få en puck inn i motstanderens mål. Ishockey er en fysisk sport man bør være både sterk og teknisk for å spille, og krever stor spilleforståelse da den kalles «verdens raskeste lagspill».

Hockeyspillende barn på Hamar.
Foto: Hamar stiftstidende, ukjent dato.
Noen av jentene i Trondheims ishockeypiker.
Foto: Adresseavisen (1936).
Jordal Amfi ble bygget til de olympiske vinterleker i 1952 (ishockey og kunstløp), arkitekter var Frode Rinnan og Olav Tveten, og var landets første arena med på kunstfrossen is. Tak ble hengt opp i 1972.
Sparta Amfi åpnet 18. oktober 1963 som Norges første ishall.
Foto: Pål Giørtz (2019).

Spillet «ble utformet i Canada rundt 1850», og idretten har vært olympisk øvelse siden sommer-OL i 1920, og introdusert ved vinter-OL i 1924. Det internasjonale ishockeyforbundet har arrangert egne verdensmesterskap siden 1930.

I de senere årene har kvinners deltakelse i idretten vært i stor vekst, og har siden 2015 vært et hovedinnsatsområde for Norges Ishockeyforbund.[1]

Norge

I Norge har det blitt spilt ishockey siden 1930. Før dette ble navnet ishockey også brukt om bandy, og dette navnet var så innarbeida at Norges Bandyforbund de første årene het Norges Ishockeyforbund. Forbundet bytta navn etter at den nordamerikanske ishockeyen var introdusert i Norge i 1930.[2]

18. september 1934 ble dagens Norges Ishockeyforbund stiftet. Den første offisielle kampen ble spilt 19. februar 1933 da Trygg vant mot Sportsklubben Rapp 4-1 i en pause under VM på skøyter i Trondheim.

Det er blitt arrangert norgesmesterskap for menn siden 1935. Vålerenga har flest mesterskapstitler med 26, førdte gang i 1960, senest i 2009, og seriemesterskapet 30 ganger, senest i 2019. Fra eliteserien for kvinner ble etablert i 1997, har Vålerenga vunnet sju ganger, men i senere år har Stavanger, og deretter Lillehammer tatt over dominansen.

I 1988 ble kvinnelandslaget i ishockey etablert. De spilte sin første offisielle kamp 4. april 1989 mot Sveits i europamesterskapet i Vest-Tyskland, en kamp som endte 4–4.[3]

Detakelse

Ishockeysporten var de første årene i skyggen av bandy og lengdeløp på skøyter.

Men særlig OL i Oslo 1952 hadde mye å si for interessen og rekrutteringen til sporten. Og etableringen av anlegg har vært en nødvendig forutsetning for at sporten kan bli utøvet flere steder. Til sist har også sportens egen satsing på kvinnehockeyen gjort dette til en av landets største idretter.

I 2024 var ishockeyen i Norge organiserte i 113 klubber med til sammen 18 066 medlemmer, hvorav 12 347 med løste spillerlisenser, av disse er 2340 jenter og 10 007 gutter. Antall jenter blitt doblet siden 2020, mens antall gutter har økt med rundt en tredel.

Fra ute til inne

Utdypende artikkel: Ishaller

Etter at byggingen av flere ishaller økte utover på 1980-tallet, har sporten gått over fra å spille på naturis ute, til å bli en innendørsidrett på kunstfrossen is og sesongen er blitt vesentlig forlenget, fra start ved juletider og avslutning rundt 1. mars, til å starte i september og med avslutning i løpet av april.

Mangel på anlegg er imidlertid fortsatt en begrensende faktor for utberedelse av sporten, i første rekke i forhold til rekruttering av nye spillere av begge kjønn. For eksempel brukte fredrikstadklubben Stjernen på 1990-tallet kamp om istider som begrunnelse for hvorfor de ikke satsa mer på stjernens damelag.

Internasjonale mesterskap

Verdensmesterskap

Av store internasjonale mesterskap for herrer senior på toppnivå ble det arrangert VM i 1958 i Oslo, og i 1999 ble verdensmesterskapet arrangert i Norge 1.16. mai og kampene ble spilt i Oslo (Jordal Amfi), Hamar (Hamar OL-Amfi) og Lillehammer (Håkons hall).

Olympiske leker

Ishockey var også på programmet ved vinter-OL i 1952, med kamper spilt på nybyggede Jordal Amfi i Oslo, samt 2–4 innledende kamper på fire andre areaner; i Sandvika (Kadettangen), Lillestrøm (Lillestrøm stadion), Drammen (Marienlyst stadion) og på Dælenenga idrettsplass i Oslo. Dette arrangementet fikk svært stor betydning for interessen for og deltakelsen i ishockeysporten i Norge.

Under vinter-OL i 1994 ble kamper spilt i Lillehammer, Hamar og Gjøvik (Gjøvik olympiske fjellhall).

Fra rundt 1989 gikk daværende ishockeypresident Ole Jacob Libæk inn for at Lillehammer-OL skulle bli det første hvor ishockey for kvinner var egen olympisk gren. Debatten gikk i flere år og førte på dette tidspunktet ikke fram, men mediefokuset på kvinnehockeyen i denne perioden hadde som bieffekt at mange nye spillere søkte til sporten.[4]

Kvinneishockey kom inn på det olympiske programmet fra de følgende olympiske lekene i Nagano i 1988,[5] men det norske landslaget har så lagt (pr. 2019) ikke lyktes å kvalifisere seg.

Se også

Referanser

Kilder og litteratur