Kongens gate (Trondheim)

Kongens gate i Midtbyen i Trondheim går fra Kjøpmannsgata til Ilevollen. Gata fikk fikk sitt navn i byplanen som Johan Caspar de Cicignon utarbeidet sammen med Anthony Coucheron etter bybrannen i 1681, godkjent av kongen samme år. Den regnes som byens andre hovedgate, og krysser hovedgata Munkegata på Torget. Mange av gårdene langs gata hadde inngjerdet gårdsrom foran gården ut mot Kongens gate. Flere gårder hadde karakteristiske påbygg mot gata, såkalte bislag som kunne være i én eller to etasjer.

Kongens gate ved krysset med Prinsens gate, sett mot Torget og Vår Frue kirke.

Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket (1920-åra).

Gata følger middelalderveien Geilan, og hadde lenge dette navnet på folkemunne. Først i andre halvdel av 1700-tallet kom navnet Kongens gate i allmenn bruk, og da vanligvis bare om den delen som ligger øst for Prinsens gate. Den vestligste delen, rett øst for byporten ved Skansen, var lenge kjent som Skanseportgata.

På 1920-tallet ble det gamle karakteristiske opphøyde fortauet på sørsiden av gata ytterst mot vest planert bort for å øke bredden i kjørebanen for igjen å få plass til trikkespor.

I 1995–1996 ble Kongens gate steinsatt med brustein i gammel stil fra Torget til Kjøpmannsgata. Det ble også anlagt bredt fortau med benker, planta trær og satt opp sykkelstativer.

Mellom Nordre gate og Kjøpmannsgata ble Kongens gate tidligere omtalt som Rådhusplassen, etter det tidligere rådhuset i Kongens gate 2. I enden av gata mot elva lå Rådstuealmenningen.

Eiendommer

Nr.	Oppført	Type	Historie	Bilde
1			Vitensenteret. Tidligere hovedkontor for Norges Bank. Før dette lå Thomas Angells gård her.
2			Trondheim folkebibliotek, tidligere magistraten og rådhuset. I middelalderen lå Fransiskanerklosteret her.
3			Frimurerlogen. Tidligere den store tregården Carstensgården, bygd i 1780-årene av kjøpmann Nicolay Petersen Schmidt, også kalt Ny-Altona etter det gamle Altona (se nr. 4).
4	1882	Bankbygning	Sparebanken Midt-Norge, tidligere Trondhjems Sparebank, ark. Adolf Schirmer. Ominnredet 1921-1925, ark. Jakob Holmgren. Houens diplom 1927. Før 1880 sto bygården Altona her, også kalt Hultingården.
5	Rundt 1150	Kirke	Vår Frue kirke.
6–8	1863		Bygd for Trondhjems Børs i 1863. Senere Telegrafgården. Tidligere sto Løveapoteket på nr. 6 og Blichfeldtgården på nr. 8. I middelalderen lå trolig Gregoriuskirken og Bersvein Pipa sin gård i nærheten.
7			Hornemannsgården. Det er kjent at det lå en gård her før denne nevnt i 1671 som eid av en Anders Lauritzen.
9			Swenssongården, også kalt Fuglesangen på 1700-tallet.
10–12			Bruns Libris. Nr. 10 er Brungården med Brunhjørnet utafor. I nr. 12 lå Kollergården.
11			Trondheim Torg. I 1891 etablerte Olav P. Skjevlo fotoforretning her, som ble overtatt av Georg Falck i 1912.
14a			Eldre bygård, nå del av Bruns Libris (10–14). Spørck & Co. holdt til her, og byens første telefon ble installert i bygget i 1878. Ludvig Spørcks telefonsentral ble etablert her i 1881 under navnet Trondhjems Telefonanlæg. Den ble overtatt av kommunen i 1888 og flyttet til Hornemannsgården. Bilfirmaet Brun & Boije holdt til her på 1950-tallet.
14b	1775-1777	Bypalé	Sommergården med blant annet Norges Samemisjon og Svaneapoteket. Det fins brukerhistorie her siden 1650.
15		Hotell	Trondheim Hotell, tidligere Trønderheimen. Tidligere nr. 17 er del av denne eiendommen.
16	Tidlig 1700-tall/1960	Forretningsgård	Ny gård oppført for Storebrand, ark. Nils Lien og Sverre Risan. Den første gården her ble kalt Thodes gård etter domprost til domkirken Jacob Thode. Den må minst være fra 1736 da han bodde her. Den er beskrevet og ha hatt såkalt italiensk tak som er et setteritak noen få andre bygninger fra den tiden hadde bl.a. Bakke gård og Harmonien. Senere holdt handelssamlaget Bikuben til her og det var postkontor i to perioder, fra 1778-1787 og fra 1835-1860. Bilfirma Gaden & Larsen og forsikringselskapet Storebrand Idun holdt til her i nyere tid før den nye murgården for Storebrand ble bygd.
17			Nå del av nr. 15. Tidligere Måneskinnsklubben med Pænglenshjørnet utafor.
18	1963	Forretningsgård	Oppført for skipsreder H. Irgens Larsen, ark. Esben Poulsson. Tidligere en to-etasjes tregård fra midten av 1700-tallet som fra 1800 ble koblet sammen med gården nedenfor i Munkegata 21. Huset fra 1812-1835 Svaneapoteket. Senere kalt Dørumgården og Munken.
19	1878		Arbeiderforeningen. Tidligere sto Bøgården her.
20			Tidligere sto Brodtkorbgården her.
22–26	1916	Hotell	Tegnet av ark. Morten Bachke. Grand Hotel, 1933–1985 Misjonshotellet, i dag Comfort Hotell Augustin med adresse nr. 26. Tidligere på nr. 22 Brinchmanngården fra 1813, revet 1975, på nr. 24 Schivegården og på nr. 26 Stjernen.
27			Hjorteapotekgården, Apoteket Hjorten. Trondheim husmorskole ble grunnlagt her i 1898.
30			Bøndernes hus, Inter Nor Hotel Prinsen og Kieglekroa. Tidligere lå Dampkjøkkenet her.
34	1891		Hjørnet av Kongensgt. og St. Olavsgt. Opprinnelig var det Corner Restaurant, senere Humla og Middagsbørsen. Restaurant Trubadur kom i 1946. I 2000 brant det her, og verdifulle malerier, bl.a. av Ernst Biermann ble flammenes rov.
36	1842/1880	Forretningsgård Bolig	Gården har huset mange bakere kjent helt fra tiden rundt bybrannen i 1842 og frem til starten på 1980-tallet. Den første var bagermester Stephen Nielsen og den siste var Hybert Sand som drev H. Sands Dampbageri- og konditori. Den ble drevet videre av hans barn. Før bybrannen i 1842 gikk det ei veit gjennom eiendommen kalt Lilleplassveita. Gården ble gjenoppbygd etter brann i 1879 og stod ferdig året etter.
40			Jarlen pensjonat.
41			Tidligere Jamtegården.
44		Hotell	Munken Hotell.
58			Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers bevaring, Den trønderske avdeling.
60			Kontorer for Sivilforsvaret, Arbeidstilsynet, Kriminalomsorg i frihet og Skipskontrollen.
62			Tidligere Herberget for tjenestesøgende kvinder.
68			Adamstuen antikvariat.
70a		Kirke	Hospitalskirken.
72			Tidligere sto et av brannvesenets sprøytehus her. I dag er det bygd en rød murgård med omsorgsboliger for eldre her.
77			Tidligere Realskolens hage.
79
81			Kommisariegården på nr. 81–83. Senere Kong Carl Johans Arbeidsstiftelses aldersboliger.
82	1724		Tilhører Trondhjems Hospital
83			Kommissariegården på nr. 81-83. Senere Bar-Isak-gården i den vestlige fløyen.
85	1732–1733	Fengsel	Opprinnelig Trondhjems tukthus. Senere slått sammen med Slaveriet til Trondhjems Strafanstalt som senere ble Trondhjems Landsfengsel. Store deler av den opprinnelige bygningen ble revet i 1974. Tidligere på nr. 85–87 Kommissarieløkken.
87			Trondheim politikammer. Tidligere på nr. 85–87 Kommissarieløkken.
89			Vår Frue menighets aldersboliger.
91a-b	1843	Omsorgsboliger	Thomas Angells stuer. Fattighuset (aldershjem) i 91b, arkitekt Theodor Christian Broch (1796–1863).
93	1805	Sykehus	Trondhjems borgerlige sykehus, også kalt Kalvskinnet sykehus. Som bakbygning med adresse til Kongens gate, men med fasade til Erling Skakkes gate, ligger Det militære sykehus. ark. Peter Riis Høegh fra 1830.
95	1837-1838		Overgevaldigerboligen, arkitekt Theodor Christian Broch (1796–1863), Trondheim yrkesskole ble etablert her, og med fasade mot Erling Skakkes gate, Kriminalasylet, tidligere Slaveriet, og Trondhjems Straffanstalt. I dag Justismuseet. Arkitekt Peter Riis Høegh.
97	1837-1838		Den militære garnisons hovedvakt ved Skansen. Vaktstyrke, militær rettsstue og fengsel, arkitekt Theodor Christian Broch (1796–1863) og Peter Riis Høegh. Den eldste vaktboligen i tre var bygd i 1756.
99		Kirke	Ilen kirke.
100–108	1996	Boliger	Trondhjems Hospitals omsorgsboliger.
110			Ytterst i Kongens gate på hjørnet av Vollgata ned mot sjøen. Tidligere et skjenkested kalt Larsen i Skansen og senere da enken overtok ble det kalt Madame Larsen på Skarpen (etter det franske ordet escarpe som betyr bastion).

Litteratur og kilder

• Bratberg, Terje: Trondheim byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket..