Kristian Holst
Kristian Fredrik Holst, født 26. august 1885 på Sama, døde 27. oktober 1950, var en fremstående forretningsmann og politiker i Harstad. Holst var ordfører i Trondenes, stortingsmann og frimurer. Han var sønn av Job Thode Holst (1837-1914) og Ragnhild Weltzien Holst (1852-1900), og ble i 1908 gift med Maren Anna Normann født 4. august (1885-1969) fra Skjærstad, Kasfjord. De fikk fem barn. I 1914 bygde familien bolig på Rabben.
I bakgrunnen skimtes boligen til Kristian Holst på Rabben.
Oppvekst
Kristian Holst vokste opp på Samagården (Holstgården) og arbeidet på gården og i farens handelsforretning da han var ung. Etter middelskole reiste han til sjøs i 1901 og tok styrmannseksamen i 1904. Under en storm vinteren 1905 var det nære på at fartøyet han var påmønstret forliste i Nordsjøen. Da ble han alvorlig skadet. Etter dette begynte han i sin fars handelsforretning J. T. Holst høsten 1905. Da faren trakk seg tilbake i 1907, overtok Kristian Holst farens kullforretning og kullager i Samasjøen. Denne virksomheten ble grunnlaget for hans forretning. Lager for salt og tønner hadde han leid i 1906 på Damskipskaia av Anna Elisabeth Kaarbø.
Forretningsvirksomhet
Harstad vokste raskt disse årene, og forretningen utviklet seg godt. Han kjøpte området ved kullagret i Samasjøen og bygde her saltlager i 1910. Sammen med Nicolai Nilsen og sin svigerfar Jacob Normann etablerte han fiskebruk i Kongsfjord under navnet M. (Maren)Holst (Kongsfjordbruket) i 1910, og det ble drevet aktivt helt opp til 1930-tallet. Han hadde også fiskerivirksomhet i Harstad med sildesalting og bl.a. tørking av klippfisk på Kjeøya. Alt i 1915 kjøpte han tomt på Gangsås for å bygge et kullbunkringsanlegg. Utbruddet av 1. verdenskrig gjorde at anlegget med Nord-Norges første elektriske bunkringskran først stod ferdig i 1921. Kranen ble et landemerke i havna og var i drift helt frem til 2002. På 1920- og 1930-tallet var bunkringskranen sammen med Bertheus J. Nilsens kran fra 1926, av stor betydning for utviklingen av Harstad som service-, handels- og verkstedby i Nord-Norge. Fra 1920-tallet og helt frem til 1950-tallet var salg av is en viktig forretning. Det ble om vinteren sagd is på vannene rundt Harstad, og isblokkene ble så lagret i Samasjøen og knust og levert bl.a. til engelske og tyske trålere. Kristoffer Holst ble også reder og kjøpte sin første fraktebåt i 1914. Senere ble det flere fartøyer; bl.a. «Hugin», «Kongsvik» og «Belgica». «Belgica» kjøpte han i 1919, og den ble berømt etter at den i 1897 gjorde den første overvintringsekspedisjonen i Antarktis med Roald Amundsen som styrmann. Nå var den ombygd til fraktebåt og endte sine dager med å bli senket i mai 1940 på Harstad havn etter å ha blitt rekvirert som sprengstofflager for de britiske styrkene.
Kristian Holst gikk inn i Haalogalands Dampskibsselskab og var styreleder fra 1919 frem til selskapet gikk konkurs i 1930. Etter konkursen var han med å stifte Nye Haalogalandske Dampskibsselskab. De gode økonomiske tider under og etter 1.verdenskrig slo i 1921 om, og det ble nedgangstider med deflasjon og bankkrise. Etter at Senjens Privatbank i 1923 ble satt under administrasjon av Norges Bank, fikk han problemer med fornyelsen av sin kreditt. Den akutte krisen i 1924 ble løst, men finansieringsproblemene vedvarte hele 1920-tallet. Nedgangen på 1930-tallet ble langt mer alvorlig, og han måtte i 1933 be sine bankforbindelser om akkord. Alternativet var konkurs, men akkorden ble innvilget og den varte helt frem til 1939, og i 1940 var bedriften igjen livskraftig.
I tillegg til nedgangstid med mindre salg av kull og salt, tapte han på 1920- og 1930-tallet store beløp på kausjonsforpliktelser på forretningslån og private lån gjort i de gode tidene fra 1910 til 1920.
Politikk
I 1919 ble Kristian Holst valgt inn i herredsstyret i Trondenes kommune og satt sammenhengende frem til 1938. I 1921 ble han valgt inn på Stortinget på en fellesliste for Frisinnede Venstre og Høire i Troms. Han satt bare en periode da han fant det vanskelig å kombinere sin forretning med lengre fravær som stortingsmann. Etter delingen av Trondenes i 1926 var han ordfører i det nye Trondenes fra 1926 til 1931 og varaordfører fra 1935 til 1938. Han var også vararepresentant til Stortinget fra 1931-1933. Han var med i Høyres fylkesstyre og Høyres sentralstyre helt frem til han døde.
Tillitsverv
Han ble tidlig engasjerte i andre forretningsforetak og satt i en rekke styrer i store og små bedrifter. Bl.a. i Harstad Tidende fra 1919 og var styreformann fra 1933 til 1942. I 1935 garanterte han for ny trykkpresse for Harstad Tidende til tross for at hans personlig eide firma var under akkord. Andre bedrifter han var styremedlem i var Senjens Privatbank A/S, (stiftet i 1912) Troms Fylkes Dampskipsselskap (1920-1943), Trondenes Sparebank, Vesterålens Damskipsselskap, Hindø Canning Co. (direktør fra 1920), A/S Betong, A/S Senjens Olje og Kraftfoderfabrikk, Harstadsild A/S og Kvedfjord Silojefabrikk A/S. Han var blant initiativtakerne til stiftelsen av Forsikringsselskapet Kysten A/S. I 1920-årene var han formann i Forsvarsforeningen, som arbeidet for at landet skulle ha et betryggende, tidsmessig forsvar, noe som ikke var en politisk selvfølge i en tid med store politisk antimilitære holdninger. Han var også med på å starte Frimurerforeningen i Harstad i 1926 og var leder av denne fra 1935 og frem til han døde. Under krigen ble frimurerorganisasjonen i september 1940 forbudt og tvangsoppløst, og hans medlemskap i frimurerlogen ble brukt mot han av tyskerne og norske nazister.
Fra 1945 var han dansk visekonsul. I 1947 ble han valgt inn i styret for Studieselskapet for Nord-Norsk Næringsliv.
Forhold under okkupasjonen 1940-1945
I juli 1940 ble han av Forsyningsdepartementet oppnevnt som formann i Nord-Norges Brenselråd for koordinering og fordeling av kull, koks og ved i Nord-Norge. Kull var av den største betydning til oppvarming for husholdningene og bedrifter og som energikilde til industri og til den ennå store dampskipsflåten. Samtidig ble han representant for Norsk Brenselimport A/S, en statlig eid bedrift som hadde ansvar for importen av kull og koks. Dette arbeid brakte han i nær kontakt med de tyske okkupasjonsmyndighetene og det etter hvert nazifiserte norske styret. Brenselrådet og Brenselimport sørget for at Nord-Norge fikk en god forsyning av kull og koks de første krigsårene.
Han ble av helt andre grunner arrestert tre ganger under krigen. Først gang i mars 1941 som gissel etter Svolværraidet, så i januar 1942 angivelig fordi hans sønn, Kristoffer, var i den norske marinen i England. Begge ganger ble han satt fri etter kort tid. Etter arrestasjonen i 1942 ble han avsatt som leder av Brenselrådet, og han trakk seg da som representant for Norsk Brenselimport. I februar 1944 ble han på ny arrestert etter hans sønn Jacob Holst måtte flykte til Sverige, og han satt da på Grini fangeleir i Bærum til mai 1945. Sommeren 1945 ble han gjeninnsatt som formann i Nord-Norges Brenselråd.
Bedriften Kristian Holst AS består
I 1946 startet Kristian Holst byggingen av fryseri for frysing av fisk og sild i Tore Hunds gate 7 og dette ble etter hvert utviklet til et fiskeindustrianlegg med filetproduksjon, salting av fisk, mottak av hvalkjøtt og fiskematproduksjon. Etter krigen overlot han mye av den daglige ledelsen til sønnen Jacob Holst (1908-1950). Sønnen Kristoffer Holst (1911–1985) overtok ledelsen av firmaet etter at både Kristian Holst og Jacob Holst døde i 1950. Firmaet Kristian Holst AS ledes i dag av hans sønnesønn Kristian Holst, som er sønn av Kristoffer Holst.
Kilder
- Lysaker, Trygve: «Trondenes Bygdebok.» Harstad 1956.
- Steinnes, Kristian: «Ved egne Krefter.» Harstad 2003.
- Reppen, Gunnar: «Trykkerier og aviser i Harstad.» Harstad 2007.
- Stortingsdokumenter fra 1922-1924.
- Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS.
- Informasjon fra sønnesønnen Kristian Holst.
- Statsarkivet Tromsø: Arkiv Norges bank, avd Tromsø.
- Trondarnes Distriktsmuseum: Privatarkiv A/S Senjens Privatbank.
- Kristian Holst AS: Historisk arkiv og nedtegnelser.
- Harstad kommune: Arkiv.
- Informasjon fra Troms Høyre.
- Kristian Holst i Historisk befolkningsregister.