lokalhistoriewiki.no

Leif Bothner

Leif Bothner (født 7. mai 1905 i Torsken kommune på Senja, død 6. februar 1986) var lokal Milorg-leder under andre verdenskrig og ordfører i Harstad i 12 år fra 1952 til 1963, innvalgt på Harstad Høyres liste. Denne epoken er i ettertid blitt kalt «Bothner-perioden» i Harstad, og betegner et tidsrom med sterk vekst og gjennomføring av flere monumentale byggeprosjekter som speiderhus, soldathjem, samfunnshus, svømmehall, kirke og kino, hvor de to siste var blant de fineste i landet. Han representerte Harstad Høyre i bystyret og var også Troms Høyres 1. varamann til Stortinget i perioden 1961-1965. Han var gift med Anna Bothner, født 1. september 1911, død 30. august 1993.

Leif Bothner, legendarisk ordfører i Harstad. Hans «regjeringstid» fikk den positive betegnelsen «Bothner-perioden»
Foto: Sør-Troms Museum, avd. Trondenes.

Bakgrunn

Bothners far, Willads Bothner (1873-1942), kom opprinnelig fra Kristiansund. I 1899 kom han til Holmenvær i Torsken, som den gangen var et av Norges største fiskevær hvor over 1000 mennesker var i virksomhet under vinterfisket 1894. Han var gift med Gjertrud Amalie Øveraas (senere benevnt som Amalie Bothner), og kjøpte fiskeværet sammen med sin svigerfar kaptein Oluf G. Øveraas. Da båtmotoren kom omkring 1908, hadde dette fiskeværet utspilt sin rolle, og fraflyttingen gikk raskt.

Bothner-familien flyttet til Harstad i 1914, hvor Leif tok middelskoleeksamen i 1921. På idrettsfronten gjorde han seg gjeldende som keeper på Harstad Idrettslag. Faren ble kontorsjef hos firmaet Kristian Holst. En stilling som Leif Bothner overtok da faren sluttet i 1936, og hadde til han ble ansatt som leder av Harstad-kontoret for det statseide forretningsforetaket Norsk Brenselimport A/S og sekretær i Nord-Norges Brenselsråd i 1942.

Leif Bothner vokste opp sammen med søstrene Bjørg (f. 1897 i Kristiansund) og Ruth (f. 1912 i Holmenvær) og brødrene Søren Bothner (f. 1899 i Kristiansund) og Odd Bothner (f. 1903 i Holmenvær). Brødrene ble betydelige forretningsmenn, og Søren og Odd startet det kjente firmaet Brødr. Bothner A/S i 1926. I 1928 reiste Odd Bothner til Argentina og slo seg ned i Obera, Misiones der han etablerte seg som plantasjeeier. I 1936 flyttet også foreldrene Amalie og Willads til samme sted.

Leif Bothner var en ivrig idrettsmann i sin ungdom, og i voksen alder aktiv skytter samt forkjemper for speidersaken.

Milorgs mann i Harstad

 
Ordfører Leif Bothner i samtale med prinsesse Astrid i forbindelse med Harstadmessa i juli 1959.

Bothner var mobiliseringsdisponert som sersjant før 1940, men da krigen kom, ble han utskreven som fenrik og tjenestegjorde i DK-staben som leder for Kvarter- og transportkontoret. Under okkupasjonstiden utmerket han seg som leder av Milorgs lokale avdeling i Harstad-regionen. Hans stilling i Norsk Brenselimport A/S og Nord-Norges Brenselråd ga ham anledning til å reise månedlige turer til Sverige. Blant annet var han ofte i Stockholm, hvor han hadde kontakt med den norske legasjonen der.

I forbindelse med den tyske kapitulasjonen i 1945 ledet Bothner forhandlingene med tyskerne, og som det eneste stedet i landet ble det på Bothner initiativ opprettet en skriftlig overenskonst med den tyske kommandanten oberst Rademacher. Overgangen til norsk styre skjedde dermed oppskriftsmessig og uten særlige problemer.

Da krigen var slutt, kom det ca. 2000 finnmarkinger, som var fordrevet fra sine hjem som offer for tyskernes «brent jords taktikk», til Harstad- og Finnsnesområdet. Bothner fikk på oppdrag fra Finnmarkskontoret ansvaret for å organisere etablering av leirene i Sør-Troms. På Trondenes var det 900 personer fordelt på 100 brakker, Stangnes 130 personer på fem brakker, Kanebogen 75 personer på fem brakker, Harstadbotn 175 personer på 11 brakker og Heggen 50 personer på fem brakker. Der var også to leirer på Finnsnes under samme administrasjon. I februar 1946 var Bothners ansvar overført til Fange- og flyktningedirektoratet under Sosialdepartementet.

Utmerkelser

  • Diplom fra kronprins Olav.
  • Diplom fra president Dwight D. Eisenhower.
  • I 1959 ble Bothner utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.
  • I 1962 ble han også tildelt Harstad bys fortjenstmedalje.
  • Bothner ble også tilbudt Deltakermedaljen, men tok ikke imot den, da han mente at han bare hadde gjort sin plikt.

Kommunale verv

Anekdoter

Leif Bothner ivret som ordfører for at Harstad skulle få eget vinmonopolutsalg. Men de statlige kriteriene for dette var at byen måtte ha minst 4000 innbyggere. Og Harstad lå like under dette tallet. Da det kom opp planer om å bygge et høyhus i Harstad til boligformål (Punkthuset i Skolegata), het det at dette var Bothners prosjekt for å øke innbyggertallet slik at polet ble en realitet. Det fantes nemlig ikke areal i byen til å bygge tilstrekkelig mange vanlige boligenheter. Om Punkthuset, som var ferdig i 1957, ga det tilsiktede utslaget, er tvilsomt, for polet kom allerede i 1953.

- - -

Ved fredsslutningen i 1945 ledet Botner forhandlingene med tyskerne om overgivelse og norsk overtakelse. I den forbindelse møtte han opp i «Russeleiren» på Trondenes sammen med den tyske kommandanten for å avvikle fangeleiren. Russerne spurte da om de fikk lov å heise det sovjetiske flagget. Det tillot Bothner. Og da flagget gikk til topps, hilste Bothner det med honnør, mens den tyske kommandanten ved hans side forholdt seg passiv. Da hadde Bothner sagt at tyskeren var nødt til å vise respekt for flagget. Noe den tyske offiseren motvillig måtte etterkomme.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leif_Bothner&oldid=2099347»