lokalhistoriewiki.no

Marie Holst (1861–1948)

Marie Holst (født 2. juni 1861 i Vefsn, død 25. august 1948 i Trondheim) var lege og kvinnesaksforkjemper. Hun var den tredje kvinna som tok legeeksamen i Norge, og en av grunnleggerne av Diskusjonsforeningen Skuld.

Marie Holst omkring 1885.
Foto: Ukjent

Slekt og familie

Hun var datter av brukseier Peter Christian Bech Holst (1828–1916) og Hanna Catharina Johanna Sandborg (1826–1899). Faren tilhørte en av slektene Holst, og hun var blant annet oldebarn av sorenskriver Alexander Holst (1752–1831).

Marie Holst ble ikke gift.

Liv og virke

Under oppveksten i Vefsn gikk hun ikke på offentlig skole, men fikk i stedet privatundervisning hjemme. Hun nådde et nivå tilsvarende middelskole. I og med at det i 1882 ble åpna for at kvinner kunne ta examen artium, reiste hun i 1883 til Kristiania for lese til artium. Ingen gymnaser tok på det tidspunkt imot kvinner. Hennes far tok kontakt med en venn fra ungdomsårene, skolebestyrer Peter Voss på Aars og Voss skole. Til tross for deres beskjentskap, ville ikke Voss ta imot henne som elev, da han mente det ville gå ut over ånden i skolen.

Marie Holst innså at hun måtte få hjelp fra andre steder. En av lærerne ved Aars og Voss skole, løytnant B.M. Hall, hadde undervist henne i matematikk i Vefsn. Han var villig til å starte opp et privat artiumskurs for kvinner, og stilte sin leilighet til disposisjon som undervisningslokale. Blant de som ble med i denne klassen var Anna Bugge, Minda Ramm og Louise Qvam. Sistnevntes bror Olaf Qvam fulgte også undervisninga; han hadde helseproblemer og klarte ikke å følge vanlige gymnasundervisning. Laura Rømcke fulgte noen fag i klassen. Etter det første året hadde ting endra seg litt, så fra 1884 ble de tatt opp som elever i en ordinær klasse ved Aars og Voss skole.

Sammen med medelevene Bugge, Ramm og Rømcke samt Cecilie Thoresen og Betzy Børresen (senere Kjelsberg) var Holst i 1883 med på å stifte Diskusjonsforeningen Skuld. Formålet var i første omgang å lære seg å ta ordet i forsamlinger og å debattere. Den første tida besto foreningen bare av stifterne, og møtene ble holdt på hyblene deres. Etter hvert fikk de flere medlemmer. Da Gina Krog og Randi Blehr ble med var Holst i første omgang svært stolt. Men foreninga tok snart en dreining hun ikke trivdes med. Gina Krog ble en nokså dominerende person, og foreninga ble så stor at de måtte begynne å leie møtelokaler. Den opprinnelige foreninga, der man i selskap av noen få kjente kunne trene på å ta ordet, var et tilbakelagt kapittel. Holst valgte derfor å forlate foreninga. Det hører med til historia at Skuld regnes som den viktigste forløperen til Norsk Kvinnesaksforening.

Holst avla en solid eksamen. Deretter vendte hun hjem til Nordland, der hun ble i et par år. I 1884 hadde det blitt åpna for at kvinner kunne ta embetseksamen ved Universitetet. Flere fakulteter prøvde å holde igjen, og på det medisinske fakultet var det svært stor skepsis mot kvinnelige studenter. Man mente at studiet var så hardt at menn såvidt kunne tåle det, og kvinners sarte vesen og skjøre helbred kunne ta skade av slikt. Like fullt bestemte politikerne at også medisinstudiet skulle åpnes for kvinnelige studenter. Den første som ble uteksaminert som lege var Marie Spångberg Holth, som avla eksamen i 1893. Louise Ramm fulgte året etter, og i 1895 var Holst ferdig med studiene. Samme år ble også Johanne Hwalmann og Regine Stang uteksaminert.

Etter studiene fulgte to år som kandidat. I denne perioden arbeida Holst på Ullevål sykehus, på kirurgisk avdeling og barneavdelinga ved Rikshospitalet og på Fødselsstiftelsen. I 1897 reiste hun til Berlin, der hun studerte kvinne- og barnesykdommer i noen måneder, og deretter studerte hun gynekologi og pediatri i København. Som flere andre av de første kvinnene som tok embetseksamen, opplevde Holst at det var vanskelig å finne en stilling. I boka Kvinnelige studenter 1882–1932 skrev hun en erindringstekst, «Dengang –». Der skrev hun, med glimt i øyet, at hun kanskje kunne bli haremslege i Tyrkia eller at hun kunne bli rik hvis hun åpna praksis i Argentina. Løsninga var å åpne privat praksis, noe hun gjorde i Trondheim i 1898. Der ble hun raskt anerkjent som en dyktig lege, og ble sekretær i byens legeforening. Hun kom også inn i tilsynskomiteen for det kommunale sykehuset i 1902. Etter hvert ble hun blant annet brukt som sakkyndig lege i rettssaker. Blant byens befolkning var hun kjent som «Doktor-Marie», og hun var en populær og fargerik person.

Ved siden av legegjerninga drev hun også med foredragsvirksomhet. Hun var særlig engasjert i folkeopplysning omkring hygiene, ernæring for barn og kursing av skolekjøkkenlærere. Da det fram mot unionsoppløsninga i 1905 var frykt for at det kunne bryte ut krig, deltok hun i undervisning i førstehjelp for frivillige. Hun engasjerte seg også i studentenes velferd ved NTH, og inviterte jevnlig studenter hjem for både åndelig og legemlig føde.

I 1936 la hun ned sin praksis; som 75-åring var det på tide å nyte pensjonisttilværelsen. Hun flytta i 1939 til Asker, men i 1943 bar det tilbake til Trondheim. Der ble hun boende resten av livet, og hun ble bisatt fra krematoriet ved Tilfredshet kapell den 2. september 1948.

Ettermæle

Hun har fått sitt eget bilde og biografi på Wall of Feminism i Trondheim . [1]

Referanser

  1. ↑ Marie Holst på Wall of Feminism.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Marie_Holst_(1861–1948)&oldid=2384125»