lokalhistoriewiki.no

Prinsdal (strøk)

Prinsdal er et strøk i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Strøket avgrenses av Hauketo i nord, Holmlia i vest, Grønliåsen i øst og Nordre Follo kommune i sør.

Den søndre delen av Prinsdal sett fra Høgåsveien.
Foto: Leif-Harald Ruud (2020).
Horisontal- og vertikaldelte svenskehus i Berglyveien tilhørende Lerdal borettslag.
Foto: Leif-Harald Ruud (2023).

Prinsdal nevnes i skriftlige kilder i 1578. Det var da to Prinsdal-gårder, «Øffre og Nedre Prindtzdaal». Stedsnavnet Prinsdal finnes også i Trøgstad i Østfold, der som naboeiendom til Prinsrud. I Norske Gaardnavne konkluderer Oluf Rygh med at betydningen av disse Prins-navnene «kjendes ikke», men som en kuriositet kan nevnes at «-dal» skriver «-daal» på flamsk. Lybekk og Meklenborg er eksempler på gårdsnavn som er importert fra utlandet, og bl.a. i Belgia finnes stedsnavnet Prinsdaal. Om ikke annet, så er i hvert fall dette en interessant teori.

Begge Prinsdal-gårdene i Aker ble lenge eid av Christiania-borgere. Øvre Prinsdal lå fra 1786 under Ljansgodset. Til denne Prinsdal-gården hørte husmannsplassen Burud, som trolig ble ryddet på 1700-tallet. Området utgjorde på den tiden en omgangsskolekrets som gikk under navnet Prinsdalsfjerdingen.

Tidlig på 1900-tallet ble det oppført en del småhus på Prinsdal. I begynnelsen var det mest fritidsbebyggelse, men fra 1920-tallet ble det i større utstrekning oppført helårsboliger. Denne utviklingen akselererte etter at Aker kommune var blitt slått sammen med Oslo 1. januar 1948: Lerdal gård var blitt kjøpt opp av Aker kommune i 1920, og like etter kommunesammenslutningen ble gårdens innmark regulert til boligformål. Et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus; såkalte svenskehus; ble så oppført av OBOS i perioden 1948-50. I tillegg fikk også privatpersoner anledning til å bygge småhus på festede tomter innenfor de normene den nylig etablerte Husbanken stilte.

Skoler og barnehager

Da utbyggingen i Prinsdal pågikk for fullt ved inngangen til 1950-tallet, var barna i distriktet henvist til skolegang på Ljan skole 3 kilometer unna. I 1952 var imidlertid den første av bygningene på Prinsdal skole ferdig, og en stor del av dalens yngste fikk dermed redusert skoleveien til en tredjepart. På grunn av plassmangel måtte noen klasser undervises i lokalene til Hauketo og Prinsdal Vel, men da 2. byggetrinn sto ferdig i 1960 fikk alle barna i dalen plass. En ny gymnastikksal med scene ble innviet i 1965, og i perioden 1985–2018 har skoleanlegget blitt supplert med flere bygninger.

I 1968 ble Hauketo ungdomsskole (7. til 9./10. klassetrinn) anlagt like nord for Prinsdal skole, og dekket i tillegg til nærområdet også Holmlia, Klemetsrud og Ljan.

Frem mot midten av 1950-årene var barnetettheten størst i de nye drabantbyene, så det var naturlig nok der krafttakene ble satt inn når det gjaldt bygging av barnehager og daghjem. På Hauketo og i Prinsdal dekket to utendørs barnehager - såkalte «parker» - behovet til utpå 1970-tallet, da det første innendørs daghjemmet åpnet på Lerdal gård.

Aktiviteter og andre tilbud

Lerdal gård skulle også komme til å huse en av Oslos eldste fritidsklubber. Lerdal Fritidsklubb eller «Låven» ble stiftet i 1962, etter at midtseksjonen av driftsbygningen på gården var blitt revet og de to endepartiene rehabilitert og pusset opp. I den vestligste delen ble fritidsklubben etablert, og den har i alle år holdt åpent hus for ungdom på tirsdags- og fredagskveldene.

Ved inngangen til 2022 er det to større dagligvareforretninger i Prinsdal, en håndfull butikker innenfor andre bransjer, et helsestudio samt fire spisesteder. I tillegg er den ene av Oslos fem ambulansestasjoner plassert i Prinsdal.

Nærheten til Marka gir gode muligheter til friluftsliv hele året. Prinsdal ligger i randsonen av Grønliåsen, og dette skogsområdet fikk sin egen lysløype rundt 1970. Den 3,7 kilometer lange rundløypa starter ved Burud gård i nord; følger randsonen av skogen forbi industriområdet på Bjørnerud og videre i utkanten av Bjørndalsjordene, og bøyer gradvis av i retning idrettsbanen før den så fortsetter i lett skogsterreng nordover mot utgangspunktet. I tillegg går det en sidetrasé til Bjørndal, og vinteren 2022 ble denne forlenget til Fløysbonn. Dermed er det sammenhengende lysløype fra Burud til Oppegård.

Galleri

  • Bebyggelse i Toppåsens østskråning.
    Foto: Leif-Harald Ruud
  • Prinsdal skole slik den framstår i 2021 etter de siste utbyggingene.
    Foto: Leif-Harald Ruud
  • Velhuset i Prinsdal er et funkisbygg fra mellomkrigstiden.
  • Velhuset i 2004.
    Foto: Leif-Harald Ruud
  • På Øvre Prinsdal gård finner vi et av bydelens mest populære samlingssteder for hesteinteresserte.
    Foto: Leif-Harald Ruud


Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Prinsdal_(strøk)&oldid=2031535»