lokalhistoriewiki.no

Sandviksbukta (Bærum)

Sandviksbukta i Bærum er bukta i Vestfjorden mellom Kadettangen og Solvikbukta og som går inn til Sandvika og Blommenholm. Den er avgrenset utover av strekningen Høvikodden–Kalvøya, og har øya Danmark.

Innerste del av bukta sett mot Sandvika fra Kadettangen før motorveibrua kom i 1965. Bærum rådhus til venstre

Utdypende artikkel: Sandvika havn

Bukta har en jevn dybde på mellom 8 og 12 meter, noen som har gjort det til en naturlig havn og er idag Sandvika havn. Fra 1640-årene var dette en viktig utskipningshavn for kalk og trelast, samt lossing av malm til Bærums Verk, noe Sandvikas eldste bevarte hus, den nærliggende Malmskrivergården fra midten av 1600-tallet vitner om. Det var også senere utskipning av blant annet is, kalk, trelast, teglstein.

Fra rundt 1835 gikk det dampskip i rute herfra og til Christiania og andre anløpssteder i den indre delen av Oslofjorden.

Bukta var tidlige fiskerik, og det ver tatt sjøørret, torsk hvitting, flyndre, ål, og laks, som navnet Lakseberget forteller. Dette var en fjellknaus ved bukta hvor det ble satt laksegarn.

Under andre verdenskrig kom den tyske hjelpekrysseren «Swebenland» hit.

Bukta har vært, og fortsatt blir, mye brukt til idretts- og friluftsaktiviteter. både sommer og vinter. Det er flere badeplasser rundt bukta, og bukta brukes til svømming, roing, padling og seiling om sommeren, og skøyteløp, travkjøring og turgåing på isen om vinteren.

Innerste del av bukta ble overbygget i 1965 med Sandvika bro om tar Drammensveien (E18) som firefelts motorvei forbi Sandvika.

Bukta har gitt navn til matrikkelgården Sandviksbukta, også kalt Sandviksgrunnene og Sandviksbukta skole.

Galleri

Kilder


Koordinater: 59.8891° N 10.5387° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sandviksbukta_(Bærum)&oldid=1925624»