Strømmens Værksted

Strømmens Værksted ble grunnlagt av Wincentz Thurmann Ihlen i 1873 ved Sagelva i Lillestrøm kommune der Gautstua sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i Strømmens industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av 1500-tallet. Med dampsagas inntog i 1859 overtok Lillestrøm etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av Skjærvasaga og Flaen Sag ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt 1860. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i Strømmen. Dessuten hadde Hovedbanen til Strømmen blitt åpnet i 1853, og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner.

Utsnitt av Norges Hovedjernbanes planleggings- og eiendomskart fra 1850. Hovedbanen i sort strek, Strømmen Sidebane i rød strek anlegges i 1852. Strømmen stasjon anlegges ved Næbben i 1853, Strømmens Værksted anlegges i 1873 ved Gautstua, som her er merket "Meyer's".
Strømmens Værksted på jubileumsutstillingen 1914. Malt av Jens Wang. Tilhører Norsk Teknisk Museum.
Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.
Minnesmerke over Nils Claus Ihlen i Stasjonsparken på Strømmen. Foto Steinar Bunæs 2009.

En bedrift med stor bredde

Strømmens Værksted var i ordets rette betydning en hjørnestensbedrift - både nasjonalt og lokalt på Romerike. Bedriften førte en stø kurs gjennom mange brottsjøer gjennom nesten 150 år, spesielt må det fremheves at man evnet å opprettholde tilnærmet full arbeidsstyrke gjennom andre verdenskrig.

Ut fra bedriftens mange og varierte arbeidsfelter er hovedartikkelen supplert med følgende tilhørende artikler:


Oppstartsårene

Ihlen baserte seg primært på jernbanevogner, men han opprettet også et jernstøperi for å ha flere ben å stå på. Bildene viser at det ble tilbudt et bredt spekter av støpejernsovner - etter hvert også produkter rettet mot landbruket. Snart kom også store ordrer på vogner til jernbanen, i første omgang godsvogner.

 
Strømmens Værksted hadde i 1880-årene eget meieri hvor de demonstrerte sine meierimaskiner. Ukjent/Strømmens Værksted.
 
Produktkatalog for meierimaskiner 1887.
 
Originalfaktura fra Strømmens Værksted 1921. Rune Schau/Strømmens Værksted.
 
Katalog for ovner og jordbruksredskaper 1890.
 
Demningen ved Strømmens Værksted rundt 1920 var en meter høyere enn dagens.
 
Strømmens Værksted fra øst ca 1930. Hengebru over Sagelva nederst i bildet med snarveien videre mot stasjonen øverst i bildet.
 
Strømmen Staal ca 1930. Støperiløkka til høyre i bildet.
 
Strømmens Værksted med Sagelva i forgrunnen.
 
Strømmens Værksted fra sørvest 1938 med Strømmen stasjon i forgrunnen.
 
Skråfoto fra syd mot støperiet og Jernbanegata 1947. Sagelva med Stubberudkulpen i forgrunnen.
 
Strømmens Værksted sett fra vest, skråfoto 1950. Strømmen stasjon i forgrunnen.
 
Arbeidere ved Strømmens Værksted. Dagfinn Berger nr. 2 fra venstre i første rekke, direktør Chr. Damhaug med hatt i hånden.
 
Skråfoto av Strømmens Værksted fra nordvest, med Niels Høeghs vei, Statsråd Ihlens vei og jernbanen i forgrunnen.
 
Strømmens Værksted - hovedporten ved arbeidstidens slutt.

Presentasjonsalbum fra ca. 1930

Firmaet presenterte seg med både norsk og engelsk tekst i en meget forseggjort albumutgave rundt 1930. Presentasjon har i dag interesse som historisk dokumentasjon, og viser at bedriften allerede på dette tidspunkt kunne fremvise omfattende leveranser til inn- og utland. Teksten gjengis her i sin opprinnelige språkdrakt - bildene er plassert annet sted i artikkelen:

Grunnleggelse – ledelse

Grunnlagt 1873 av brukseier W. Ihlen – overtatt 1883 av diplomingeniør, senere utenriksminister, N.C. Ihlen, aktieselskap siden 1908. Adm. direktør til 1923: Ingeniør F. Gay. Ledere fra 1923: Diplomingeniør Alf Ihlen, teknisk direktør Joakim Ihlen, merkantil direktør.

Produksjon:

1. Elektrostålstøpegods. Første stålstøperi i Skandinavien anerkjent av «British Lloyds» (1903).

Kapacitet 6000 tonn pr. år – mekanisk prøveanstalt anerkjent av «Lloyds», «Veritas» etc. – kjemisk og metallurgisk laboratorium. – Stålstøpegods for maskin- og skibsindustrien, levert stevneutstyr for over 1000 skib. – Høieste kvalitetsstål, spesialitet legeringsstål: Manganstål, chromnikkelstål etc.

2. Jernbaner- og forstadsbanemateriell. Motorvogner. – Autobusser.

Blant annet levert ca. 40% av alle Norges Statsbaners bredsporte person- og godsvogner. – Oslo Sporveiers og Statsbanenes første busser. – Undergrunnsbanens nye motorvogner – Malmvogner for «Grängesbergbolaget», Sverige. – Personvogner for «Danske Statsbaner» etc.

OVER 50 ÅRS ERFARING I KONSTRUKSJON OG BYGNING AV RULLENDE MATERIELL.


Produksjon av jernbanemateriell og biler

 
Jernbanevogner under bygging 1935.

Få år etter etableringen kom sønnen Nils Claus Ihlen inn i bedriften. Han hadde startet sine studier i 1872, og utdannet seg til ingeniør ved den tekniske høyskole i Zürich mellom 1873 og 1877. Vel hjemme ble han bestyrer ved verkstedet, og i 1883 ble han også eier etter sin far, Wincentz Thurmann Ihlen. Han startet tidlig med nye virksomheter og produksjonslinjer. I 1902 etablerte han et stålstøperi som en egen avdeling under Strømmens Værksted på elvens østside, se nedenfor. Strømmens Værksted ble først og fremst kjent for sine leveranser av skinnegående materiell til NSB, Holmenkollbanen og Tunnelbanen i Oslo, samt trikker til sporveiene i Oslo, Bergen og Trondheim. Også andre betydelige produksjonslinjer kom i stand: Fra 1925 startet verkstedet fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i 1929. Videre ble det i perioden 1932-1940 produsert 1800 personbiler på Strømmens Værksted – blant annet Strømmen-Dodgen. Dette gjaldt personbiler satt sammen av bildeler som vesentlig ble levert fra USA. En spesialvariant var Strømmendrosjen. Denne ble forlenget ved verkstedet slik at en 5-seter ble utvidet til 7-seter ved at to klappseter ble innmontert.

Strømmens Værksted kjøpte i 1959 konkurrentene Skabo Jernbanevognfabrik og i 1969 Hønefoss Karosseriverksted (Høka). 1969 ble Strømmens Værksted delt i Strømmen Stål og Strømmens Værksted, og Joakim fortsatte som direktør for Strømmens Værksted til 1972, da han pensjonerte seg etter 50 års virke. Etter 1973 hadde Ihlen-familien ikke lenger noen eierinteresser i det tradisjonsrike familieselskapet.

 
Sporvogn levert til Holmenkollbanen 1938.
 
Lyntog med dieselelektrisk drift 1946.
 
Den første trikken klar for levering 1957 etter at Trondheim i 1956 hadde mistet store deler av sin trikkepark i brann. Str Værksteds bedriftsavis 1957.
 
Strømmens Værksted produksjonsskilt 1965.
 
Bilkasser med Dodgemateriell ankommer Oslo havn 1935.
 
Monteringshallen for biler på Strømmens Værksted.
 
Strømmens Værksted bilfabrikasjon.
 
Strømmen-Dodge fra 1938.
 
Strømmenbiler i parade ved Akershus festning. Merk at alle har soltak.
 
Bygging av Vickers trolleybusser ved Strømmens Værksted for Oslo Sporveier. Oslo Byarkiv.
 
Busser i serie A-180 - A-199 B6 for Oslo Sporveier oppstilt utenfor Strømmens Værksted. Oslo Byarkiv.
 
Trolleybuss med en stolt arbeidsstokk foran. Foto Lene Merete Hermansen
 
Strømmenbuss i aluminium 1950.
 
Strømmen trolleybuss i nærbilde.
 
Thamshavnbanens første kisvogn fra 1908.

Strømmen Staal

Nils Claus Ihlen overtok ledelsen av Strømmens Værksted i 1883, og i 1902 gjennomførte han sin kongstanke om et stålstøperi som en egen avdeling under Strømmens Værksted på elvens østside, senere kjent som Strømmen Staal. Stålstøperiet vokste raskt til å bli en selvstendig virksomhet, og snart ble det aktuelt med fusjonering og endret struktur, se under Strømmen Staal i eget kapitel.

Andre produktområder

Under krigen gjaldt det å tilpasse seg et helt annet marked, og siden det ble umulig å skaffe bensin, ble knottgeneratorer for biler et etterspurt produkt. I løpet av krigsårene utviklet bedriften en imponerende bredde av generatortyper for ulike formål. Dette er nærmere behandlet i artikkelen Generatorspesialisten Strømmens Værksted.

I 1955 fikk bedriften en egen plastavdeling i vognfabrikken, og produktene fra denne ble brukt til både buss, tog og båt.

T-banevognleveranser til Oslo Sporveier

Leveransene til T-banen i Oslo skulle bli et spesielt kapittel i verkstedets historie. Da Oslo Sporveier i 1960-årene skulle anskaffe rullende materiell til den nye Lambertseterbanen og etter hvert hele T-banesystemet ble det Strømmens Værksted som fikk oppdraget med å levere de første seriene. Et stort antall vogner i det som ble kalt 1000-serien ble levert i årene 1964 til 1967.

Ved T-banens femtiårsmarkering 22. mai 2016 ble det fremhevet at disse vognene hadde vært svært solide og driftssikre, noe som ikke var tilfelle med alle senere typer som ble anskaffet.

På Sporveismuseet er det utstilt en av Strømmens T-banevogner, med nummeret 1089. For denne spesielle vognen er det dokumentert at den i sine 42 driftsår hadde tilbakelagt en samlet kjørelengde på 2.953.814 kilometer. Avstanden fra jorden til månen varierer, men er i snitt 384.405 kilometer. T-banevognen fra Strømmen hadde dermed gått en distanse på mellom 7 og 8 ganger månens avstand fra jorden.

Verkstedets omgivelser

Da verkstedet ble etablert i 1873 var Strømmen preget av at sagbruksperioden rundt 1860 ble et tilbakelagt stadium. Det som fantes fra den perioden var Strømmen Sidebane fra Strømmen stasjon til Sagdalen. Nær stasjonen lå Gautstua sag på Sagelvas vestside og Lerdal sag på elvas østside. Begge hentet driftsvann fra den øverste av i alt 7 demninger innenfor det man kalte Sagdalen, dvs. fra Nitelva til Slora. Demningen var den gang over en meter høyere enn dagens demning. Dermed var langt større områder neddemmet - dette vises tydelig på eldre kart. Det ga også mulighet for at verkstedets ingeniør F. Gay kunne benytte sin motorbåt da han ankom fra sin bolig ved dagens grense mellom Lillestrøm og Lørenskog kommuner.

Veinettet var lite utbygd. Jernbanegata - nå Stasjonsveien - ble ikke bygd før Strømsveien ble anlagt rundt 1910, men det var mulig å komme seg over Sagelva ved demningen, altså der det ligger en ganbru i dag.

Sentrale personer

  • Wincentz Thurmann Ihlen (f. Holmestrand 1826, d. Fjellhamar 1892). Ledet bedriften fra starten i 1873 til 1883, se Wincentz Thurmann Ihlen.
  • Nils Claus Ihlen (f. Christiania 1855, d. Strømmen 1925). I 1883 overtok sønnen ledelsen og beholdt den fram til 1924, se Nils Claus Ihlen.
  • Alf Ihlen (f. Skedsmo 1900, d. Oslo 2006). Gikk inn i ledelsen sammen med sin bror Joakim i 1924, gikk av i 1973, se Alf Ihlen.
  • Joakim Ihlen (f. Skedsmo 1899, d. Oslo 1981), Gikk inn i ledelsen sammen med sin bror Alf i 1924, gikk av med pensjon 1972.
  • Frederic Charles Gay (f. i Sveits, d. i Norge). Ble ansatt som ingeniør ved stålverket da dette startet i 1902. Utnevnt til adm. dir. da Strømmens Værksted ved sitt 25-årsjubileum i 1908 ble omgjort til aksjeselskap. Nils Claus Ihlen var da blitt svært travel med sine politiske gjøremål.


 
Kongens fortjenstmedalje i sølv fra Haakon VIIs tid.
Foto: Tomeg (2011).

Æresbevisninger

Brevene nedenfor er originalutgaver som stammer fra arkivet etter Det Kongelige Slott, Hoffetaten. Brevene viser at bedriften verdsatte de ansattes innsats høyt. Brevet til Kongen av 12.12.1949 er fremsendt via Norges Industriforbund, og anbefalt derfra. En påtegning fra Det Kongelige Slott viser at brevet er offentliggjort 27.01.1950.

Følgende åtte mottok medaljen:

  • Halvdan Olsen
  • Syver Toverud
  • Arne Wethal
  • Arne Damhaug
  • Ole Martinsen
  • Thorleif Hansen
  • Oskar Kristiansen
  • Hans Granholt Olsen

Avviklingsperioden

Stålverket ble i 1970 slått sammen med støperiet ved AS Raufoss Fabrikker til AS Strømmen Staal - Strømmen- Raufoss, eiet med 50% av hver av de to moderbedriftene. I 1973 feiret verkstedet 100-årsjubileum med Kongen som gjest. Men i 1978 var det ugjenkallelig slutt, og Olav Thon overtok etter hvert lokalene. I 1985 startet han Strømmen Storsenter med 39 butikker i første byggetrinn.

Etter stålverkets fusjonering fortsatte Strømmens Værksted som før, men i slutten av 1970-årene ble overtatt av NEBB. Senere fusjoner og fisjoner på eiersiden førte til nye navneskifter: Først til ABB, senere ADtranz og til slutt det canadiske Bombardier Transportation Norway AS. I 2010 ble det produsert lite nytt av skinnegående materiell, men bedriften hadde på oppdragsbasis et omfattende ettersyn og reparasjoner av vogner og lokomotiver.

Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportation som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. Dermed ble det dette firmaet som 31.12.2011 avsluttet den industrielle æraen i de ærverdige lokalene.

Antall ansatte

  • 1973: 1500 i sum for hele bedriften ifølge egen PR-brosjyre.
  • 1983: 360
  • 1984: 400

Litteratur og kilder

  • Aftenposten, 21. desember 1983: "Strømmens Værksted: Siste leddtrikk leveres til Oslo"
  • Amundsen, Kari: «Fra trillebår til Gardermobanen. AS Strømmens Værksted – en kort historikk. Strømmen og Strømmens Værksted.» I Fra industri til handel, s. 39-69. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Stefferud, Alf: «Strømmen – tettstedet ved Sagelva. Strømmen og Strømmens Værksted.» I Fra industri til handel, s. 11-38. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.
  • Store norske leksikon.
  • Norsk biografisk leksikon.