lokalhistoriewiki.no

Synne Røyneland (1993–2011)

Synne Røyneland (født 18. januar 1993 i Oslo, død 22. juli 2011 på Utøya i Hole kommune) var nylig blitt politisk aktiv i AUF og var på Utøya for første gang, da hun ble drept ved Stoltenberget nord på Utøya under terrorangrepet. Hun skulle begynne på siste året på medie- og kommunikasjonslinja på Bjerke videregående skole i Oslo. I tillegg hadde hun deltidsjobb på Stoff og Stil.

" Synne Røyneland 18 år " er gravert inn i bronsesøylen på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2022)
Detalj fra 22. juli-minnesmerket "Lysningen" ute på Utøya: Synne Røyneland, 18 år.
Foto: Eva Rogneflåten (2023)

I bloggen sin skrev Røyneland om vanskelige temaer som kropp, selvbilde og kvinnesyn, men også om små ting i hverdagen.

Venner har beskrevet henne som ei jente med sterke meninger, morsomme kommentarer, ei som kunne få et helt rom til å brøle av latter, og som kunne uttrykke seg som ingen annen. Hun hadde tatovert ”kjærlighet” på armen sin.[1]

Familie

Synne var datter av Tore og Lisbeth Røyneland og storesøster til Kristine. Moren ble fra 2015 den andre lederen i støttegruppa etter terrorangrepene.

Minnestund på Bjerke videregående skole

Mandag 2. august 2011 var det stelt i stand en minnestund for henne på Bjerke videregående skole. Til stede vare bl.a. kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV), skoledirektør Astrid Søgnen, rektor Gro Flaten og assisterende rektor Pål Georg Rødsten.[2] Etter minnestunden stod TV2 på parkeringsplassen med en ny meningsmåling som de presenterte for Kristin Halvorsen. Hun så ut til å kjenne det absurd å bli konfrontert med en meningsmåling knytta til valget rett etter Røynelands minnestund.[3]

Røyneland ble bisatt fra Nordstrand kirke torsdag 4. august 2011 og stedt til hvile på Nordstrand kirkegård.

Minneord fra AUF og Arbeiderpartiet

(...) Synne var ny i AUF og på Utøya, men hun kjentes like fullt som en av oss. Hun fant seg fort til rette. AUF-venninner sier hun stortrivdes på øya. Hun koste seg, fikk masse nye kjente, og ble inspirert til å gjøre mer i AUF. Det er ufattelig trist at hun ikke får den muligheten. Og vi skulle så gjerne hatt tid til å lære henne bedre å kjenne. (...)

At hun var oppvakt og hadde ordet i sin makt er det ingen tvil om. I februar skrev hun følgende på bloggen sin:

”Hva gleder meg? Hva gir meg livslyst? Hva holder meg igjen her? Hva er det som får tærne mine til å krype sammen, huden min til å nuppe seg og kinnene mine til å rødme? Det er morgengry. Det er kram snø under vintersko med tykke sokker i. Det er munnspill og gitartoner. Det er hjerteskjell på stranden og tang mellom tærne. Det er latteren til vennene mine. Det er smil på gata. Det er jazz om natten. Det er København og det er Oslo. Det er dagene vi tilbrakte i enga, i hengekøya. Det er å plukke blåbær og markjordbær langs veien. Det er når jeg med én gang kan se Orions belte uten å engang lete på nattehimmelen.” Vi skal hedre Synne hver eneste dag ved å sette pris på de hverdagslige tingene hun har minnet oss om. Ved å lære av livsgleden hun viste. Og de tydelige verdiene: ”Når alt kommer til alt, så er det det og de jeg har kjærlighet til, og de som har kjærlighet til meg”, skrev Synne. ”Det er det som holder meg her, det er det som løfter meg. Så enkelt er det.” Vi skal fortsette å kjempe for kjærligheten.

– På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Eskil Pedersen, Åsmund Aukrust, Tonje Brenna, Jens Stoltenberg, Helga Pedersen, Raymond Johansen[4]

Minnesteder

Etter terrorangrepene 22. juli 2011 ble det reist en rekke likearta minnesmerker over hele landet i ofrenes hjemkommuner. Bautaen er utforma av Nico Widerberg og donert av en anonym giver. Oslo kommune valgte å takke nei til bautagaven, da hovedstaden skal få et nasjonalt minnesmerke i Rådhuskvartalet.

Der finnes også flere minnesmerker som skal hedre samtlige 22. juli-ofrene; Et midlertidig nasjonalt minnesmerke på Johan Nygaardsvolds plass i Oslo (avduka 2018), Jernrosene ved Oslo domkirke (avduka 2019), Lysningen ute på Utøya, samt det nasjonale minnestedet på Utøyakaia (avduka 2022).

Utøyas bursdagsmarkering

På bursdagen til hvert terroroffer, setter Utøyas ansatte en rød rose i navnet til vedkommende i minnesmerket "Lysningen". [5]

22. juli-senterets bursdagsmarkering

Hvert år markerer 22. juli-senteret bursdagen til ofrene etter terrorangrepene 22. juli 2011. Illustrasjonen viser bursdagsblomsten til Synne Røyneland, satt i resepsjonen i 22. juli-senteret 18. januar 2023.[6]

Minnebok på Utøya

Ute på Utøya har AUF laga en «minnebok», der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære. Boka består av kryssfinerplater som er satt opp på en stang og som kan blas i. Den kom på plass i Hegnhuset i 2022. Under er Røynelands minneboktekst.

  • Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Synne Røyneland 18 år fra Oslo. s. 1.
    Foto: Eva Rogneflåten 2022
  • Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Synne Røyneland 18 år fra Oslo. s. 2.
    Foto: Eva Rogneflåten 2022

Referanser

  1. ↑ Johansen, Øystein Dahl: – Kunne få et helt rom til å brøle av latter. Nordstrands Blad, torsdag 4. august 201, s. 3. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Faane, Elisabeeth T.: Inn i midlertidig skolebygg med flotte fasiliteter. Akers Avis Groruddalen, onsdag 17. august 2011, s. 28-29. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Sølhusvik, Lilla: Kristin Halvorsen : gjennomslag. Cappelen Damm, 2012, s. 397. ISBN 9788202366391. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  5. ↑ Vi minnes 22. juli-ofrene - året rundt. Besøkt 17.04.2023.
  6. ↑ 22. juli-senterets Facebookside. Besøkt 22.09.2023.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Synne_Røyneland_(1993–2011)&oldid=2527474»