lokalhistoriewiki.no

Tarald Kuven Mjelde (1993–2011)

Tarald Kuven Mjelde (født 23. januar 1993, død 22. juli 2011 på Utøya i Hole kommune) var en av AUF-erne fra Osterøy som ble drept i terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011. Mjelde var på Kjærlighetsstien på Utøya.

" Tarald Kuven Mjelde 18 år " er gravert inn i bronsesøylen på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2022)
Detalj fra 22. juli-minnesmerket "Lysningen" ute på Utøya: Tarald Kuven Mjelde, 18 år.
Foto: Eva Rogneflåten (2023)
22. juli-senterets bursdagsblomst til Tarald Kuven Mjelde, 23. januar 2023.
Foto: Skjermdump 22. juli-senterets Facebookside.

Mjelde kom fra Valestrand på Osterøy og var nestleder i Hordaland AUF, profilert EU-tilhenger og en svoren Chelsea-fan.

Han gikk på Bergen Handelsgymnasium og var leder i Europeisk Ungdom på skolen. Han var også styremedlem i Hordaland Europeisk ungdom. Mjelde var organisert i Handel og kontor. [1]

Livet hans

Han var sønn av Anne Mjelde og Bjarte Kuven. Tarald var en aktiv og samfunnsengasjert elev ved Bergen Handelsgymnasium. Han hadde lett for å komme i kontakt med andre. Høsten 2011 skulle han begynne i tredje klasse, før planen var å dra til Oslo.

AUF fikk glede av Taralds engasjement og innsats gjennom flere år. Han var nestleder i Nord-Hordaland AUF, og i februar 2011 ble han nestleder i fylkeslaget. Han gjorde seg bemerket som et politisk talent på møter og årsmøter i Arbeiderpartiet. Osterøy Arbeiderparti knyttet ham til sitt valgkamputvalg, der han skulle ha ansvaret for å mobilisere AUF-erne. Han fikk også tilbud om å stå høyt på lista til kommunevalget, men takket nei til det som sannsynligvis ville gitt ham plass i kommunestyret. Siden han skulle reise til Oslo om et år, mente han det var bedre at en annen fikk plassen. Han ville ikke lure velgerne.

Tarald var også svært aktiv i Europabevegelsen. Han var leder av Europeisk ungdom på Bergen Handelsgymnasium samt styremedlem i Hordaland Europeisk ungdom. Venner i organisasjonen beskriver ham som en svært engasjert og nysgjerrig person med en smittende entusiasme. Han delte engasjementet for internasjonal solidaritet, klima og miljø med AUF-venner fra hele landet. At han var i mindretall når han argumenterte for norsk EU-medlemskap, var noe han gjerne spøkte med. En av Taralds siste twittermeldinger lød: ”Skal sove i det eneste teltet på Utøya med mer enn tre personer som er for EU.”[2]

Bisettelsen

Han ble bisatt fra Hamre kirke tirsdag 9. august 2011. Den var fullsatt allerede en times tid før seremonistart, og flere hundre måtte derfor overvære den på storskjermer utenfor. Det var mange talere og prominente gjester. Leder i Bergen Arbeiderparti og partiets ordførerkandidat Marte Mjøs Persen holdt minnetale.

Fredag 22. juli vil alltid være meislet inn som den dagen da de umistelige ble mistet. Tarald var en av dem.

Læreren fra ungdomsskolen, Jarle Hanstveit, fortalte at Tarald var den eneste eleven som hadde satt ham fast.

Faren Bjarte Mjelde sa at sønnen aldri fremhevet seg selv

– Vi skjønte aldri helt hvilken kapasitet du også var utenfor familien.

Bestefar Helge Mjelde minnet om sin uerstattelige «gromgutt» ved å slå fast at han

falt på post i kampen for frihet, brorskap og likeverd for alle. – Vi beundret deg og er stolte av deg. For verden var du en av mange, for oss var du hele verden. Slik er det for oss i dag.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sa blant annet:

– Han var rolig, nøktern, saklig og kunnskapsrik, og fortalte at han håpet Norge ville fortsette sitt FN-engasjement i landet. Jeg lot meg imponere og var stolt av hans visdom. Han fortalte også om hvor heldig han var som kunne innta talerstolen og si det han mente, uten frykt.

Stortingsrepresentant Jette Christensen snakket om en «ørken av sorg», der partiet vil være med familien hele veien.

– Takk for det lille vi fikk låne Tarald. Han er en venn vi ikke klarer oss uten. Jeg gruer meg til det neste møtet i partiet. Jeg pleide alltid å kikke på Tarald. Hans åpne og trygge øyne var en trygg plass å feste blikket når jeg stod på talerstolen.

Rektor ved BHG, Svein Heggheim, fortalte om den siste skolestilen Mjelde leverte inn der han drøfta forskjellen mellom nasjonalisme og det å være stolt av nasjonen. Han leste høyt fra den:

- Hvor går grensen? Det er ingen grense. Jeg er stolt av å være norsk, vi som aldri har tapt mot Brasil i fotball. Våre høye fjell og dype daler. Jeg er også stolt av å være europeer, og jeg er stolt av å være en del av en verden med mange forskjellige meninger og folk. Det er ikke enten eller for meg.

«Nothing else Matters» av Mjeldes favorittband Metallica ble også spilt.[3]

Minnesteder og bursdagsmarkeringer

Etter terrorangrepene 22. juli 2011 ble det reist en rekke likearta minnesmerker over hele landet i ofrenes hjemkommuner. Osterøy kommunes 22. juli-minnesmerke står ved rådhuset i Lonevåg. Det ble avduka 12. august 2012).

Der finnes flere minnesmerker som skal hedre samtlige 22. juli-ofrene; Et midlertidig nasjonalt minnesmerke på Johan Nygaardsvolds plass i Oslo (avduka 2018), Jernrosene ved Oslo domkirke (avduka 2019), Lysningen ute på Utøya, samt det nasjonale minnestedet på Utøyakaia (åpna 2022).

Ute på Utøya har AUF laga en «minnebok», der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære. Boka består av kryssfinerplater som er satt opp på en stang og som kan blas i. Den kom på plass i Hegnhuset i 2022. I Mjeldes minneboktekst står det blant annet:

Tarald hadde stor tro på det gode i mennesket. Han sa aldri noe nedsettende om andre, men fant noe positivt i alle. Han var tillitsvekkende, trygg på seg selv og et naturlig holdepunkt for de rundt ham.
  • Minneboka i Hegnhuset på Utøya kan man bla i.
    Foto: Eva Rogneflåten (2022).
  • Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Tarald Kuven Mjelde 18 år fra Osterøy. s. 1.
    Foto: Eva Rogneflåten (2022).
  • Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Tarald Kuven Mjelde 18 år fra Osterøy. s. 1.
    Foto: Eva Rogneflåten (2022).

Priser og utmerkelser

I 2012 ble Mjelde (sammen med Tore Eikeland) posthumt hedra med tittelen Årets Europeer av organisasjonen Europeisk Ungdom, for særskilt innsats for den norske EU-saken eller europeisk samarbeid.[4]

Referanser

  1. ↑ Christensen, Stig H.: Drepte LO-medlemmer. LO-aktuelt 2011 Vol. 106 Nr. 12. Stiftelsen LO media. Oslo, 2011, s. 24. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  3. ↑ Kvile, Geir: – Uerstattelig gromgutt. Utøya-massakren: syv av 77 ofre ble stedt til hvile i går. Bergensavisen, onsdag 10. august 2011, s. 4–5. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Nicolaisen, Christian: Ble årets europeere etter sin død på Utøya. Utøya-ofrene Tore Eikeland og Tarald Kuven Mjelde fikk hederspris for sitt EU-engasjement. aftenposten.no, 08.05.2012.

Kilder og litteratur

  • Oversikt over dødsofrene. nrk.no, juli 2011. Besøkt 30.06.2021.
  • Risnes, Karoline m.fl.: Mor til 22. juli-offer: - Folk må tenke på hvordan de ytrer og oppfører seg. Bergens Tidende, torsdag 23. juli 2020, s. 8-9. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Simenstad, Line Madsen: Det er fem år siden terrorangrepet 22. juli: Stille etter stormen. Klassekampen, lørdag 9. juli 2016, s. 14–18. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Slik minnes vi våre kjære. Familier, pårørende, venner og kolleger om ofrene fra 22. juli. VG, torsdag 22. juli 2021, s. 12-29. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Solvoll, Einar: Tragedien som samlet Norge : 22.07.2011: da terroren rammet Oslo og AUFs sommerleir på Utøya : dokumentar. Historie & kultur, 2011, s. 213. ISBN 9788292870563. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Stormark, Kjetil: Da terroren rammet Norge, Kagge Forlag, Oslo 2011. Digital versjon på Nettbiblioteket
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tarald_Kuven_Mjelde_(1993–2011)&oldid=2527464»