Varteig Historielag
Varteig Historielag er et historielag i Sarpsborg kommune i Østfold. Laget, som dekker gamle Varteig kommune, ble stiftet 8. februar 1982 med Ole K. Brenne, Solveig Rød og Kjell Lunde i et interimsstyre. I 1985 ga laget for første gang ut en kalender med bilder fra Varteig i gamle dager, i tillegg til at årsskriftet Inga kom med sitt første nummer. Årsskriftet er oppkalt etter Inga fra Varteig, og i 2013 ble det belønnet med Østfold Historielags bokpris for slektshistorie. Samme år mottok historielaget Sarpsborg kommunes kulturpris for sitt allsidige virke.
.jpg)
Varteig Meieri, som nå brukes blant annet som museum, ble gitt til laget av søsknene Øivind Westgaard, Aashild Bergby og Klara Westgaard i 1989. 12. februar 1990 ble de utnevnt til historielagets første æresmedlemmer.
I 2009 opprettet historielaget sin egen side på internett. På hjemmesiden finnes lokalhistoriske artikler, bildearkivet, forhåndsomtaler og referat fra møter, turer og andre aktiviteter i lagets regi, samt noen eldre utgaver av årsskriftet Inga. Siden 2011 er laget aktivt på Facebook blant annet med publisering av (gamle) fotografier og artikler, og per februar 2016 har de mer enn 1000 følgere. Laget er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie og Østfold historielag.
Historie
I desember 1981 deltok 11 personer i et møte som kulturstyret i Varteig kommune inviterte til. Ønsket var å få stiftet et historielag, og blant de 11 deltakerne ble Ole K. Brenne, Kjell Lunde og Solveig Rød valgt til å forberede stiftelsen stiftelsen av laget. Selve stiftelsesmøtet fant sted 8. februar i 1982, og 28 personer møtte i Peisestua den kvelden som Varteig Historielag formelt ble startet. Disse tre fortsatte i det nye lagets styre, og allerede samme kveld meldte 30 medlemmer seg inn. 30 år senere var det omkring 110 medlemmer.
- Formenn og ledere
I 2000 ble tittelen forandret fra formann til leder.
- 1982–1985: Kjell Lunde
- 1985–1988: Hans Erik Pedersen
- 1988–1991: Ragnar Johnsen
- 1991–1994: Solveig Rød
- 1994–1996: Ingen valgt, Kjell Lunde fungerte som formann
- 1996–1999: Kjell Lunde
- 1999–2003: Solveig Rød
- 2003–2004: Ingen valgt, Kjell Andersen fungerte som leder
- 2004–2006: Solveig Rød
- 2006–2012: Kjell Lunde
- 2012–2014: Kari S. Lunde
- 2014–2015: Solveig Rød
- 2015–2019: Oddveig Nilsen
- 2019–: Kjell Lunde
Arbeidsgrupper
Laget har flere arbeidsgrupper, og en av de eldste er Inntakskomitéen for gjenstander (verktøy og redskap) som stod for innsamling og registrering av verktøy og redskap. Denne ble lagt ned en periode, men gjenopprettet i 2007 og da som en inntakskomité for gjenstander som tilhører arbeids- og dagligliv i gamle dager. De fleste gjenstandene befinner seg på Meieriet, men noen gårdsredskaper lagres i uthusene på Vestvoll. Videre har laget også en motorgruppe som tar vare på to biler, en NSU personbil og en Volvo lastebil.
.jpg)
En annen viktig arbeidsgruppe er den som tar seg av Innsamling og arkivering av gamle dokumenter. Denne gruppen stod for den første utgivelsen av kalenderen og årsskriftet Inga i 1985, og har senere blitt delt i en gruppe for kalenderen og en for årsskriftet. Den siste har også ansvaret for lagets DVD-prosjekt som startet i 2008. DVD-prosjektet skal tilgjengeliggjøre lokalt filmmateriale for folk flest, og ble mulig å realisere gjennom en bevilgning av 8000 kroner via Sarpsborgs kulturbudsjett. Filmer i ulike formater som super 8, dobbel 8 og 16-millimeter overføres til DVD og legges ut for salg. Frem til 2012 var tre DVDer realisert:
- 2009: skolefilmen fra 1959 og bygdefilmen fra 1961,
- 2010: kommunefilmen tatt opp 1978–1983
- 2011: fløterfilm fra Glennetangen lense som ble tatt opp før nedleggelsen i 1985, Knut Roens skuespill bygd på et herredsstyremøte i 1861, og det siste kommunestyremøtet før Varteig ble slått sammen med Sarpsborg, Skjeberg og Tune ved årsskiftet 1991–1992.
Det tok ikke lang tid fra historielaget ble stiftet til stedsnavnsgruppen begynte å registrere stedsnavn, og den har dessuten også omfattet en meget omfattende registrering av kulturminner. Kulturminneregistreringen startet i 2009, og favner alt fra gravhauger til husmannsplasser. Forn- og kulturminnene beskrives, fotograferes og koordinatfestes, og frem til 2012 har omtrent 500 kultur- og fornminner i Varteig blitt registrert. Beskrivelsene med bildemateriell legges inn på kulturminnekartet på internett. I dette arbeidet deltar rundt 20 av lagets medlemmer.
Et annet viktig område er slektsgransking, der laget søker å hjelpe folk som ønsker å finne aner som kommer fra bygda. Varteig Sparebank ga tidlig historielaget to leseapparater for mikrokort, og både kort og filmer med folketellinger og kopi av kirkebøkene ble kjøpt inn. I samarbeid med Varteig Folkebibliotek ble også et leseapparat for film kjøpt inn, og dette ble lagets eiendom da biblioteket ble nedlagt. Apparatene brukes fremdeles av og til, selv om både folketellinger og kirkebøker er tilgjengelig via Riksarkivets nettsider. Dessuten er folketellingene for 1801, 1865, 1875 og 1900 trykket i Inga, og i tillegg er en serie med utskrift av kirkebøkene startet. Det første kurset i slektsgransking ble avholdt på våren 1982, og fulgt av et samme høst og neste vår. Neste kurs kom på høsten 2011 og resulterte blant annet i at laget fikk en egen slektsforskergruppe.
Et annet viktig tiltak for å vekke og fremme historisk interesse ivaretas av Tur- og arrangementskomitéen. Laget har som mål at det skal arrangeres minst en tur eller vandring årlig, og disse kan være både på «gjengrodde stier» i bygda eller turer til steder utenfor den. Den første turen utenfor bygda arrangerte laget i samarbeid med Varteig Hagelag til Dalsland kanal. Andre turer har gått til Gammelvala i Brunskog, Hjemmefrontmuseet, Landbruksmuseet, Kystmuseet, Rød Herregård/Fredriksten festning og Drammen Museum/Nøstetangen Museum. Lokale vandringer har blant annet ført langs Iseelva, langs Kullerudbekken, nedlagte husmannsplasser i området mellom Bergbykroken, Hasle, Nipa og Kingsrød. Turene har også vært åpne for ikke-medlemmer og ofte har det vært 40–50 deltagere.
For å «forsøke å vekke og fremme den historiske interesse» arrangerer laget «temamøter» eller «møter med lokalhistoriske foredrag», og oppslutningen har gjort at antallet møter har blitt økt fra fire i året til seks i året eller mer. Temaene har variert fra lokale, som «Den første bosetting og oppdyrking i Varteig» eller «Fløtingen ved Glennetangen lense», til mer generelle, som «Pest og kolera» og «Kvinnerollen gjennom 100 år». Dikt fra samlingen Blaaklokker av dikteren Nils Tomte fra Varteig ble ofte brukt til å åpne medlemsmøter, og ved lagets 25-årsjubileum satt Kjell Sterkerud musikk til tre av dem.
Web-basert fotosamling og bildearkiv
Historielaget har fra juni 2013 publisert gamle bilder fra bygda i eget web-basert fotoalbum. Fotoalbumet har i 2023 over 4500 publiserte bilder. I tillegg har historielaget eget elektronisk bildearkiv av skannede/registrerte bilder der identifikasjon av motiv, sted, tid, fotograf og personer er gjort. Arkivet består av ca 5500 bilder i 2023. Arbeiddet med historielagets bildearkiv ble frem til 2007 ledet av Synnøve Gundersen, og Wigdis Bergby etterfulgte henne i tiden 2007 til april 2013. Fra 2013 har en egen web-komite under ledelse av Knut Øyvin Skaar vært ansvarlig for fotoalbum, e-arkiv, webside og facebookside. Øistein Bøe skanner bilder hos givere og skriver tekster til bildene samt administrerer facebook siden, Knut Øyvin Skaar gjør registrering i databaser/album og teknisk utvikling av e-arkiv, web-album og web-side. Lenke til bildearkivet finner du nederst på denne siden under eksterne lenker.
.jpg)
Årsskriftet Inga
Det første nummeret av årsskriftet ble klart til bygdedagen 1985, og det var enighet om at det skulle oppkalles etter Inga fra Varteig. Dermed ble Inga årsskriftets navn. Fra første nummer har Anne Sofie Bergerud stått for illustrasjoner, og mange steder og bygninger har fått liv takket være hennes tegninger. I heftene finnes i tillegg til flere folketellinger og gårdsartikler som utfyller Olaf Spydevolds bygdebok fra 1956, også biografier og andre artikler. En del eldre numre er lagt ut på historielagets nettsider som pdf.
Kalenderne
Den første kalenderen ble utgitt i 1985, opplaget var på 500, og den fikk emnetittelen Varteig i gamle dager. Det viktigste for historielaget var at fotografier av lokalhistorisk verdi ikke bare skulle sikres, men også formidles. Kalenderen ble mer populær enn noen kunne håpet, og i årenes løp har mer enn 400 bilder blitt publisert på denne måten.
Bildet er et eksempel på bilder i kalenderne, her sees gården Snoppestad fra nord-øst en gang mellom 1910 og 1920, mens Richard Eriksen Snoppestad eide den. Jordet i forgrunnen har korn i neker satt i røk. Fjøset er laftet, men enda ikke kledd. I forlengelsen av fjøset ligger låven med reisverk og kledning, men den er nå revet. Våningshuset ble senere påbygd og kjelleren står forsatt.
Bygdedagen
Historielaget har overtatt stafettpinnen fra Varteig Bygdelag som arrangerte Norges første bygdedag i 1917. Blant aktivitetene laget har hatt under disse dagene er en utstilling med nesten 60 gamle bilder, utstilling av bøker, skrifter og lignende med Varteig-forfattere. Det har flere ganger vært opptog med gamle hestekjøretøyer, utstillinger om okkupasjonstida og freden, 100-årsjubileet for 1905 og dessuten markeringen av 800-årsjubileet for kong Håkon Håkonssons fødsel i 2004. Da fylte forfatteren og historikeren Karsten Alnæs Bygdehallen med sitt kåseri. Eksempler på tema for andre utstillinger er Musikkforeningen Klang, attåtnæringer, fem generasjoner på samme gård, konfirmasjon og bryllup. Laget har også stått for demonstrasjoner av for eksempel gamle treskemetoder, flishøvling med hest, tjærebrenning, kransebinding og sopelimebinding. I tillegg har sangen «Blaaklokker» med tekst av Varteig-dikteren Nils Tomte blitt et fast innslag.
Ny bygdebok og gårdsartikler
.jpg)
I 1985 foreslo laget for Varteig kommune at en fortsettelse av Olav Spydevolds bygdebok fra 1956, Varteig – en liten bygds historie, burde komme. Det tok 42 år før den ble utgitt, og da den tre år etter hans død forlot trykkeriet hadde Knut Weel Engebretsen redigert manuskriptet og redusert antall sider fra to bind på 2000 sider til ett bind på 590 sider.
Kommunen uttalte seg positivt, en komite ble opprettet og Martin Dehli ble engasjert som forfatter. I den kommunale komiteen var historielaget representert, og dessuten ble en bildekomité som skulle bistå forfatteren dannet. I tillegg påtok Synnøve Gundersen fra laget seg jobben med å registrere alt Varteig-stoff i avisene fra 1856 og fremover, ved siden av å sette opp person- og stedsnavnsregisteret i boken og opptre som billedredaktør. I 1994 kom da Varteig kommune: fra begynnelse til slutt: 1861-1991, og laget fikk ta seg av salget mot en liten godtgjørelse – det ble mer enn 10 000 kroner i kassen. Bygdeboken omfatter historien fra 1861 til Varteig ble innlemmet i Sarpsborg, mens gårdshistorien frem til 1903 dekkes av Spydevolds bok. For å ivareta oppdatering av gårdshistorien fra Spydevolds bok er det en serie i Inga som forteller historien fra 1900.
Restaurering og bevaring
.jpg)
Tidlig i 1980-årene tok laget fatt på en omfattende restaurering av kjona på «Vestigærn» på Bergby nordre som er den eneste eksisterende i kommunen. Etter restaureringen fikk den blant annet nytt tak. I tidligere tider ble det blant annet ble tørket lin og korn her.
Kulturstyret spurte i 1988 laget om det ville registrere rodestener i Varteig, historielaget sa ja og resultatet ble en fyldig rapport. Videre har laget sørget for at en sten med minneplate ble avduket på Knatterudmosen for å markere at det var slippsted under krigen. Ved avdukingen i 1991 var fire milorg-veteraner fra gruppen som tok imot og gjemte våpnene tilstede.
Historielaget fikk etter avtale med Varteig kommune tilgang til å bruke uthusene på Vestvoll til lagring av gårdsredskap dersom de gjorde en innsats med å ivareta husene. Noe som gjør at dette ikke er ideelt er at det er tungvint å hente frem redskaper til bruk under bygdedagen, og at det er vanskelig å få til en permanent utstilling av redskap der.
Andre prosjekter har vært oppussing av bautaen over Oluf Davidsen Ulvetangen ved Klemsdal som ble reist 1. juni 1930. Ulvetangen ble skutt av svenske soldater for å ha sabotert deres fremrykking under store nordiske krig i november 1718.
Sarpsborg kommunes kulturpris
Etter forslag fra Grethe-Lise Lunde Ingerø ble historielaget i 2013 tildelt prisen, i juryens begrunnelse står blant annet:
- «Varteig historielag sin omfattende innsats genererer bevissthet om og ivaretagelse av bygdas historie, noe som er viktig for at folk skal føle stolthet og tilhørighet. Noe som igjen styrker folks identitet, trivsel og folkehelse. Det bidrar til samhold i bygda og dermed til at Varteig er et godt sted å bo! [...] Historielaget samler inn bilder, ord og uttrykk og registrerer kulturminner. [...] er en viktig kunnskapsformilder, har en egen finternettside, [...] eier og vedlikeholder det historisk viktigt stedet Meieriet i Varteig. [...] viktig aktør i feiringen av bygdedagen [...] Alle dets arrangementer og arbeid holder høy kvalitet. Varteig historielag er en verdig vinner av Sarpsborg kommune sin kulturpris.»
Sindre Martinsen-Evje, Sarpsborgs ordfører, stod for overrekkelsen av diplom, stenskulptur og 20 000 kroner på Meieriet under historielagets oktobermøte. I talen nevnte han i tillegg til det som sitatet omfatter blant annet lagets deltagelse og medvirkning i bygdedagen. Varteigs bygdedag er landets eldste, og trekkker mye folk. Historielagets leder, Kari S. Lunde tok imot, og nevnte i takketalen også den pågående innsamlingen av gamle ord og uttrykk: «Det er viktig å ta vare på også denne delen av lokalhistorien. Før de’ er ente så mange såm prekær Varte-diælektæ lenger, se».
Samarbeidsprosjekter
Varteig Historielag samarbeider med skolen, for å vekke og fremme interessen for lokalhistorie hos barn og unge. Elevene bidrar til utstillinger og er også foredragsholdere på medlemsmøter, mens de får hjelp av lagets medlemmer i sammenheng med lokahistoriske prosjektoppgaver, eller som lærere i gamle arbeidsteknikker.
Andre samarbeidsprosjekt er for eksempel et fra vinteren 1994 der det sammen med Varteig IL og Lions arrangerte en lokal OL-fakkelstafett, i tillegg til at de bistod forfatteren med informasjon i skrivingen av skuespillet om Inga og birkebeinerne i tillegg til å delta som statister. På sommeren 2011 samarbeidet det med Varteig og Omegn Hesteavlslag og Østfold Hesteavlsselskap for å vise slåttonn på gammelt vis på Vestgård.
I tillegg leverer laget bilder til en artikkelserie i menighetsbladet fra senhøsten 2011. Serien inneholder «før og nå»-bilder med forklarende tekst. Et samarbeid mellom Varteig Historielag og kirkevergen i Sarpsborg ble innledet i 2012 med sikte på å få utarbeidet en bevaringsplan for middelalderkirkegården i Varteig, men planen ble senere lagt på is.
Sarpsborg kommune benytter historielaget i enkelte saker som høringsinstans. Videre samarbeider det med Borgarsyssel Museum, og historielagene i Skjeberg, Tune og Sarpsborg når kulturminnedagen arrangeres.
Media
- Bilder fra Varteig Historielags fotosamling på lokalhistoriewiki.no
Kilder
- E-post fra Sarpsborg kommunes kulturkonsulent (begrunnelse for tildeling av kulturprisen)
- Om tildelingen på Varteig Historielags nettsider
- Om kalenderne på Varteig Historielags nettsider
- «Varteig Historielag 30 år, 1982 – 2012» på historielagets nettsider.
Eksterne lenker
- Varteig Historielags nettsider.
- Varteig Historielags Fotosamling.
- Varteig Historielag på FaceBook.
- Kulturminnekart.no der historielaget publiserer beskrivelser av forn- og kulturminner.