Vingersjøen
Vingersjøen er en innsjø i Kongsvinger kommune rett øst for Glommakneet, 1,5 km oppstrøms for Kongsvinger sentrum. Sjøen er 2,6 kvadratkilometer stor ved normal vannstand, og ligger 142 meter over havet med et nedbørfeltareal på 71,0 kvadratkilometer. Den strekker seg nesten 5 kilometer sørover med Vesle Vingersjøen lengst i sør, som er delvis skilt fra resten av sjøen ved en lav odde ved Fiskegarden.
| Vingersjøen | |
|---|---|
| Basisopplysninger | |
| |
| Bildetekst: | Utsikt fra Kongsvinger festning mot Vingersjøen med Glomma i forgrunn. Foto: Per Tore Broen (2024).
|
| Areal: | 2,6 km² |
| Høyde: | 142 moh |
| Vassdrag: | Glomma/Vrangselva - Byälvenvassdraget |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
Vingersjøens viktigste tilløp er Skinnarbølåa, mens Vingersnoret som munner ut i Glomma ved Glommakneet vanligvis er sjøens eneste avløp. Ved store flommer kan vann overføres fra Glommavassdraget gjennom Vingersnoret og Vingersjøen til Vrangselva i sør og videre inn i Sverige via Byälven til Vänern. Overførselen skyldes det lave vannskillet sør for Vingersjøen. At vann naturlig overføres fra et vassdrag til et annet, kalles en bifurkasjon og forekommer forholdsvis sjeldent her i landet.
På østsida følger Europavei 16 Vingersjøen et stykke før vegen svinger østover mot Vinger Finnskog. Langs hele vestsida av Vingersjøen går Grensebanen få meter fra strandlinja med unntak av Norsengneset i nord, der det ligger fritidsboliger og et fåtalls eneboliger mellom jernbanesporet og sjøen. Her har også Kongsvinger Ro- og Padleklubb et kombinert båt- og klubbhus.
Historie
Ved sørenden av Vingersjøen i Kongsvinger, mot strendene ved Overud og Kabberud, ligger flere strender, blant dem Fiskegar’n, Kabberudstranda (også kalt Blindbergstranda) og Overudbergstranda. På berghammeren mellom Blindbergstranda og Fiskegar’n finnes flere steinrøyser som tolkes som gravminner fra bronsealderen. Slike røysgraver, kjent som åsrøyser, var en utbredt gravskikk i Øst-Norge fra cirka 1500 fvt. Røysenes plassering på høydedrag med utsikt over vann og landskap er karakteristisk for denne typen.
Gravminnene indikerer ikke nødvendigvis fast bosetting, men arkeologiske funn gjort i strandsonen gir klarere indikasjoner på menneskelig aktivitet over lang tid. Det er funnet redskaper fra både steinalder og bronsealder, herunder to Nøstvet-økser i stein, datert til rundt 6000 år siden. I tillegg er det registrert andre typer steinøkser fra samme periode, en dobbeltøks fra bronsealderen samt pilespisser laget av flint, jaspis og kvartsitt. Disse funnene viser at området ved Vingersjøen var i bruk allerede i eldre steinalder, og at aktiviteten fortsatte inn i bronsealderen.
Den 16. mai i år 1227 stod slaget ved Vinger ved og i Vingersjøen. Dette var et større slag mellom kong Håkon Håkonssons birkebeinere og opprørerne kjent som ribbungene, ledet av Sigurd Ribbung, under den norske borgerkrigen. Ribbungene hadde herjet i området, og kongens styrker rykket ut for å slå dem tilbake. Slaget endte med seier for kongens menn, og bidro til å svekke ribbungopprøret ytterligere i kampen om makten i Norge under borgerkrigstiden.
Sommeren 2003 gjennomførte Kongsvinger-Vinger historielag en systematisk arkeologisk undersøkelse med mål om å identifisere boplasslokaliteter ved Vingersjøen. Det ble da påvist en mulig boplass på brinken ved Kabberudstranda. Funnene på stedet tillot ikke presis datering, men indikerer bruk av steinredskaper, noe som plasserer aktiviteten innenfor tidsrommet steinalder til bronsealder.
Ved å sammenholde boplassfunnet med de nærliggende gravrøysene – tolket som åsrøyser fra bronsealderen – kan det antas at boplassen ble etablert omkring 3000 år siden. Uavhengig av nøyaktig datering representerer dette det eldste kjente bosettingssporet ved Vingersjøen. Enkelte funn fra området, blant annet steinøkser og pilespisser, tyder på at strandsonen har vært i bruk av mennesker i over 6000 år.
Kulturlandskap
Vingersjøen, beliggende i Kongsvinger kommune i Innlandet fylke, har gjennom historien hatt stor betydning både som natur- og kulturlandskap. Sjøen har vært en sentral ressurs for bosetning, ferdsel og militær strategi. Området rundt sjøen er preget av flere gamle storgårder med historiske røtter og eiendomsforhold knyttet til jordbruk, kirken og militær virksomhet.
På østsida av Vingersjøen ligger noen av de største gardene i gamle Vinger herred, nemlig Nesteby, Gjøsegarden, Skinnarbøl, Skansgarden, Overud og Kabberud. I sørøst ligger garden Granli og i sørøst Lier. Det er disse gårdene som i stor grad utgjør kulturlandskapet rundt sjøen. Disse gårdene har røtter tilbake til middelalder og for enkelte antas det å ha vært kontinuerlig drift siden før svartedauden. Enkelte av dem var krongods eller kirkeeide på 1400- og 1500-tallet, blant annet Nesteby, som ble gitt til Hamar domkirke i 1493. Overud ble senere knyttet til offisersmiljøet ved Kongsvinger festning på 1700-tallet.
Vingersjøen fungerte som ferdselsåre i vinterhalvåret, da isen muliggjorde direkte transport mellom gårdene og inn til byen. Dette var særlig viktig før moderne veibygging, og sjøisen ble brukt både til sledefart og forflytning av varer. Vingersjøens beliggenhet i umiddelbar nærhet til Kongsvinger festning gav den også en strategisk funksjon. Sjøen dannet en naturlig barriere og observasjonspost. Under krigstid kunne ferdsel over isen overvåkes og kontrolleres av militærstyrkene ved festningen. I tillegg muliggjorde islagt sjø rask troppeforflytning mellom ulike deler av dalføret, spesielt i retning av Glomma og de tilknyttede bygdene.
Galleri
Skansgården ved Vingersjøen.
Skinnarbøl ved Vingersjøen.
Nesteby ved Vingersjøen.
Overud ved Vingersjøen.
Dyreliv
Området rundt Vingersjøen er kjent for sitt rike fugleliv, spesielt våtmarksfugler. I perioden 2000–2012 ble det registrert 99 våtmarksarter i 20 våtmarksreservater i området. Fuglearter som sangsvane, grågås, horndykker og fjellmyrløper observeres hyppig. Noen arter, som vipe og brushane, har vist en nedgang i antall hekkende par i løpet av de siste tiårene.
Vingersjøen er kjent for sitt fiskemangfold med en stor bestand av både gjedde, abbor og ørret finnes i innsjøen. Det er også viktig å merke seg at krepsepest, forårsaket av parasitten Aphanomyces astaci, har blitt påvist i Glommavassdraget og dette utgjør en trussel mot edelkrepsbestanden i Vingersjøen.
Skogsområdene rundt Vingersjøen gir habitat for ulike pattedyr, inkludert elg, rådyr og rev. Det er også registrert forekomster av liten salamander (Triturus vulgaris), som er klassifisert som nær truet i Norge.
Kilder og litteratur
- «Vingersjøen» i Store norske leksikon
- NVEs Innsjødatabase: https://www.nve.no/kart/kartdata/vassdragsdata/innsjoedatabase/
- "Glommas bifurkasjon ved Kongsvinger" Utg. NVE. 2001. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Artikkelen ”Bosetting ved Vingersjøen” av Bjørn Holtbråten, Kongsvinger-Vinger historielags nettsider.