Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)
Wilhelm Andreas Wexels (født 19. mars 1797 i København, død 14. mai 1866 i Christiania) var en dansk/norsk prest og forfatter. Fra tidlig i sin karriere å ha en del kontakt med herrnhuterne gjennom Niels Johannes Holm, ble han en av Norges fremste grudtvigianere.
Fra sin relativt beskjedne stilling i det kirkelige hierarki, som prest ved Vor Frelsers Kirke i Christiania fra 1819, hadde Wexels stor innflytelse på den norske prestestand i første halvdel av 1800-tallet. Han var den fremste formidler av den danske teologen N.F.S. Grundtvigs tanker i Norge etter at de to hadde innledet en omfattende korrespondanse i 1826.
Bakgrunn
Han var sønn av glassmagasinforvalter Fredrik Nannestad Wexels (1759–1825) og Bolette Cathrine Balling (1765–1809), og vokste opp i København.
Han kom til Norge i 1814, da faren ble administrator for de norske glassverkene. Han begynte da å studere teologi og filosofi ved Det Kgl. Frederiks Universitet i Christiania, og ble uteksaminert allerede i 1818 med svært gode resultater.
Han ble da fra 1819 ansatt som kateket ved Vor Frelsers kirke og hadde prestestilling her resten av livet, fra 1846 som residerende kapellan.
15. november 1823 ble han gift i Christiania med sin kusines datter Hedevig Elisabeth Lund (11. april 1801, død 26. mars 1830). Han var onkel til Wilhelm Andreas Wexelsen (1828–1904) og Marie Wexelsen (1832–1911). Han var grandonkel (farmors bror) til biskop av Nidaros og statsråd i flere regjeringer Vilhelm Andreas Wexelsen (1849–1909).
Den omarbeidede Forklaringen
Han er mest kjent for sitt bidrag til Den omarbeidede Forklaringen, utgitt i 1842 og var en modernisering av Sandhed til gudfrygtighed fra 1737, Erik Pontoppidans pietistiske forklaring til Luthers katekisme.
Pontoppidans bok var lærebok i kristendomskunnskap i skolen, og alle som skulle konfirmeres, måtte kjenne innholdet i denne boka, oftest ble det tilegnet ved utenatlæring.
Den omarbeidede Forklaringen var skrevet sammen med den teologiske professoren Christian Nicolai Keyser og senere biskop i Bjørgvin Jens Mathias Pram Kaurin på oppdrag fra Kirke- og undervisningsdepartementet fra 1839.
Boken vakte en enorm motstand etter at departementet autoriserte denne til å avløse Pontoppidan i 1843. Dette ga seg utslag i blant annet i form av underskriftskampanjer og heftige utfall som særlig rammet Wexels fra pietistiske legmannsmiljøer i Norge. Etter ni års strid ble autorisasjonen trukket tilbake i 1852, og bruken av Pontoppidans bok ble videreført til innpå 1900-tallet, og brukes fortsatt av enkelte kirkesamfunn.
Annet virke
I 1832 ble han oppnevnt som sjelesørger for den dødsdømte Martin Petersen (1806–1832) under Høyesteretts behandling av saken, og fram til henrettelsen av Petersen nord for Lillehammer. Han ga samme år ut en bok om sin kontakt og samtaler med Martin Petersen, med tittelen Mine Forhandlinger med Postrøveren og Morderen, M. Petersen og denne fikk et stort publikum.
Ved bispevalget etter Jacob Neumann i Bjørgvin i 1848 fikk Wexels flest stemmer med et overveldende flertall, men han avslo bispeverdigheten og fortsatte heller stt virke i Vor Frelsers menighet og sine andre, etter hvert omfattende kirkelige oppgaver.
I årene 1849–1951 var han Norges første professor i praktisk teologi (pastoralteologi) ved Det praktisk-teologiske seminar.
Wexels fikk tidlig et ry for å være en god predikant, og mange av hans prekner ble utgitt og lest av mange. Blant hans tilhørere og lesere var særlig fra de høyere kulturelle lagene i samfunnet og etter hvert også mange teologiske studenter.
Som salmedikter ga han ut en salmebok i 1849 som han håper skulle bli godkjent til bruk i kirkene, men denne kom ikke opp i forhold til Magnus Brostrup Landstads mer betydelige forslag til salmebok som kom ut i 1861 og ble godkjent i 1869.
Han ble i 1847, samme år som ordenen ble innstiftet, utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.
Minne
I 1871 ble gateløpet mellom Akersgata til Fredensborgveien kalt Wexels' gate, men denne fikk allerede i 1877 nytt navn Thor Olsens gate etter kjøpmann Thor Olsen (1786–1868).
I 1909 ble det reist en byste av ham, utført i bronse av Carl Ludvig Jacobsen ved Oslo domkirke.
I 1916 ble Wexels menighet i Kristania skilt ut fra Grønland menighet og dekket området nærmest Akerselva, og medlemmene av denne menigheten benyttet Vaterland småkirke til kirkelige handlinger. I 1929 fikk denne menigheten tilbake til Grønland menighet, men beboerne i dette området benyttet fortsatt Vaterland småkirke.
I 1934 ble W.A. Wexels' plass på Tøyen i Oslo oppkalt etter ham. I 2008 ble deler av plassen og området mot Herslebs gate utbygget med et boligkvartal mellom denne, Lakkegata og Heimdalsgata, med adresse Herslebs gate 17–25, og er seks blokker med til sammen 284 leiligheter, kalt Wexels plass.