Østre Toten realskole: Forskjell mellom sideversjoner
(utbygging av artikkelen) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (22 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Østre Toten middelskole postkort.jpg|Østre Toten middelskole på Kraby. Skolebygningen ble oppført i 1903. Vi ser [[Hoff kirke]] i bakgrunnen.|Knut Borgs postkortsamling}} | ||
'''[[Østre Toten realskole]]''' ble grunnlagt i 1875 som ''Østre Toten private middelskole''. Dette var en seksårig skole uten eksamensrett. Fra 1882 ble middelskolen en del av den kombinerte Østre Toten middel- og amtsskole. I 1900 tok den kombinerte ordningen slutt, og middelskolen ble samtidig kommunal, fireårig og fikk eksamensrett. Det ble oppført et nytt skolebygg på [[Kraby]], som ble tatt i bruk i januar 1903. Fra 1920 var middelskolen treårig og bygde på eksamen fra folkeskolen. | |||
''' | Skolen gikk utover på 1900-tallet under ulike, offisielle navn, bl.a. ''Østre Totens høgre skole'', ''Østre Totens kommunale høgere almenskole'' og ''Østre Toten realskole'' (1964-75). Realskolen ble lagt ned i jubileumsåret 1975, i forbindelse med innføringa av den niårige grunnskolen.</onlyinclude> | ||
== Eksklusiv == | |||
{{thumb|Østre Toten middelskole første kull.jpg|Det første kullet på middelskolen. Lærer Halvor Berg bakerst. Blant elevene er [[Hans Hammerstad (1863-1918)|Hans Hammerstad]] (nr. 1 fra venstre i første rekke) og [[David Seierstad]] (i lyst antrekk, nr. 2 fra høgre).|''Totens bygdebok II''}} | |||
Gardbruker og brennevinskontrollør [[David Broch Sommerfeldt]] på [[Sukkestad|Midt-Sukkestad]] hadde flere barn som han gjerne ville gi utdanning utover folkeskolen. Sommerfeldt tilhørte den velutdanna embetsmannsslekta som hadde sittet på Sukkestad i flere generasjoner. Han fikk også med noen av naboene i dette velstående storgardsmiljøet, og seminaristen Halvor Berg ble ansatt som lærer. I 1875 starta skolen opp med 14 elever. Skolens første lokaler var på Sukkestad, der også Berg fikk husrom.<ref>Folketellinga i 1875 for Østre Toten.</ref> | |||
Ca. 1877 ble skolen flytta til nabogarden [[Stabu|Øver-Stabu]]. Flere elever kom til, og det ble nå to klasser. Skolen levde en omskiftelig tilværelse, med stadig nye lokaler. Fra 1878 holdt skolen ei kort tid til på [[Sokstad (Østre Toten)|Sokstad]], deretter i egne lokaler på [[Fagerhøy (Østre Toten)|Fagerhøy]]. I 1882 fikk den tilhold i [[Østre Toten kommunelokale|kommunelokalet]], i samband med at skolen ble slått sammen med den nye amtsskolen. Østre Toten fikk dette året amts- og statsbevilgning til et amtsskolekurs. | |||
== Kombinert amts- og middelskole == | |||
Skolen var ikke lenger en eksklusiv "familieskole", og derfor var også kommunestyret interessert i å hjelpe den. Kommunelokalet ble bygd på for å få plass til alle elevene, fra både middel- og amtsskole. | |||
De to skoleslaga hadde felles bestyrer, og noen av middelskolens lærere hadde timer i amtsskolen. Ellers hadde amtsskolen en særskilt lærer. | |||
Denne kombinerte ordningen varte i 20 år. I 1897 vedtok skolens generalforsamling at en skulle søke skolemyndighetene om å gjøre om middelskolen til offentlig skole med eksamensrett. Etter tre års forhandlinger gikk saken i orden, og fra 1. juli 1900 ble den offentlige middelskolen oppretta, skilt fra amtsskolen.<ref>Totens bygdebok II, s. 619-622.</ref> | |||
== Gardbrukerunger på sykkel == | |||
{{thumb|Østre Toten middelskole.jpg|Østre Toten middelskole.|''Totens bygdebok II''}} | |||
Rundt 1900 var [[Skreiabanen]] under bygging, og flere foreslo at et nytt skolebygg skulle oppføres i den vordende stasjonsbyen [[Lena]]. Dette protesterte mange i [[Balke sokn]] mot, fordi det ville bli for langt for elevene derfra. Ordfører [[Adolf Rogneby]] foreslo derfor ei tomt på sin egen eiendom, like ved soknegrensa. I 1903 sto den nye skolebygningen på Kraby ferdig, og middelskolen forlot kommunelokalet. Kraby-bygget var opprinnelig et privateid aksjeselskap, men lokalene ble i 1915 gitt til kommunen.<ref>Akerblom 1950, s. 34-38.</ref> Skolen var på denne tida fireårig. | |||
== | Etter 1920 ble middelskolen treårig, og bygde på sjuårig folkeskole. Dette var i tråd med det såkalte [[Enhetsskole|enhetsskoleprinsippet]]. På Østre Toten hadde imidlertid de fleste elevene alt før kommet fra sjette eller sjuende klasse, og ikke fra femte. Alt i 1913 søkte derfor kommunen om å innføre treårig middelskole, basert på folkeskoleeksamen. Departementet avslo imidlertid søknaden fordi landsskolene, som i Østre Toten, hadde hatt for kort skoletid, i sammenlikning med byene. Totningene måtte derfor vente til den store enhetsskolereformen i 1920.<ref>Akerblom 1950, s. 45-47.</ref> | ||
Skolen lå omtrent midt i bygda, og elevene kom fra [[Nordlia]] i nord til [[Totenvika]] i sør. Noen kom også utabygds fra. For mange ble det for langt å gå, og sykkelen var derfor mye brukt. Brødrene Simen og Ole Haug fra [[Stor-Nøkleberg|Nøkleberg]] i Nordlia var elever midt på 1930-tallet, og var blant dem som sykla hele året. Simen Haug fortalte om vintersyklinga: "Var vi hældige, hadde det en kjørt bil før øss, så vi kunne kjøre i hjulspåra."<ref>Muntlige opplysninger fra Simen Lehne Haug 1997.</ref> Noen elever kom også med hest.<ref>Akerblom 1950, s. 43.</ref> | |||
Haug-brødrene kom fra en ganske velstående bondefamilie, i likhet med mange andre elever. Det var nemlig skolepenger, og dette forhindra mindre bemidla ungdommer fra å søke. Det gikk imidlertid an å søke om friplass. Tidlig på 1900-tallet hadde 15 % av elevene det.<ref>Akerblom 1950, s. 44.</ref> Ordningen med skolepenger varte helt til 1963, da kommunestyret vedtok å dekke skolepenger og eksamensavgift for alle elever.<ref>Tonby 1975, s. 4.</ref> | |||
== Utdanningseksplosjon og plassproblemer == | |||
Avviklinga av skolepengene falt sammen med store ungdomskull og økt interesse for høgere utdanning. Flere år på 1960-tallet ble det tatt opp hele tre førsteklasser. Allikevel ble flere søkere med gode karakterer avvist. Plassproblemer førte i 1965 til en ordning med ettermiddagsundervisning, noe som var lite populært blant både lærere og elever. I tillegg måtte [[Hoffsvangen skole]] brukes som undervisningslokale. | |||
Våren 1973 ble det bestemt at de gjenværende klassene skulle gå på [[Skreia ungdomsskole]]. Når skoleåret 1974/75 var omme, skulle realskolen på Østre Toten være avvikla. Noen av lærerne ble med til Skreia, mens andre søkte seg til andre skoler.<ref>Tonby 1975, s. 4-9.</ref> Med innføringa av den 9-årige grunnskolen forsvant skoleslaga realskole og [[Framhaldsskole|framhaldsskole]]. | |||
== Styrere/rektorer == | == Styrere/rektorer == | ||
{{Thumb|Paul Akerblom.jpg|Paul Akerblom, styrer 1929-63.|Fra Totens bygdebok II (1953)}} | |||
*[[Halvor Berg]] 1875-1877 | *[[Halvor Berg]] 1875-1877 | ||
*[[Martinius Lae]] 1877-1878 | *[[Martinius Lae]] 1877-1878 | ||
* | *[[Henrik Wilhelm Andreas Franzen]] 1878-1881<ref>''Studenterne fra 1874'' (1899), s. 20</ref> | ||
*[[S. A. Sørensen]] 1882-1884 | *[[S. A. Sørensen]] 1882-1884 | ||
* | *[[Sverre Schjelderup]] 1884-1885 (konstituert)<ref>''Studenterne fra 1876'' (1901), s. 206</ref> | ||
*[[Per Jukvam]] 1886-1896 | *[[Per Jukvam]] 1886-1896 | ||
*[[Bernhard Heggen]] 1896-1921 | *[[Bernhard Heggen]] 1896-1921 | ||
| Linje 25: | Linje 49: | ||
*[[Paul Akerblom]] 1929-1963 | *[[Paul Akerblom]] 1929-1963 | ||
*[[Ernst Gran]] 1963-1967 | *[[Ernst Gran]] 1963-1967 | ||
*[[ | *[[Hermund Wahl Melbye]] 1967-1975 | ||
== Lærere == | |||
*[[Johan Sethne]] 1890-91 (ca.) | |||
*[[Mads Oppegaard]] 1907-11 | |||
*[[Magne Olstad]] 1945-47 | |||
== Referanser == | |||
<references/> | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Akerblom, Paul: ''Østre Totens høgre skole 1875-1900-1950'', Gjøvik 1950. | *Akerblom, Paul: ''Østre Totens høgre skole 1875-1900-1950'', Gjøvik 1950. | ||
*Muntlige opplysninger fra Simen Lehne Haug 1997. | |||
*Tonby, Oddlaug Nøkleby: ''Østre Toten realskole 100 år 1875-1975'', Raufoss 1975. | *Tonby, Oddlaug Nøkleby: ''Østre Toten realskole 100 år 1875-1975'', Raufoss 1975. | ||
* | *{{Totens bygdebok II}}, s. 617-624. | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Middel- og realskole]] | [[Kategori:Middel- og realskole]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1875]] | [[Kategori:Etableringer i 1875]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1975]] | [[Kategori:Opphør i 1975]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:55
Østre Toten realskole ble grunnlagt i 1875 som Østre Toten private middelskole. Dette var en seksårig skole uten eksamensrett. Fra 1882 ble middelskolen en del av den kombinerte Østre Toten middel- og amtsskole. I 1900 tok den kombinerte ordningen slutt, og middelskolen ble samtidig kommunal, fireårig og fikk eksamensrett. Det ble oppført et nytt skolebygg på Kraby, som ble tatt i bruk i januar 1903. Fra 1920 var middelskolen treårig og bygde på eksamen fra folkeskolen.
Skolen gikk utover på 1900-tallet under ulike, offisielle navn, bl.a. Østre Totens høgre skole, Østre Totens kommunale høgere almenskole og Østre Toten realskole (1964-75). Realskolen ble lagt ned i jubileumsåret 1975, i forbindelse med innføringa av den niårige grunnskolen.
Eksklusiv
Gardbruker og brennevinskontrollør David Broch Sommerfeldt på Midt-Sukkestad hadde flere barn som han gjerne ville gi utdanning utover folkeskolen. Sommerfeldt tilhørte den velutdanna embetsmannsslekta som hadde sittet på Sukkestad i flere generasjoner. Han fikk også med noen av naboene i dette velstående storgardsmiljøet, og seminaristen Halvor Berg ble ansatt som lærer. I 1875 starta skolen opp med 14 elever. Skolens første lokaler var på Sukkestad, der også Berg fikk husrom.[1]
Ca. 1877 ble skolen flytta til nabogarden Øver-Stabu. Flere elever kom til, og det ble nå to klasser. Skolen levde en omskiftelig tilværelse, med stadig nye lokaler. Fra 1878 holdt skolen ei kort tid til på Sokstad, deretter i egne lokaler på Fagerhøy. I 1882 fikk den tilhold i kommunelokalet, i samband med at skolen ble slått sammen med den nye amtsskolen. Østre Toten fikk dette året amts- og statsbevilgning til et amtsskolekurs.
Kombinert amts- og middelskole
Skolen var ikke lenger en eksklusiv "familieskole", og derfor var også kommunestyret interessert i å hjelpe den. Kommunelokalet ble bygd på for å få plass til alle elevene, fra både middel- og amtsskole.
De to skoleslaga hadde felles bestyrer, og noen av middelskolens lærere hadde timer i amtsskolen. Ellers hadde amtsskolen en særskilt lærer.
Denne kombinerte ordningen varte i 20 år. I 1897 vedtok skolens generalforsamling at en skulle søke skolemyndighetene om å gjøre om middelskolen til offentlig skole med eksamensrett. Etter tre års forhandlinger gikk saken i orden, og fra 1. juli 1900 ble den offentlige middelskolen oppretta, skilt fra amtsskolen.[2]
Gardbrukerunger på sykkel
Rundt 1900 var Skreiabanen under bygging, og flere foreslo at et nytt skolebygg skulle oppføres i den vordende stasjonsbyen Lena. Dette protesterte mange i Balke sokn mot, fordi det ville bli for langt for elevene derfra. Ordfører Adolf Rogneby foreslo derfor ei tomt på sin egen eiendom, like ved soknegrensa. I 1903 sto den nye skolebygningen på Kraby ferdig, og middelskolen forlot kommunelokalet. Kraby-bygget var opprinnelig et privateid aksjeselskap, men lokalene ble i 1915 gitt til kommunen.[3] Skolen var på denne tida fireårig.
Etter 1920 ble middelskolen treårig, og bygde på sjuårig folkeskole. Dette var i tråd med det såkalte enhetsskoleprinsippet. På Østre Toten hadde imidlertid de fleste elevene alt før kommet fra sjette eller sjuende klasse, og ikke fra femte. Alt i 1913 søkte derfor kommunen om å innføre treårig middelskole, basert på folkeskoleeksamen. Departementet avslo imidlertid søknaden fordi landsskolene, som i Østre Toten, hadde hatt for kort skoletid, i sammenlikning med byene. Totningene måtte derfor vente til den store enhetsskolereformen i 1920.[4]
Skolen lå omtrent midt i bygda, og elevene kom fra Nordlia i nord til Totenvika i sør. Noen kom også utabygds fra. For mange ble det for langt å gå, og sykkelen var derfor mye brukt. Brødrene Simen og Ole Haug fra Nøkleberg i Nordlia var elever midt på 1930-tallet, og var blant dem som sykla hele året. Simen Haug fortalte om vintersyklinga: "Var vi hældige, hadde det en kjørt bil før øss, så vi kunne kjøre i hjulspåra."[5] Noen elever kom også med hest.[6]
Haug-brødrene kom fra en ganske velstående bondefamilie, i likhet med mange andre elever. Det var nemlig skolepenger, og dette forhindra mindre bemidla ungdommer fra å søke. Det gikk imidlertid an å søke om friplass. Tidlig på 1900-tallet hadde 15 % av elevene det.[7] Ordningen med skolepenger varte helt til 1963, da kommunestyret vedtok å dekke skolepenger og eksamensavgift for alle elever.[8]
Utdanningseksplosjon og plassproblemer
Avviklinga av skolepengene falt sammen med store ungdomskull og økt interesse for høgere utdanning. Flere år på 1960-tallet ble det tatt opp hele tre førsteklasser. Allikevel ble flere søkere med gode karakterer avvist. Plassproblemer førte i 1965 til en ordning med ettermiddagsundervisning, noe som var lite populært blant både lærere og elever. I tillegg måtte Hoffsvangen skole brukes som undervisningslokale.
Våren 1973 ble det bestemt at de gjenværende klassene skulle gå på Skreia ungdomsskole. Når skoleåret 1974/75 var omme, skulle realskolen på Østre Toten være avvikla. Noen av lærerne ble med til Skreia, mens andre søkte seg til andre skoler.[9] Med innføringa av den 9-årige grunnskolen forsvant skoleslaga realskole og framhaldsskole.
Styrere/rektorer
- Halvor Berg 1875-1877
- Martinius Lae 1877-1878
- Henrik Wilhelm Andreas Franzen 1878-1881[10]
- S. A. Sørensen 1882-1884
- Sverre Schjelderup 1884-1885 (konstituert)[11]
- Per Jukvam 1886-1896
- Bernhard Heggen 1896-1921
- Aasta Kjølseth 1921-1921 (konstituert)
- Sverre Nordberg 1921-1926
- Aasta Kjølseth 1926-1929
- Paul Akerblom 1929-1963
- Ernst Gran 1963-1967
- Hermund Wahl Melbye 1967-1975
Lærere
- Johan Sethne 1890-91 (ca.)
- Mads Oppegaard 1907-11
- Magne Olstad 1945-47
Referanser
- ↑ Folketellinga i 1875 for Østre Toten.
- ↑ Totens bygdebok II, s. 619-622.
- ↑ Akerblom 1950, s. 34-38.
- ↑ Akerblom 1950, s. 45-47.
- ↑ Muntlige opplysninger fra Simen Lehne Haug 1997.
- ↑ Akerblom 1950, s. 43.
- ↑ Akerblom 1950, s. 44.
- ↑ Tonby 1975, s. 4.
- ↑ Tonby 1975, s. 4-9.
- ↑ Studenterne fra 1874 (1899), s. 20
- ↑ Studenterne fra 1876 (1901), s. 206
Kilder og litteratur
- Akerblom, Paul: Østre Totens høgre skole 1875-1900-1950, Gjøvik 1950.
- Muntlige opplysninger fra Simen Lehne Haug 1997.
- Tonby, Oddlaug Nøkleby: Østre Toten realskole 100 år 1875-1975, Raufoss 1975.
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 617-624.