Anna Hagman: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Kilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (40 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Anna Hagman.jpg|Anna Petrea Hagman.}} | |||
{{thumb|Anna | |||
{{thumb|Larvik, Bugges gate 08.jpg|Bugges gate 8.|Roy Olsen (2011)}} | {{thumb|Larvik, Bugges gate 08.jpg|Bugges gate 8.|Roy Olsen (2011)}} | ||
{{thumb|Larvik,_Schleppegrells_gate_14.jpg|Schleppegrells gate 14.|Roy Olsen (2012)}} | {{thumb|Larvik,_Schleppegrells_gate_14.jpg|Schleppegrells gate 14.|Roy Olsen (2012)}} | ||
'''[[Anna Hagman|Anna Petrea Hagman]]''' (døpenavn: ''Anna Petrea | '''[[Anna Hagman|Anna Petrea Hagman]]''' (døpenavn: ''Anna Petrea Henriksdatter'') (født [[16. januar]] [[1871]] i [[Larvik]], død [[27. august]] [[1943]]) var kvinnesaksforkjemper og [[Arbeiderpartiet|Ap-politiker]]. Foreldrene var arbeider Henrik Andersson og Amalie Jacobsdatter. Faren var født i Sverige, mens moren var født i Larvik. Anna vokste opp i en meget religiøs familie. I 1886 bodde den i et hus i [[Rosendalsgata]] på [[Langestrand]]. Anna giftet seg i [[Larvik kirke]] 26. oktober 1890 med daværende sagarbeider Nils Magnus Hagman fra [[Tjølling]]. Han var en eldre bror av operasangeren [[Carl Hagman]]. Som nygifte bodde paret i [[Bugges gate]] 8 på [[Torstrand]]. Ifølge [[Folketellingen 1891|folketellingen 1891]] bodde Anna og Nils Magnus i [[Schleppegrells gate (Larvik)|Schleppegrells gate]] 14 i samme bydel. | ||
== Politisk karriere == | == Politisk karriere == | ||
Nils Magnus ble senere glassblåser. Da [[Moss Glasværk]] ble satt i drift i 1898, flyttet paret til [[Moss]]. Selv om Anna hadde ansvaret for ti unger på to rom og kjøkken i [[Bråtengata (Moss)|Bråtengata]], var hun politisk aktiv. Ifølge boka ''Mossekvinner'' var Anna Hagman én av de mest markante kvinnene som utmerket seg i byens politikk. Hun | Nils Magnus ble senere glassblåser ved Flesland Glasværk. Da [[Moss Glasværk]] ble satt i drift i 1898, flyttet paret til [[Moss]]. Selv om Anna hadde ansvaret for ti unger på to rom og kjøkken i [[Bråtengata (Moss)|Bråtengata]], var hun politisk aktiv. Ifølge boka ''Mossekvinner'' var Anna Hagman én av de mest markante kvinnene som utmerket seg i byens politikk. Hun viet seg i særlig grad til sosiale spørsmål og saker som angikk barn og gamle. | ||
Anna ble en frontfigur for [[Moss Arbeiderkvinneforening]]. Hun var sterkt opptatt av [[Katti Anker Møller|Katti Anker Møllers]] idéer om kommunale fødehjem og fødselsbegrensning. Under mottoet ''«Kvinne reis deg, krev din rett!»'' nedla hun en betydelig innsats for kvinnefrigjøringen. | |||
Anna var postbud i sine første år i arbeidslivet. Senere ble hun typograf i ''Moss Socialdemokrat'' (nåværende ''[[Moss Dagblad]]''). | |||
I 1907 ble Anna valgt inn i Moss bystyre som Arbeiderpartiets første kvinnelige representant. Hun var også medlem av formannskapet en tid. [[Nils Johan Ringdal]] skrev i tredje bind av ''Moss historie'' at ifølge redaktøren for ''[[Moss Dagblad|Moss Socialdemokrat]]'', Arne Magnussen, var det han som hadde overtalt Anna til å holde sitt første foredrag, da han møtte henne stående over vaskebaljene i glassverkboligenes bryggerhus. Foredraget, som hun holdt, var så klart i argumentasjonen at Anna straks vant seg sin egen tilhørerskare. | |||
Anna tok – sammen med blant andre [[Marte Grimsrud]] – initiativet til å etablere et eget kvinnelag av Arbeiderpartiet. Mange menn gikk imot en egen organisasjon, men kvinnene holdt på sitt. Da arbeiderkvinnene avholdt sitt første landsmøte i [[Trondheim]] i 1915, var Anna selvskreven som representant for Moss. Hun ble sendt på foredragsturnéer til [[Buskerud]], [[Telemark]] og [[Vestfold]], hvor folk møtte talrikt opp for å høre henne. | |||
Hun satt en periode i Arbeiderpartiets landskvinnestyre og fungerte som kvinnepolitisk agitator i [[Østfold fylke]]. I en sensasjonell annonse, som ble publisert i ''Moss Socialdemokrat'' 1. desember 1920, tok kjente arbeiderparti-politikere i Moss, blant dem Hagman, åpent avstand fra ledelsen i sitt eget parti. ''«Undertegnede indbyr hermed til dannelsen av en socialdemokratisk oppositionsgruppe,»'' het det. I mars 1921 toppet striden seg. Under et stormende møte i Folkets Hus ble hele opposisjonsgruppen ekskludert. Av de 216, som var til stede, ga 109 sin støtte til eksklusjonene. Anna Hagman sluttet seg da til [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti|Moss socialdemokratiske Arbeiderparti]], også kjent som «høyresosialistene». Hun ble formann for Østfold kredorganisation av soc. dem. kvindeforeninger. Da Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti i 1927 gikk inn i DNA igjen, ble Anna nok en gang medlem av sitt gamle parti. Hun ble valgt til formann for Østfold Arbeiderpartis Kvinneorganisasjon, men frasa seg gjenvalg i 1931 grunnet sykdom. | |||
Anna var postbud i sine første år i arbeidslivet. Senere ble hun typograf i ''Moss Socialdemokrat'' (nåværende ''[[Moss Dagblad]]''). Anna skrev regelmessig i denne avisen under signaturen ''a. h''. | |||
I 1999 ble hun foreslått som kandidat til «Århundrets mossing». [[Hans Blom Peterson]] ble kåret. | |||
== Gate == | |||
[[Anna Hagmans gate]] på [[Jeløya]] er navngitt etter henne. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 15: | Linje 26: | ||
*{{kilde www |url=https://media.digitalarkivet.no/view/5923/63 |tittel=SAKO, Larvik kirkebøker, G/Ga/L0005: Klokkerbok nr. I 5, 1888–1909 |utgiver=Digitalarkivet}} | *{{kilde www |url=https://media.digitalarkivet.no/view/5923/63 |tittel=SAKO, Larvik kirkebøker, G/Ga/L0005: Klokkerbok nr. I 5, 1888–1909 |utgiver=Digitalarkivet}} | ||
*{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/5eef29e77d4cb8967c4613f575360229?page=107&searchText=%22Anna%20Hagman%22 |tittel=''«Moderskapets frigjørelse»'' |forfatter=Johannessen, Arnulf og Onsaker, Ragnar |verk=Mossekvinner |utgiver=Moss og omegn tenkepark |utgivelsesdato=1996}} | *{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/5eef29e77d4cb8967c4613f575360229?page=107&searchText=%22Anna%20Hagman%22 |tittel=''«Moderskapets frigjørelse»'' |forfatter=Johannessen, Arnulf og Onsaker, Ragnar |verk=Mossekvinner |utgiver=Moss og omegn tenkepark |utgivelsesdato=1996}} | ||
*{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/6454e8377d212eebb019faafc4aa3709?page=149&searchText=%22Anna%20Hagman%22 |tittel=''Moss bys historie. Bind 3. Perioden 1880–1980'' |etternavn=Ringdal |fornavn=Nils-Johan |utgiver=Moss kommune |utgivelsesdato=1994}} | |||
*{{Hbr1-1|pf01036336008471|Anna Hagman}}. | |||
{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}} | |||
{{DEFAULTSORT:Hagman, Anna}} | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Larvik kommune]] | |||
[[Kategori:Bydel Torstrand]] | |||
[[Kategori:Moss kommune]] | |||
[[Kategori:Postansatte]] | |||
[[Kategori:Typografer]] | |||
[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]] | |||
[[Kategori:Ap-politikere]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1871]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1943]] | |||
Nåværende revisjon fra 29. mar. 2022 kl. 12:04
Anna Petrea Hagman (døpenavn: Anna Petrea Henriksdatter) (født 16. januar 1871 i Larvik, død 27. august 1943) var kvinnesaksforkjemper og Ap-politiker. Foreldrene var arbeider Henrik Andersson og Amalie Jacobsdatter. Faren var født i Sverige, mens moren var født i Larvik. Anna vokste opp i en meget religiøs familie. I 1886 bodde den i et hus i Rosendalsgata på Langestrand. Anna giftet seg i Larvik kirke 26. oktober 1890 med daværende sagarbeider Nils Magnus Hagman fra Tjølling. Han var en eldre bror av operasangeren Carl Hagman. Som nygifte bodde paret i Bugges gate 8 på Torstrand. Ifølge folketellingen 1891 bodde Anna og Nils Magnus i Schleppegrells gate 14 i samme bydel.
Politisk karriere
Nils Magnus ble senere glassblåser ved Flesland Glasværk. Da Moss Glasværk ble satt i drift i 1898, flyttet paret til Moss. Selv om Anna hadde ansvaret for ti unger på to rom og kjøkken i Bråtengata, var hun politisk aktiv. Ifølge boka Mossekvinner var Anna Hagman én av de mest markante kvinnene som utmerket seg i byens politikk. Hun viet seg i særlig grad til sosiale spørsmål og saker som angikk barn og gamle.
Anna ble en frontfigur for Moss Arbeiderkvinneforening. Hun var sterkt opptatt av Katti Anker Møllers idéer om kommunale fødehjem og fødselsbegrensning. Under mottoet «Kvinne reis deg, krev din rett!» nedla hun en betydelig innsats for kvinnefrigjøringen.
I 1907 ble Anna valgt inn i Moss bystyre som Arbeiderpartiets første kvinnelige representant. Hun var også medlem av formannskapet en tid. Nils Johan Ringdal skrev i tredje bind av Moss historie at ifølge redaktøren for Moss Socialdemokrat, Arne Magnussen, var det han som hadde overtalt Anna til å holde sitt første foredrag, da han møtte henne stående over vaskebaljene i glassverkboligenes bryggerhus. Foredraget, som hun holdt, var så klart i argumentasjonen at Anna straks vant seg sin egen tilhørerskare.
Anna tok – sammen med blant andre Marte Grimsrud – initiativet til å etablere et eget kvinnelag av Arbeiderpartiet. Mange menn gikk imot en egen organisasjon, men kvinnene holdt på sitt. Da arbeiderkvinnene avholdt sitt første landsmøte i Trondheim i 1915, var Anna selvskreven som representant for Moss. Hun ble sendt på foredragsturnéer til Buskerud, Telemark og Vestfold, hvor folk møtte talrikt opp for å høre henne.
Hun satt en periode i Arbeiderpartiets landskvinnestyre og fungerte som kvinnepolitisk agitator i Østfold fylke. I en sensasjonell annonse, som ble publisert i Moss Socialdemokrat 1. desember 1920, tok kjente arbeiderparti-politikere i Moss, blant dem Hagman, åpent avstand fra ledelsen i sitt eget parti. «Undertegnede indbyr hermed til dannelsen av en socialdemokratisk oppositionsgruppe,» het det. I mars 1921 toppet striden seg. Under et stormende møte i Folkets Hus ble hele opposisjonsgruppen ekskludert. Av de 216, som var til stede, ga 109 sin støtte til eksklusjonene. Anna Hagman sluttet seg da til Moss socialdemokratiske Arbeiderparti, også kjent som «høyresosialistene». Hun ble formann for Østfold kredorganisation av soc. dem. kvindeforeninger. Da Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti i 1927 gikk inn i DNA igjen, ble Anna nok en gang medlem av sitt gamle parti. Hun ble valgt til formann for Østfold Arbeiderpartis Kvinneorganisasjon, men frasa seg gjenvalg i 1931 grunnet sykdom.
Anna var postbud i sine første år i arbeidslivet. Senere ble hun typograf i Moss Socialdemokrat (nåværende Moss Dagblad). Anna skrev regelmessig i denne avisen under signaturen a. h.
I 1999 ble hun foreslått som kandidat til «Århundrets mossing». Hans Blom Peterson ble kåret.
Gate
Anna Hagmans gate på Jeløya er navngitt etter henne.
Kilder
- SAKO, Larvik kirkebøker, F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8, 1884–1902. Digitalarkivet.
- SAKO, Larvik kirkebøker, G/Ga/L0005: Klokkerbok nr. I 5, 1888–1909. Digitalarkivet.
- Johannessen, Arnulf og Onsaker, Ragnar (1996). «Moderskapets frigjørelse». Mossekvinner. Moss og omegn tenkepark.
- Ringdal, Nils-Johan (1994). Moss bys historie. Bind 3. Perioden 1880–1980. Moss kommune.
- Anna Hagman i Historisk befolkningsregister.