Anton Edvard Carlsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Carlsen, Anton E..jpg|Smed Anton Edvard Carlsen var en lokalpolitiker i [[Harstad]], blant annet ble han varaordfører under fire ordførere mellom 1910 og 1919| Sør-Troms Museums samlinger }}
<onlyinclude>{{Thumb|Carlsen, Anton E..jpg|Smed Anton Edvard Carlsen var en lokalpolitiker i [[Harstad]], blant annet ble han varaordfører under fire ordførere mellom 1910 og 1919| Sør-Troms Museums samlinger}}
{{thumb høyre|Annonse fra A.E. Carlsen under Harstadutstillingen.jpg|Annonse i utstillingskatalogen til [[Harstadutstillingen 1911]] hvor han var en av jurymedlemmene for handverkerfag|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}
[[Fil:Valglisteforslag til første kommunestyrevalg i Harstad i Haalogaland 28.10.1903.jpg|miniatyr|Smed Carlsen ble foreslått som uavhengig kandidat til det første bystyret i Harstad. [[Haalogaland]] 28. oktober 1903]]
'''[[Anton Edvard Carlsen]]''', født [[30. oktober]] [[1864]] i [[Gamvik]] i [[Tana]], var smed, verkstedeier og lokalpolitiker i [[Harstad]] for [[Arbeiderpartiet]] (DNA).
'''[[Anton Edvard Carlsen]]''', født [[30. oktober]] [[1864]] i [[Gamvik]] i [[Tana]], var smed, verkstedeier og lokalpolitiker i [[Harstad]] for [[Arbeiderpartiet]] (DNA).
Han døde i Harstad [[31. januar]] [[1942]].
Han døde i Harstad [[31. januar]] [[1942]].
Linje 16: Linje 16:


Under en alvorlig konflikt i forbindelse med [[Harstad Mekaniske Verksted]]s konkurs i [[1927]], ledet Carlsen et forhandlingutvalg sammen med [[Erland Frisvold]]([[Frisinnede Venstre]]) og [[Alfons Johansen]] (DNA) med sikte på å gi arbeiderne hånd om bedriften. Arbeidernes lønnskrav i boet hadde gått tapt, noe grupperingen rundt [[Sigurd Simensen]] ([[NKP]]), som den gang var varaordfører under Erland Frisvold, tok fatt i og belærte sine kamerater i [[DNA]] om. De partipolitiske motsetninger mellom et noe rabulistisk orientert arbeiderlag og den mer pragmatiske lokalavdeling av kommunistpartiet kom slik opp til overflaten og ledet i sin tur til at Harstad-kommunistene økte sin representasjon i herredsstyrene i alle [[Sør-Troms]]-kommuner ved kommunevalget i [[1928]]. I Harstad økte oppslutningen fra 14,9 % til 20,5 %. (Den rake motsetning til utviklingen i landet for øvrig).
Under en alvorlig konflikt i forbindelse med [[Harstad Mekaniske Verksted]]s konkurs i [[1927]], ledet Carlsen et forhandlingutvalg sammen med [[Erland Frisvold]]([[Frisinnede Venstre]]) og [[Alfons Johansen]] (DNA) med sikte på å gi arbeiderne hånd om bedriften. Arbeidernes lønnskrav i boet hadde gått tapt, noe grupperingen rundt [[Sigurd Simensen]] ([[NKP]]), som den gang var varaordfører under Erland Frisvold, tok fatt i og belærte sine kamerater i [[DNA]] om. De partipolitiske motsetninger mellom et noe rabulistisk orientert arbeiderlag og den mer pragmatiske lokalavdeling av kommunistpartiet kom slik opp til overflaten og ledet i sin tur til at Harstad-kommunistene økte sin representasjon i herredsstyrene i alle [[Sør-Troms]]-kommuner ved kommunevalget i [[1928]]. I Harstad økte oppslutningen fra 14,9 % til 20,5 %. (Den rake motsetning til utviklingen i landet for øvrig).
 
<gallery>
Annonse fra smed A.E. Carlsen i Tromsø Amtstidende 24.05. 1889.jpg|Anton Edvard Carlsen var smed - også mens han bodde på Gibostad i [[Lenvik kommune]].[[Tromsø Amtstidende]] 24.05. 1889.
Annonse fra A.E. Carlsen under Harstadutstillingen.jpg|Annonse i utstillingskatalogen til [[Harstadutstillingen 1911]] hvor han var en av jurymedlemmene for handverkerfag.
Fil:Annonse fra A.E. Carlsen i Tidens Tegn 13.05.1914.jpg|Annonse i Oslo-avisa [[Tidens Tegn]] 13. mai 1914.
</gallery>
== Verkstedeieren ==
== Verkstedeieren ==
Carlsen startet eget verksted i [[1913]], og i en annonse i [[Harstad Tidende]] [[31. desember]] samme år anbefalte han verkstedet og bekjentgjorde at han utførte smedarbeider og maskinreparasjoner.
Carlsen startet eget verksted i [[1913]], og i en annonse i [[Harstad Tidende]] [[31. desember]] samme år anbefalte han verkstedet og bekjentgjorde at han utførte smedarbeider og maskinreparasjoner.
Linje 39: Linje 43:
{{DEFAULTSORT:Carlsen, Anton Edvard}}
{{DEFAULTSORT:Carlsen, Anton Edvard}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Tana kommune]]
[[Kategori:Tana kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1864]]
[[Kategori:Fødsler i 1864]]
Linje 45: Linje 49:
[[Kategori:Smeder]]
[[Kategori:Smeder]]
[[Kategori:Industrigründere]]
[[Kategori:Industrigründere]]
[[kategori:Ap-politikere]]
[[Kategori:Ap-politikere]]
[[Kategori:NSA-politikere]]
[[Kategori:NSA-politikere]]
{{bm}}{{F1}}
{{bm}}{{F1}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:46

Smed Anton Edvard Carlsen var en lokalpolitiker i Harstad, blant annet ble han varaordfører under fire ordførere mellom 1910 og 1919
Foto: Sør-Troms Museums samlinger
Smed Carlsen ble foreslått som uavhengig kandidat til det første bystyret i Harstad. Haalogaland 28. oktober 1903

Anton Edvard Carlsen, født 30. oktober 1864 i Gamvik i Tana, var smed, verkstedeier og lokalpolitiker i Harstad for Arbeiderpartiet (DNA). Han døde i Harstad 31. januar 1942.

Carlsen gikk sin læretid i Vadsø og avla håndverksbrev i Harstad 1904. Før han kom til Harstad drev han en omflakkende tilværelse rundt om i Nord-Norge, slik håndverkere gjerne gjorde på den tiden for å perfeksjonere seg i yrket. Blant annet var han i England og lærte kunstsmedfaget, og på flere bygg i Harstad kan man se noe av hans kunst.

I Harstad begynte han først hos Harstad Mek. Verksted (HMV) som smed, var i 1906 med på å stifte Harstad Jern- og Metallarbeiderforening, og var senere formann i Harstad Håndverkerforening i flere år og en årrekke medlem av bystyret og formannskapet samt formann i havnestyret. I 1908 bygde han smie i Fjordgata 1 og i 1912 endret han et bakeri til smie der. Bedriften gikk imidlertid konkurs i 1920, og Carlsen startet opp ny smie i Havnegata 3, der den vesle gatestubben mellom Kulturhuset og Universitetet har fått navnet Smedgata.

Politikeren og fagforeningsmannen

Mellom 1910 og 1918 var han varaordfører for Th. Smith Sunde, Erland Frisvold, Eystein Kvam og Hans Simonsen-Sparboe. I 1921 tok han overgang til Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti, og representerte dette partiet i Harstad bystyre, til de igjen sluttet seg til DNA i 1927.

I 1913 startet han eget mekanisk verksted, først og fremst for montasje av småmotorer. I den forbindelse kjøpte han et bakeri i Fjordgata 1, som han bygde om til verksted med en stor smie i bakgården. Bedriften gikk konkurs i 1920 og ble etter hvert overtatt av firma Haukebø og Pettersen. (Disse hadde også jobbet på HMV).

Carlsen var sammen med Hans Simonsen-Sparboe initiativtaker for å skaffe byen en arbeideravis. Dette ordnet seg i 1917 ved at bladet Folkeviljen ble flyttet fra Sjøvegan i Salangen til Harstad.

Under en alvorlig konflikt i forbindelse med Harstad Mekaniske Verksteds konkurs i 1927, ledet Carlsen et forhandlingutvalg sammen med Erland Frisvold(Frisinnede Venstre) og Alfons Johansen (DNA) med sikte på å gi arbeiderne hånd om bedriften. Arbeidernes lønnskrav i boet hadde gått tapt, noe grupperingen rundt Sigurd Simensen (NKP), som den gang var varaordfører under Erland Frisvold, tok fatt i og belærte sine kamerater i DNA om. De partipolitiske motsetninger mellom et noe rabulistisk orientert arbeiderlag og den mer pragmatiske lokalavdeling av kommunistpartiet kom slik opp til overflaten og ledet i sin tur til at Harstad-kommunistene økte sin representasjon i herredsstyrene i alle Sør-Troms-kommuner ved kommunevalget i 1928. I Harstad økte oppslutningen fra 14,9 % til 20,5 %. (Den rake motsetning til utviklingen i landet for øvrig).

Verkstedeieren

Carlsen startet eget verksted i 1913, og i en annonse i Harstad Tidende 31. desember samme år anbefalte han verkstedet og bekjentgjorde at han utførte smedarbeider og maskinreparasjoner.

Fra 1923 drev Haukebø og Pedersen verkstedet, og det ble da spesialisert for motorreparasjoner. Ved Hagbart Pedersens død i 1942 gikk Hartvig Haukebø ut av firmaet, som ble overtatt av Pedersens enke. Hun drev verkstedet til hun i 1949 leide det ut til Søren Sogge, som etter hvert kjøpte det og ga det navnet Sogges Mek. Verksted. Verkstedet hadde i 1953 åtte ansatte og utførte ved siden av motorreparasjoner sveising, reparasjoner av anleggsmaskiner m. m. «Sogge-verkstedet» besto frem til 1960.

Søren Sogge var født i Trondenes 2. september 1911. Verkstedutdannelsen hadde han fått ved Kaarbøs Mek. Verksted. Han er far til skøyteløperen Svein Erik Sogge.

Verkstedbygningen ble senere vernet og inngikk enda seinere i varemagasinet Amfi Bertheus, hvor det ble drevet bokhandel.

Kilder