Anton Edvard Carlsen

Edvard Anton Carlsen, født 30. oktober 1864 i Tana, var smed, verkstedeier og lokalpolitiker i Harstad for Arbeiderpartiet (DNA). Døde i Harstad 31. januar 1942.

Carlsen gikk sin læretid i Tromsø og avla håndverksbrev i Harstad 1904. Han var formann i Harstad Håndverkerforening i flere år og en årrekke medlem av bystyret og formannskapet og formann i havnestyret.

Politikeren og fagforeningsmannen

Mellom 1910 og 1918 var han varaordfører for Th. Smith Sunde, Erland Frisvold, Eystein Kvam og Hans Simonsen-Sparboe. I 1921 tok han overgang til Norges socialdemokratiske arbeiderparti, og representerte dette partiet i Harstad bystyre, til de igjen sluttet seg til DNA i 1927.

Carlsen var med å starte Harstad Jern- og Metallarbeiderforening i 1906 mens han jobbet på HMV (forløperen for Kaarbøs Mek. Verksted.). I 1913 startet han eget mekanisk verksted, først og fremst for montasje av småmotorer. I den forbindelse kjøpte han et bakeri i Fjordgata 1, som han bygde om til verksted med en stor smie i bakgården. Bedriften gikk konkurs i 1920 og ble etter hvert overtatt av firma Haukebø og Pettersen som også hadde jobbet på HMV.

Carlsen var sammen med hans Hans Simonsen-Sparboe initiativtaker for å skaffe byen en arbeideravis. Dette ordnet seg i 1917 ved at bladet Folkeviljen ble flyttet fra Sjøvegan i Salangen til Harstad.

Under en alvorlig konflikt i forbindelse med Harstad Mekaniske Verksteds konkurs i 1927, ledet Carlsen et forhandlingutvalg sammen med Erland Frisvold(Frisinnede Venstre) og Alfons Johansen (DNA) med sikte på å gi arbeiderne hånd om bedriften. Arbeidernes lønnskrav i boet hadde gått tapt, noe grupperingen rundt Sigurd Simensen (NKP), som den gang var varaordfører under Erland Frisvold, tok fatt i og belærte sine kamerater i DNA om. De partipolitiske motsetninger mellom et noe rabulistisk orientert arbeiderlag og den mer pragmatiske lokalavdeling av kommunistpartiet kom slik opp til overflaten og ledet i sin tur til at Harstad-kommunistene økte sin representasjon i herredsstyrene i alle Sør-Troms-kommuner ved kommunevalget i 1928. I Harstad økte oppslutningen fra 14,9 % til 20,5 %. (Den rake motsetning til utviklingen i landet for øvrig).

Verkstedeieren

Carlsen startet eget verksted i 1931, og i en annonse i Harstad Tidende 31. desember samme år anbefaler han verkstedet og gjør kjent at han utfører smedarbeider og maskinreparasjoner.

Senere drev Haukebø og Pedersen verkstedet, og det ble da spesialisert for motorreparasjoner. Ved Pedersens død gikk Haukebø ut av firmaet, som ble overtatt av Pedersens enke. Hun drev verkstedet til hun i 1949 leide det ut til Søren Sogge, og navnet ble Sogges Mek. Verksted. Verkstedet hadde i 1953 åtte ansatte og utførte ved siden av motorreparasjoner sveising, reparasjonr av anleggsmaskiner m. m.

Søren Sogge var født i Trondenes 2. september 1911. Verkstedutdannelsen hadde han fått ved Kaarbøs Mek. Verksted.

Verkstedbygningen ble senere vernet og inngikk i et varemagasin, hvor det ble drevet bokhandel.

Kilder

• Steinnes, Kristian: Ved egne krefter Harstad 2003
• Sørvoll, Johs.: Liv og virke i 100 år Harstad 2007
• Kristiansen, Gunnar E.: Sigurd Simensen. Kommunist og pressemann. Master i Historie 2006
• Gulowsen, Jon: Nordnorsk - og for egen maskin : Verkstedindustrien i Harstad, 1895-1995. Harstad 1995
• Dis Norge - gravminner: [1]
• Simensen, Sigurd: Harstad gjennom 50 år 1903-1953.