Arne Eide: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(7 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Arne Eide arkitekt foto.JPG|Arkitekt Arne Eide.|Ukjent, hentet fra Dancke (2000): ''Norske arkitekter før 1914''. }}
{{Thumb| Arne Eide arkitekt foto.JPG|Arkitekt Arne Eide.|Ukjent, hentet fra Dancke (2000): ''Norske arkitekter før 1914''.}}
'''[[Arne Eide]]''' (født [[9. april]] [[1881]] i [[Bergen]], død [[5. august]] [[1957]] i [[Oslo]]) var arkitekt, og hadde sitt virke i partnerskap med [[Christian Morgenstierne]].
'''[[Arne Eide]]''' (født [[9. april]] [[1881]] i [[Bergen]], død [[5. august]] [[1957]] i [[Oslo]]) var arkitekt, og hadde sitt virke i partnerskap med [[Christian Morgenstierne]].


Linje 6: Linje 6:
Eide begynte i [[1899]] som hospitant ved [[Technische Hochschule Berlin]]. Han hadde da ikke fullført [[examen artium]], og i [[1900]] reiste han hjem for å gjølre dette som privatist. Deretter fortsatte han arkitektstudiene i Berlin til [[1903]]. Etter noen år ved arkitektkontorer i Berlin og studiereiser til flere land dro han i [[1909]] tilbake til Norge og åpna praksis sammen med Morgenstierne under navnet ''Morgenstierne og Eide''. De jobba sammen fram til Eides død i 1957, og utførte alle oppdrag i fellesskap.
Eide begynte i [[1899]] som hospitant ved [[Technische Hochschule Berlin]]. Han hadde da ikke fullført [[examen artium]], og i [[1900]] reiste han hjem for å gjølre dette som privatist. Deretter fortsatte han arkitektstudiene i Berlin til [[1903]]. Etter noen år ved arkitektkontorer i Berlin og studiereiser til flere land dro han i [[1909]] tilbake til Norge og åpna praksis sammen med Morgenstierne under navnet ''Morgenstierne og Eide''. De jobba sammen fram til Eides død i 1957, og utførte alle oppdrag i fellesskap.


Arkitektfirmaet vant en rekke priser, og står bak bygninger av en rekke forskjellige typer. I [[1918]] fikk de [[Sundts premie]] for [[N.O. Fearnley]]s villa i [[Kristinelundveien]] 20, og i [[1923]] ble et losjihus for menn i [[Markveien (Oslo)|Markveien]] 57 tildelt [[Houens diplom]]. De sto bak flere sosiale boligprosjekter, som [[Arctanderbyen]] (Egne Hjem-kolonien), [[Hasleby arbeider- og funksjonærbygninger]] og [[Myrens arbeiderboliger]]. Av større prosjekter kan også nevnes [[Gabelshus hotel]], [[Røde Kors klinikk (Oslo)|Røde Kors klinikk]], [[Torggata bad]], den eldste delen av [[Bærum sykehus]], [[Folketeaterbygningen]] og [[Akers Sparebank]] bygning i [[Grensen (Oslo)|Grensen]]. De deltok også i industriutbygging og regulering, spesielt på [[Vestlandet]]. Kjente industriprosjekter fra duoen er [[Raufoss ammunisjonsfabrikk]], reguleringen i [[Sunndalsøra]] og utbygginga av [[Høyanger]]. Stilmessig kunne de være eklektiske, men var kjent for tette bygninger med moderne former og elementer henta fra eldre stilarter. Fra [[1920-åra]] vendte de seg mot [[klassisisme]]n, og senere oppførte de også bygninger i [[art deco]] og [[funksjonalisme|funkisstil]].  
Arkitektfirmaet vant en rekke priser, og står bak bygninger av en rekke forskjellige typer. I [[1918]] fikk de [[Sundts premie]] for [[Nils Olaf Young Fearnley (1881–1961)|Nils Olaf Young Fearnley]]s villa i [[Kristinelundveien]] 20, og i [[1923]] ble et losjihus for menn i [[Markveien (Oslo)|Markveien]] 57 tildelt [[Houens diplom]]. De sto bak flere sosiale boligprosjekter, som [[Arctanderbyen]] (Egne Hjem-kolonien), [[Hasleby arbeider- og funksjonærbygninger]] for [[Freia sjokoladefabrikk]], [[Myrens arbeiderboliger]] for [[Myrens verksted]]  og losjihus i [[Markveien (Oslo)|Markveien]]. [[Markveien 57 (Oslo)|Losjihuset i Markveien 57]] ble i [[1923]] tildelt [[Houens diplom]].  
 
Av større prosjekter kan også nevnes [[Gabelshus hotel]], [[Røde Kors klinikk (Oslo)|Røde Kors klinikk]], [[Torggata bad]], den eldste delen av [[Bærum sykehus]], [[Folketeaterbygningen]] og [[Akers Sparebank]] bygning i [[Grensen (Oslo)|Grensen]]. De deltok også i industriutbygging og regulering, spesielt på [[Vestlandet]]. Kjente industriprosjekter fra duoen er [[Raufoss ammunisjonsfabrikk]], reguleringen i [[Sunndalsøra]] og utbygginga av [[Høyanger]]. Stilmessig kunne de være eklektiske, men var kjent for tette bygninger med moderne former og elementer henta fra eldre stilarter. Fra [[1920-åra]] vendte de seg mot [[klassisisme]]n, og senere oppførte de også bygninger i [[art deco]] og [[funksjonalisme|funkisstil]].  


Eide engasjerte seg også i organisasjonsarbeid, blant annet i [[Kristiania Arkitektforening]] og [[Norske Arkitekters Landsforbund]].  
Eide engasjerte seg også i organisasjonsarbeid, blant annet i [[Kristiania Arkitektforening]] og [[Norske Arkitekters Landsforbund]].  
Linje 15: Linje 17:
<gallery>
<gallery>
Fil:Grensen 3 i Oslo.JPG|Den funksjonalistiske bygningen til Akers Sparebank i Grensen 3 ble tegna av Eide og Morgenstierne.{{byline|Chris Nyborg (2013)}}
Fil:Grensen 3 i Oslo.JPG|Den funksjonalistiske bygningen til Akers Sparebank i Grensen 3 ble tegna av Eide og Morgenstierne.{{byline|Chris Nyborg (2013)}}
Fil:Haslebyen.jpg|[[Haslebyen]], oppført 1912 for [[Freia sjokoladefabrikk]], ark. Morgenstierne og Eide.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1921}}
Fil:Villa Grande 2008.jpg|[[Villa Grande]] på [[Bygdøy]], oppført 1917&ndash;1921, ark. Morgenstierne og Eide. {{byline|Chris Nyborg (2013)}}
Fil:Villa Grande 2008.jpg|[[Villa Grande]] på [[Bygdøy]], oppført 1917&ndash;1921, ark. Morgenstierne og Eide. {{byline|Chris Nyborg (2013)}}
Fil:Markveien 57 Oslo.jpg|[[Markveien (Oslo)|Markveien]] 57 i Oslo, ark. Morgenstierne og Eide.{{byline|Mahlum|2006}}
Fil:3571 Oslo. Røde Kors Klinikk - no-nb digifoto 20151201 00104 bldsa PK09695.jpg|[[Røde Kors klinikk (Oslo)|Røde Kors klinikk]], [[Frederik Stangs gate (Oslo)|Frederik Stangs gate]] 11–13 oppført 1918, ark. Morgenstierne og Eide.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Fil:Markveien 57 Oslo.jpg|[[Markveien 57 (Oslo)|Markveien 57]] i Oslo, ark. Morgenstierne og Eide.{{byline|Mahlum|2006}}
Fil:Bredtvet 2.JPG|[[Bredtveit fengsel]], [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] 375 i Oslo, ark. Morgenstierne og Eide. {{byline|Ida Tolgensbakk (2010)}}
Fil:Bredtvet 2.JPG|[[Bredtveit fengsel]], [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] 375 i Oslo, ark. Morgenstierne og Eide. {{byline|Ida Tolgensbakk (2010)}}
Fil:Torggata bad Oslo 2012.jpg|[[Torggata bad]], oppført 1931–1932, ark. Morgenstierne og Eide. {{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}}
Fil:Torggata bad Oslo 2012.jpg|[[Torggata bad]], oppført 1931–1932, ark. Morgenstierne og Eide. {{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}}
Linje 24: Linje 28:
Fil:Bestum skole Oslo 2014.jpg|[[Bestum skole]], [[Holgerslystveien]] 18 i Oslo, ark Morgenstierne og Eide. {{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}}  
Fil:Bestum skole Oslo 2014.jpg|[[Bestum skole]], [[Holgerslystveien]] 18 i Oslo, ark Morgenstierne og Eide. {{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}}  
Fil:Bærum sykehus 2008.jpg|[[Bærum sykehus]] fotografert i 2008 med den eldste delen med sitt [[nybarokk]]e tårn i forgrunnen. Bak [[Martina Hansens Hospital]].{{byline|[[AB-leksikon]]}}
Fil:Bærum sykehus 2008.jpg|[[Bærum sykehus]] fotografert i 2008 med den eldste delen med sitt [[nybarokk]]e tårn i forgrunnen. Bak [[Martina Hansens Hospital]].{{byline|[[AB-leksikon]]}}
Fil:Torggata 8 i Oslo.JPG|[[Torggata (Oslo)|Torggata]] 8, oppført 1939 for [[Christiania Dampkjøkken]], ark. Morgenstierne og Eide.{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
</gallery>
</gallery>


Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:11

Arkitekt Arne Eide.
Foto: Ukjent, hentet fra Dancke (2000): Norske arkitekter før 1914.

Arne Eide (født 9. april 1881 i Bergen, død 5. august 1957 i Oslo) var arkitekt, og hadde sitt virke i partnerskap med Christian Morgenstierne.

Han var sønn av boktrykker og forlegger Johan Wilhelm Eide og Anne Marie Lie. I 1914 gifta Arne Eide seg med Fanny Kristine Rolfsen, som var datter av generalkonsul Einar Rolfsen og Christiane Gustava Hellesen.

Eide begynte i 1899 som hospitant ved Technische Hochschule Berlin. Han hadde da ikke fullført examen artium, og i 1900 reiste han hjem for å gjølre dette som privatist. Deretter fortsatte han arkitektstudiene i Berlin til 1903. Etter noen år ved arkitektkontorer i Berlin og studiereiser til flere land dro han i 1909 tilbake til Norge og åpna praksis sammen med Morgenstierne under navnet Morgenstierne og Eide. De jobba sammen fram til Eides død i 1957, og utførte alle oppdrag i fellesskap.

Arkitektfirmaet vant en rekke priser, og står bak bygninger av en rekke forskjellige typer. I 1918 fikk de Sundts premie for Nils Olaf Young Fearnleys villa i Kristinelundveien 20, og i 1923 ble et losjihus for menn i Markveien 57 tildelt Houens diplom. De sto bak flere sosiale boligprosjekter, som Arctanderbyen (Egne Hjem-kolonien), Hasleby arbeider- og funksjonærbygninger for Freia sjokoladefabrikk, Myrens arbeiderboliger for Myrens verksted og losjihus i Markveien. Losjihuset i Markveien 57 ble i 1923 tildelt Houens diplom.

Av større prosjekter kan også nevnes Gabelshus hotel, Røde Kors klinikk, Torggata bad, den eldste delen av Bærum sykehus, Folketeaterbygningen og Akers Sparebank bygning i Grensen. De deltok også i industriutbygging og regulering, spesielt på Vestlandet. Kjente industriprosjekter fra duoen er Raufoss ammunisjonsfabrikk, reguleringen i Sunndalsøra og utbygginga av Høyanger. Stilmessig kunne de være eklektiske, men var kjent for tette bygninger med moderne former og elementer henta fra eldre stilarter. Fra 1920-åra vendte de seg mot klassisismen, og senere oppførte de også bygninger i art deco og funkisstil.

Eide engasjerte seg også i organisasjonsarbeid, blant annet i Kristiania Arkitektforening og Norske Arkitekters Landsforbund.

I 1937 ble han utnevnt til ridder av Dannebrogordenen.

Galleri

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Arne_Eide&oldid=2101307»