Asta Nørregaard: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 24: Linje 24:
Hun ble tildelt [[Kongens fortjenestmedalje]] i gull 1920.
Hun ble tildelt [[Kongens fortjenestmedalje]] i gull 1920.


== Offentlige arbeider ==
Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:
{{Kolonner start|2}}
* Altertavle [[Gjøvik kirke]] (1882-83)
* [[Nasjonalgalleriet]], Oslo
* [[Bergen Billedgalleri]]
* [[Trøndelag Kunstgalleri]]
* [[Oslo Bymuseum]]
* [[Oslo kommunes kunstsamlinger]] (med portretter)
* [[Universitetet i Oslo]]
* [[Nationaltheatret]]
* Den Kgl. Opera, [[Stockholm]]
* [[Selskapet for Norges Vel]]
* [[Oslo Militære Samfund]]
* [[Oslo Børs]]
* [[Det medicinske Selskab]], Oslo
* [[Hamar domkirke]]
* [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]], Oslo
* [[Gamle Aker kirke]], Oslo
* Portretter av sogneprester i flere kirker
* [[Jarlsberg hovedgård]]
{{Kolonner slutt}}
== Galleri ==
== Galleri ==
=== Grupper/landskaper ===
=== Grupper/landskaper ===

Sideversjonen fra 31. jan. 2021 kl. 11:57

Nørregaard mens hun studerte i München, rundt 23 år gammel.
Foto: Friedrich Müller/Oslo Museum (ca 1876).

Asta Elise Jacobine Nørregaard (født 13. august 1853 i Christiania, død 23. mars 1933 i Oslo) var en kunstmaler, særlig kjent for sine portretter av det rike borgerskapets kvinner og menn.

Bakgrunn og utdannelse

Hun var datter av infanterikaptein Hans Peter Nørregaard (1818–1872) og Elise Jacobine Hesselberg (1821–1853). Hun hadde en eldre søster og de ble tidlig foreldreløse, og begge forble ugifte.

Hun fikk sin første kunstutdannelse som elev i dameklassen ved Knud Bergsliens malerskole og hun ble sammen med Harriet Backer tidlig lagt merke til som en dyktig elev.

Som mange av sine samtidige kunstnerkolleger fortsatte hun sin kunstutdannelse først i München og deretter i Paris. I München var hun elev hos Eilif Peterssen (1852–1928) i årene 1875 til 1878, deretter videre i Kristiania i 1878 og 1879. Her perfeksjonerte hun seg i den akademiske tradisjonen. I 1879 reiste hun til Paris ved hjelp av Schäffers legat og ble her påvirket av både akademisk realisme og det mer moderne friluftsmaleriet. Hennes lærer en periode var Léon Bonnat, og han forble hennes forbilde som portrettmaler.

Virke

Allerede i 1878 kom hennes første selvstendige arbeider, blant den «Hjemløse» som ble stilt ut samme år i Bergens Kunstforening. Hun debuterte i 1881 på Salonen i Paris med en stor religiøs komposisjon, «L'attente de Christ», norsk tittel «Kristus kommer» og da bildet samme høst ble vist i Christiania Kunstforening fikk det begeistret omtale av kunstkritikeren Jonas Rasch i Aftenposten. Bildet er originalt og gjennomarbeidet i sin komposisjon hvor grupper av personer, syke, gamle, fattige er i et mørkt rom og venter på at Kristus skal komme, som viser seg i den lyse døråpningen i bakgrunnen med andre mennesker og et landskap bakenfor.

Hun laget også en stor altertavle til Gjøvik kirke (1882–1883) med samme motiv som «L'attente de Christ», men hvor Kristusskikkelsen her en mer sentral plasering. Nørregaard var den første kvinne i Norge som fikk som oppdrag å lage en altertavle i en ny, norsk kirke. Men bortsett fra særlig «Julenattsmesse i fransk kloster» (1888–1889), fulgte hun likevel ikke opp de store komposisjonene med religiøse motiver.

Nørregaard i sitt atelier i Hansteens gate 2.
Foto: Norsk Folkemuseum (1890-åra).

I 1880-åra malte hun også gruppebilder av arbeidende folk i landskapsomgivelser som for eksempel «Strikkende pike» (1886) og «Bondekone fra Normandie» (1889). Hun eksperimenterte også med impresjonistisk teknikk, som i «Villiers-le-Bel» (1881) og «Musikkinteriør» (1885) og hun viste i denne perioden en stor bredde i motiver og stil, og behersket det hun prøvde seg på.

I slutten av 1880-åra var hun på flere reiser i Frankrike og Italia, blant annet i Normandie 1887 og 1889, og i Sora i Lazio i Italia i 1888. Hun hadde et langre opphold i Roma i 1889-1890. Da hun kom hjem til Kristiania i 1890 hadde hun en privat malerskole fram til 1892.

Samtidig med hennes første selvstendige arbeider kom også de første portrettbestillingene, og fra 1890 dominerte disse hennes produksjon. Hun anslo selv at hun hadde malt omkring 300 portretter, hovedsakelig på bestilling. Til grunn for hennes portretter lå alltid en fast tegning og et grundig naturstudium og hun mestret en nesten fotografisk portrettlikhet, men maktet likevel å gi dem et individuelt preg. Hun var idealist og søkte det vakre i modellene sine, men skjønnmalte likevel sjelden. Også sent i livet skapte hun sikre og gode portretter, som portrettet av Haakon VII fra 1920.

Hun ble tildelt Kongens fortjenestmedalje i gull 1920.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger: Mal:Kolonner start

Mal:Kolonner slutt

Galleri

Grupper/landskaper

Portretter

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Asta_Nørregaard&oldid=1594943»