August Nielsen (1877–1956): Forskjell mellom sideversjoner
(en liten begynnelse) |
|||
| (32 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|August Nielsen arkitekt.jpg|August Nielsen|[[Oslo Museum]]|1930–1940}} | {{thumb|August Nielsen arkitekt.jpg|August Nielsen|[[Oslo Museum]]|1930–1940}} | ||
'''[[August Nielsen ( | '''[[August Nielsen (1877–1956)|August Bendix Christofer Nielsen]]''' (født [[11. mai]] [[1877]] i Jarmund i [[Sømna]], død [[21. februar]] [[1956]] i [[Oslo]]) var arkitekt, lokalpolitiker i [[Aker kommune]] og reguleringssjef samme sted fra 1920 til 1947. | ||
== Bakgrunn == | |||
August Nielsen var sønn av postmester, stortingsmann fra [[Nordlands amt]] og stortingspresident [[Sivert Andreas Nielsen (1823-1904)|Sivert Andreas Nielsen]] (1823-1904) og Jonette Cornelie Falch Heide (1833–1925). Han var bror av lingvist og professor [[Konrad Nielsen]] (1875–1953). | |||
Han ble utdannet ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] i årene 1893-1897 og arbeidet deretter som assistent for [[Andreas Bugge]] ved oppførelsen av Rønvik asyl ved [[Bodø]] i perioden 1896–1897, [[Heinrich Jürgensen]] og [[Bredo Greve (1871–1931)|Bredo Greve]] ved oppførelsen av Norges Brannkasse [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] 1 i [[Kristiania]] i årene 1897 til 1901 og deretter for [[Ingvar Hjorth]] ved oppførelsen av [[Norges Bank]] på [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]] 4 i Kristiania i 1901 til 1902, og tilslutt for Bredo Greve igjen ved oppføringen av hovedbygningen for [[Norges tekniske høgskole]] på Gløshaugen i [[Trondheim]] i årene 1902 til rundt 1910. | |||
== | Han etablerte selvstendig arkitektpraksis i [[Kristiania]] i 1911. | ||
== Virke == | |||
Hans første arbeider som arkitekt var egen villa i [[Trosterudveien (Oslo)|Trosterudveien]] 9 og for fru Hassel i Trosterudveien 7 (begge i 1911). | |||
Samme år utførte han vinnerutkastet til [[Deichman (bibliotek)|Deichmanske folkebibliotek]]s filial, [[Schous plass]] 10, oppført 1912-1914 i [[nordisk nybarokk]] og dette ble hans gjennombrudd som selvstendig arkitekt. | |||
En villa i Trosterudveien 12 ble utført av Nielsen i 1912, utført i [[nybarokk]]. | |||
== Jubileumsutstillingen i 1914 == | |||
{{thumb|Skogbrukets hus.jpg|Skogbrukets hus, med tyngdepunktet i komposisjonen med den forhøyede, tverrstilte fløyen. Inngangspartiets mansardbaldakin er et element som ble benyttet ved flere av bygningene i utstillingen.|[[Oslo Museum]]1914}} | |||
{{Utdypende artikkel|Jubileumsutstillingen på Frogner 1914}} | |||
I årene fram til jubileumsutstillinga på Frogner sommeren 1914 inngikk han i gruppen av arkitekter som tegnet en rekke bygninger. Det ble oppført mer enn hundre større og mindre bygninger og paviljonger på utstillingsområdet, og Nielsen var blant de ledende arkitektene og arbeidet her sammen med [[Rudolf Emanuel Jacobsen]]. | |||
Nielsen, Jacobsen, [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]] og [[Adolf Jensen]] ble sammen med anleggsgartner [[Josef Nickelsen]] som var ansvarlig for parkanleggene belønnet med [[Kongens fortjenestemedalje|Kongens fortjenestmedalje i gull]] for arbeidet. | |||
De mest kjente bygningene som Nilsen og Jacobsen sto for var [[Sangerhallen (Kristiania)|Sangerhallen]], Hovedrestaurantbygningen, Folkerestaurantbygningen, broen med tårnene, hovedinngangen til [[Frogner stadion]] og utstillingens landbruksbygninger: Landbruksbygningen, Skogbruksbygningen og Bondegården. | |||
== Videre virke == | |||
Under arbeidet med jubileumsutstillingen, sto Nielsen og Jacobsen også bak ombyggingen av husmannsplassen [[Hagan under Vestre Holmen]] i 1915 til villa for kunst- og teatermaleren [[Hans Henrik Sartz Backer]] (1865–1948) i [[Holmenkollveien]] 61C. | |||
Fra 1918 var han en periode i kompaniskap med arkitekt [[Harald Sund]], og sammen sto de bak blant annet en villa i [[Apalveien (Oslo)|Apalveien]] 4 fra 1918, Salten sorenskrivergård i Bodø, oppført i 1919–1922 i barokkpreget klassisisme, fasadene til Jernbanetollstasjonen i [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]] 15, oppført i (1919–1923 med [[Henry Bucher]] som bygningens arkitekt), «Brynshøi», [[Skøyenbakken (Oslo)|Skøyenbakken]] 1 fra 1921, [[Prestenes kirke]] i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 84, senere kalt Majorstuen kirke, [[Fredrikstad bibliotek]] fra 1922–1926 i borgpreget middelaldersk stil og [[Tromsø bispegård]] fra 1924. I 1922 tegnet han sammen med Rudolf Emanuel Jacobsen en villa i Gråkamveien 17. | |||
Nielsen satt i kommunestyret i [[Aker kommune]] i årene 1919–1922, og fra 1920 til 1947 var han reguleringssjef i Aker. Han ledet arbeidet med trafikkplan for Stor-Oslo fra 1925 og reguleringsplan for Narvik. | |||
== Noen arbeider == | |||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
Fil:Generaldirektør S. Eyde holder foredrag i Utstillingens Sangerhal - no-nb digifoto 20160420 00204 bldsa EYDE 5 13 og 14 091.jpg|[[Sam Eyde]] holder foredrag i [[Sangerhallen (Kristiania)|Sangerhallen]] under jubileumsutstillingen.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1914}} | |||
Fil:Schous plass Oslo 2012.jpg|Schous plass 10: [[Deichman (bibliotek)|Deichmanske bibliotek]], avd. [[Grünerløkka]], oppført 1914.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Hadsel prestegård.jpg|[[Hadsel prestegård]] i [[Stokmarknes]] oppført 1917-1918.{{byline|[[Nordlandsmuseet]]|1950-1960}} | |||
Fil:Schweigaards gate 15 i Oslo.JPG|[[Schweigaards gate]] 15, oppført 1921–1923.{{byline|[[Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | |||
Fil:Majorstuen kirke 01.JPG|[[Majorstuen kirke]], oppført 1921–1926.{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2016}} | |||
Fil:Svolvær kirke-a.JPG|[[Svolvær kirke]], oppført 1934.{{byline|3s|2009}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | |||
* [https://nkl.snl.no/August_Nielsen August Nielsen] i ''Norsk kunsterleksikon'' | * [https://nkl.snl.no/August_Nielsen August Nielsen] i ''Norsk kunsterleksikon'' | ||
* [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/nielsen.august.html August Nielsen] på Arc! | * [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/nielsen.august.html August Nielsen] på Arc! | ||
*{{hbr1-1|pf01053164000513|August Nielsen}} | |||
{{DEFAULTSORT:Nielsen, August}} | {{DEFAULTSORT:Nielsen, August}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
Nåværende revisjon fra 31. aug. 2023 kl. 21:39
August Bendix Christofer Nielsen (født 11. mai 1877 i Jarmund i Sømna, død 21. februar 1956 i Oslo) var arkitekt, lokalpolitiker i Aker kommune og reguleringssjef samme sted fra 1920 til 1947.
Bakgrunn
August Nielsen var sønn av postmester, stortingsmann fra Nordlands amt og stortingspresident Sivert Andreas Nielsen (1823-1904) og Jonette Cornelie Falch Heide (1833–1925). Han var bror av lingvist og professor Konrad Nielsen (1875–1953).
Han ble utdannet ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i årene 1893-1897 og arbeidet deretter som assistent for Andreas Bugge ved oppførelsen av Rønvik asyl ved Bodø i perioden 1896–1897, Heinrich Jürgensen og Bredo Greve ved oppførelsen av Norges Brannkasse Wergelandsveien 1 i Kristiania i årene 1897 til 1901 og deretter for Ingvar Hjorth ved oppførelsen av Norges Bank på Bankplassen 4 i Kristiania i 1901 til 1902, og tilslutt for Bredo Greve igjen ved oppføringen av hovedbygningen for Norges tekniske høgskole på Gløshaugen i Trondheim i årene 1902 til rundt 1910.
Han etablerte selvstendig arkitektpraksis i Kristiania i 1911.
Virke
Hans første arbeider som arkitekt var egen villa i Trosterudveien 9 og for fru Hassel i Trosterudveien 7 (begge i 1911).
Samme år utførte han vinnerutkastet til Deichmanske folkebiblioteks filial, Schous plass 10, oppført 1912-1914 i nordisk nybarokk og dette ble hans gjennombrudd som selvstendig arkitekt.
En villa i Trosterudveien 12 ble utført av Nielsen i 1912, utført i nybarokk.
Jubileumsutstillingen i 1914
Utdypende artikkel: Jubileumsutstillingen på Frogner 1914
I årene fram til jubileumsutstillinga på Frogner sommeren 1914 inngikk han i gruppen av arkitekter som tegnet en rekke bygninger. Det ble oppført mer enn hundre større og mindre bygninger og paviljonger på utstillingsområdet, og Nielsen var blant de ledende arkitektene og arbeidet her sammen med Rudolf Emanuel Jacobsen.
Nielsen, Jacobsen, Henrik Bull og Adolf Jensen ble sammen med anleggsgartner Josef Nickelsen som var ansvarlig for parkanleggene belønnet med Kongens fortjenestmedalje i gull for arbeidet.
De mest kjente bygningene som Nilsen og Jacobsen sto for var Sangerhallen, Hovedrestaurantbygningen, Folkerestaurantbygningen, broen med tårnene, hovedinngangen til Frogner stadion og utstillingens landbruksbygninger: Landbruksbygningen, Skogbruksbygningen og Bondegården.
Videre virke
Under arbeidet med jubileumsutstillingen, sto Nielsen og Jacobsen også bak ombyggingen av husmannsplassen Hagan under Vestre Holmen i 1915 til villa for kunst- og teatermaleren Hans Henrik Sartz Backer (1865–1948) i Holmenkollveien 61C.
Fra 1918 var han en periode i kompaniskap med arkitekt Harald Sund, og sammen sto de bak blant annet en villa i Apalveien 4 fra 1918, Salten sorenskrivergård i Bodø, oppført i 1919–1922 i barokkpreget klassisisme, fasadene til Jernbanetollstasjonen i Schweigaards gate 15, oppført i (1919–1923 med Henry Bucher som bygningens arkitekt), «Brynshøi», Skøyenbakken 1 fra 1921, Prestenes kirke i Kirkeveien 84, senere kalt Majorstuen kirke, Fredrikstad bibliotek fra 1922–1926 i borgpreget middelaldersk stil og Tromsø bispegård fra 1924. I 1922 tegnet han sammen med Rudolf Emanuel Jacobsen en villa i Gråkamveien 17.
Nielsen satt i kommunestyret i Aker kommune i årene 1919–1922, og fra 1920 til 1947 var han reguleringssjef i Aker. Han ledet arbeidet med trafikkplan for Stor-Oslo fra 1925 og reguleringsplan for Narvik.
Noen arbeider
Sam Eyde holder foredrag i Sangerhallen under jubileumsutstillingen.Foto: Nasjonalbiblioteket (1914).
Schweigaards gate 15, oppført 1921–1923.Foto: Chris Nyborg (2013).
Majorstuen kirke, oppført 1921–1926.Foto: Chris Nyborg (2016).
Svolvær kirke, oppført 1934.Foto: 3s (2009).
Kilder
- August Nielsen i Norsk kunsterleksikon
- August Nielsen på Arc!
- August Nielsen i Historisk befolkningsregister