Bærum kommune

Bærum kommune
Basisdata
Historisk(e) navn	Bergheim
Kommunenummer	0219
Fylke	Akershus
Kommunesenter	Sandvika
Areal	2.97  km²
Areal land	0  km²
Areal vann	2.97  km²
Folketall	ukjent kode (2023)
Grunnlagt	1837
Målform	Bokmål
Nettside	Nettside
Liste over ordførere
Bærum rådhus sett fra broen over Sandvikselva, ved Europavei 18Mal:Foto

Bærum kommune er en kommune i Akershus. Kommunen grenser til Asker, Lier, Hole, Ringerike, Oslo og – på andre siden av Oslofjorden – Nesodden. Administrasjonssenteret er Sandvika, som i dag har status som by. Første del av Bærum rådhus (arkitekt Magnus Poulsson) stod ferdig i 1927. Sandvika og området østover langs E 18 er en del av tettstedet Oslo.

Navn

Navnet Bærum kommer av norrønt Berg(h)eimr eller Berg(h)eimsherað, sammensatt av 'berg' og 'heim'; dette er trolig opprinnelig et bygdenavn. En innbygger i Bærum kalles bæring. I Bærum finnes en steintype som er karakteristisk for Osloområdet - rombeporfyr (en lavastein som ble skapt da Oslofeltet var vulkansk aktivt i permtiden og en supervulkan hadde sitt utbrudd).

Geografi

Bærums høyeste punkt er Vidvangshøgda (549 moh.) nordøst i Krokskogen, men den beste utsikten får man fra toppen av søndre Kolsås (349 moh.). Herfra kan man se ut over nesten hele kommunen, inn til Oslo, over til Nesodden og det aller meste av indre Oslofjord. Til kommunen hører også øyene i Oslofjorden mellom munningene til Lysakerelva og Sandvikselva, i alt 70 øyer med et samlet areal på 3,9 km2, størst av disse er Ostøya, Grimsøya, Gåsøya, Borøya og Kalvøya. Av disse er fire bebodde.

Skogsområdene i nordvest består av høyereliggende åspartier som hører til Bærumsmarka i nord, Krokskogen i nordvest og Vestmarka i vest.

Bærum og nabokommunen Asker ligger på vestsiden av Oslo, mens resten av Akershus fylke ligger øst og sør for byen. Denne delingen av Akershus i to geografiske atskilte deler går tilbake til Oslos byutvidelse i 1948.

Historie

Tidlig historie

Bærums historie kan føres tilbake til bronsealderen, og under Kolsåstoppen er det funnet helleristninger og skålgroper fra bronse- og jernalderen. På Kalvøya finnes gravrøyser fra jernalderen.

Pilegrimsleden går gjennom kommunen og er idag merket med skilt, oh kommunen har to middelalderkirker, Haslum kirke og Tanum kirke, som begge er steinkirker fra 1100-tallet.

Næringsveier

Bærum har mye kalkfjell, og kalkbrenning har tradisjoner helt tilbake til 900-tallet. Kommunevåpenet ble godkjent i 1976 og har et sølv tårn uten skyteskår mot grønn bakgrunn. Tårnet illuderer en kalkovn. I mange hundre år var den i hovedsak en tilleggsnæring for bøndene og hadde som sådan sin glanstid på 1800-tallet. Fra midten av århundret ble kalkbrenningen mer og mer en regulær industri som varte frem til andre verdenskrig.

I tillegg ble det i begynnelsen av 1600-tallet funnet jernmalm i Bærum, og Bærums Verk preget bygden i mange århundre. Industrien utviklet seg i Bærum først og fremst langs vassdragene, med sagverk, teglverk, spikerverk, tresliperier, papirfabrikker og glassverk. Inn i forrige århundre var isskjæring på de mange dammene i Bærum også en stor næringsvirksomhet, og det samme var bær- og fruktdyrkingen.

Kommunikasjoner

Kongeveien fra Kongsberg til Christiania, som senere er videreført i E18, sto ferdig 1665. Kongeveien til Bergen ble etablert 1800. Gode havner og jernbanen som kom i 1872 var også en viktig forutsetning for utviklingen av industrien.

Landets hovedflyplass lå på Fornebu mellom Snarøya og Lysaker i Bærum og hadde denne funksjonen fra åpningen i 1939 til stengningen i oktober 1998.

Administrativt

Bærum ble opprettet som formannskapsdistrikt (kommune) i 1837 i forbindelse med iverksettelsen av Formannskapslovene som ble vedtatt dette året og etablerte det kommunale selvstyret. Kommunens avgrensning ble gjort med utgangspunkt i de daværende sognene Vestre Bærum og Østre Bærum av daværende Asker prestegjeld. Kommunen har siden den ble opprettet hatt uendrets grenser.

De første årene etter opprettelsen møttes de folkevalgte på Fornebo gård, Bærums Verk og i leide lokaler i Sandvika. Fra slutten av 1860-årene møttes de i Erich Walles hus (ved dagens Finstadgårde), og fra 1873 i Ringigården, som den gang var en trebygning i sveitserstil. 20. april 1899 ble Bærums første kommunehus tatt i bruk, en stor tømmerbygning i nasjonalromantisk dragestil, tegnet av Hjalmar Welhaven beliggende i Løkkeåsveien 2. Dette ble snart for lite, og første del av dagens rådhus ble tatt i bruk i 1927, mens andre trinn sto ferdig i 1960.

Kommunen har siden opprettelsen vært en del av Akershus amt, senere Akershus fylke. Fra opprettelsen var kommunen en del av Aker sorenskriverembete, men ble i 1948 en del av Asker og Bærum sorenskriverembete. Dette ekstsierte imidlertid bare i ti år, og var fra 1957 til 1972 delt mellom Asker og Vestre Bærum sorenskriverembete og Østre Bærum sorenskriverembete. Fra 1972 var kommunen en del av Asker og Bærum herredsrett som fikk de dømmende funksjonene, mens Asker og Bærum herredsskriverembete fikk skifterettsfunksjonene, tinglysningen og tvangssakene. I 1992 ble de to slått sammen til ett embete, kalt Asker og Bærum herredsrett. Denne fikk fra 2003 betegnet Asker og Bærum tingrett. Denne holder til i Sandvika.

Se også

• Matrikkelgårder i Bærum
  • Garder i Bærum
• Grini fangeleir

Eksterne lenker

• Kommunens nettsider
• Bærum i Store norske leksikon
• Løkkeåsveien 2, om det første kommunehuset, Bærum kommune