Bjørnstjerne Bjørnson: Forskjell mellom sideversjoner

Nåværende revisjon fra 31. jan. 2024 kl. 18:07

Bjørnstjerne Bjørnson, bilde fra Bibliothek des allgemeinen und praktischen Wissens. Bd. 5" (1905)

Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (født 8. desember 1832 i Kvikne, død 26. april 1910 i Paris) var forfatter, dikter og samfunnsdebattant. Han grunnla Riksmålsforbundet, og skrev teksten til nasjonalsangen «Ja, vi elsker dette landet». I 1903 mottok han Nobelprisen i litteratur.

Ekteskap og familie

Bjørnson var sønn av Peder Bjørnson og Inger Elise Nordraak. I 1858 giftet han seg med Karoline Johanne Elisabeth Reimers. Bjørnson var fetter av komponist Rikard Nordraak, som tonesatte «Ja, vi elsker dette landet» (Nordraaks far var bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor).

Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson fikk disse barna:

Bjørn (1859–1942), skuespiller og teatersjef.
Einar (1864–1942), forretningsmann.
Erling (1868–1959), bonde på Aulestad og Bondeparti-politiker, aktiv i NS under andre verdenskrig.
Bergljot (1869–1953), sanger, gift med Sigurd Ibsen.
Dagny (1871–72)
Dagny (1876–1974), gift Langen, seinere Sautreau.

Barne- og ungdomsår

Bjørnson ble født i Kvikne nord for Tynset der faren var pastor. I 1837 flyttet de til Nesset prestegard i Romsdal. Han tok middelskole-eksamen med Molde middelskole og latingymnasium i Molde, som var nærmeste by, og deretter som syttenåring til Heltbergs studentfabrikk i Christiania. Der begynte han i samme klasse som Jonas Lie, Henrik Ibsen og Aasmund Olavsson Vinje. I 1852 fullførte han eksamen artium, og begynte å jobbe som journalist.

Dikteråra

Ved avdukinga av Hjalmar Hansens Bjørnson-statue, Dikteremnet, i Molde, 12. august 1957.

Foto: Nasjonalbiblioteket

I 1874 kjøpte Bjørnson garden Aulestad i Gausdal. Hit flytta han på grunn av sine meningsfeller i miljøet rundt Vonheim folkehøgskole. Dette skulle bli dikterens base resten av livet, men i Aulestad-perioden hadde han også flere utenlandsopphold. For eksempel er han i folketellingen for 1900 registrert i Østre Gausdal, som Digter, men har Paris som foreløpig bosted.

Riksmålsforbundet

Bjørnson var formann i Riksmålsforbundet i perioden 1907 til 1910, og reiste i disse åra rundt og talte riksmålets sak. Et av de mange stedene han besøkte, var forsamlingshuset Høyvang på Vang i Hedmark.

Bjørnsons begravelse 3. mai 1910

Et nesten snødekket gravminne, Bjørnstjerne Bjørnson, Vår Frelsers gravlund.

Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Bjørnstjerne Bjørnsom døde i Paris 26. april 1910. Han ble bisatt fra Trefoldighetskirken i Kristiania 3. mai, og gravlagt på Vår Frelsers gravlund.

Allerede i sitt aftennummer samme dag som begravelsen fant sted, hadde Aftenposten en meget fyldig dekning av begivenheten (utdrag):

Himlen var dybblaa i dag; der seilede kun lette, hvide skyer. Der var vaar i luften og vaar over hans grav … Det kan saa trygt siges, at Trefoldighedskirken aldrig har været saa høitidelig smyket og aldrig har rummet en slig samling af repræsentanter for vort samfund. Der var jo saa rimelig, for han var ikke nogen enkelt korporasjons mand, han var det hele folks urolige samvittighed. … Da kongen havde taget plads, svang kapelmester Halvorsen sin taktstok og Nationaltheatrets orkester spillede Griegs sørgemarch. …

Efter at kisten var baaret ud af kirken, blev den sat op paa ligvognen, hvorpaa ligtoget satte sig i bevægelse mod Vor Frelsers gravlund. I spidsen for toget gikk Brigademusikken, 35 mand sterk. … Ligvognen blev ført med 6 heste. … Den første del av ligtoget gikk Ullevoldsveien helt opp til Akersbakken, hvor det svingede ad porten fra oversiden ind på kirkegården. Da togets begyndelse var naaet frem til Bjørnsons grav under den store pyramidepoppel midt på kirkegaarden, brød den nederste del af ligtoget af og gikk ind paa kirkegaarden ad porten ved Wesselsgade, hvor det fordeledes i de forskjellige gange op mod gravpladsen. ...

Saa kommer den store flom af skolebørn ind på kirkegaarden, de, der skal dannne æresvagten ved graven – omkring 2000 skolebørn, pigerne i hvidt og gutterne i mørkt antræk, hver med sit lille flag i haanden,skole efter skole, hver med sin florbehængte fane i spidsen. … Tiden er inde: paa et givet tegn sænkes Bjørnstjerne Bjørnsons kiste med det norske flag over sig ned i graven.

Galleri

Bjørnson ble født på Bjørgan prestegård i Kvikne.
Foto: Anders Bugge (1931)
Mellom 1837 og 1850 bodde Bjørnson på Nesset Prestegård i Møre og Romsdal.
Foto: Leif-Harald Ruud (2021).
Bjørnstjerne Bjørnson på besøk hos svigersønnen Sigurd Ibsen i «Villa Høva», Jegerveien 2 på Slemdal.
Foto: Narve Skarpmoen (1905-1907).
Bjørnson på kontoret på Aulestad.
Foto: Ukjent (1908).
Gustav Vigelands statue av Bjørnson ved Den Nationale Scene i Bergen.
Foto: Hans P. Hosar
Fra avdukingen av Bjørnson-bautaen ved Bjørgan prestegård i Kvikne, 1932.
Foto: Nasjonalbiblioteket
Avduking av minnetavle for Bjørnstjerne Bjørnson i Bratislava.
Foto: Nasjonalbiblioteket
Brev fra Bjørnson i 1902 til N.M.P (Pedersen) Skansen angående bygging av Aulestad mølle, Gausdal.
Foto: Skansen, Johannes P. "Bygdemøllene i Norge" (1958)
Fra gravferden 3. mai 1910 fra Trefoldighetskirken i Kristiania. Foran til høyre går Helge Væringsaasen som var marskalk.
Foto: Mittet & Co. (1910).
Faksimile fra Aftenposten 3. mai 1910: Om Bjørnsons begravelse.
Bjørnsons gravminne på Vår Frelsers gravlund.
Foto: Domenico Erdmann

Kilder og referanser

Store Norske Leksikon om Bjørnson.
Bjørnstjerne Bjørnson i folketelling 1865 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet. Bjørnson er her oppført som teaterdirektør med bosted Akersgata.
Bjørnstjerne Bjørnson i folketelling 1875 for Gausdal prestegjeld fra Digitalarkivet.
Bjørnstjerne Bjørnson i folketelling 1900 for Østre Gausdal herred fra Digitalarkivet.

Eksterne lenker

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 <onlyinclude>{{thumb|Bjornstjerne Bjornson.jpg|Bjørnstjerne Bjørnson<noinclude>, bilde fra Bibliothek des allgemeinen und praktischen Wissens. Bd. 5" (1905)</noinclude>}}
 '''[[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnstjerne Martinius Bjørnson]]''' (født [[8. desember]] [[1832]] i [[Kvikne]], død [[26. april]] [[1910]] i Paris) var forfatter, dikter og samfunnsdebattant. Han grunnla [[Riksmålsforbundet]], og skrev teksten til nasjonalsangen «[[Ja, vi elsker dette landet]]». I [[1903]] mottok han [[Nobelprisen| Nobelprisen i litteratur]]. </onlyinclude>
+== Ekteskap og familie ==
+Bjørnson var sønn av [[Peder Bjørnson]] og [[Inger Elise Nordraak]]. I [[1858]] giftet han seg med [[Karoline Bjørnson|Karoline Johanne Elisabeth Reimers]]. Bjørnson var fetter av komponist [[Rikard Nordraak]], som tonesatte «[[Ja, vi elsker dette landet]]» (Nordraaks far var bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor).
+Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson fikk disse barna:
+*[[Bjørn Bjørnson|Bjørn]] (1859–1942), skuespiller og teatersjef.
+*[[Einar Bjørnson (1864–1942)|Einar]] (1864–1942), forretningsmann.
+*[[Erling Bjørnson|Erling]] (1868–1959), bonde på Aulestad og Bondeparti-politiker, aktiv i [[NS]] under [[andre verdenskrig]].
+*[[Bergljot Ibsen (1869–1953)|Bergljot]] (1869–1953), sanger, gift med [[Sigurd Ibsen]].
+*Dagny (1871–72)
+*[[Dagny Bjørnson Sautreau|Dagny]] (1876–1974), gift ''Langen'', seinere ''Sautreau''.
 ==Barne- og ungdomsår==
-<onlyinclude>Bjørnson var sønn av [[Peder Bjørnson]] og [[Inger Elise Nordraak]], og ble født i [[Kvikne]] nord for [[Tynset]] der faren var pastor. I [[1837]] flyttet de til [[Nesset prestegjeld]] i [[Romsdal]]. Han ble sendt til [[middelskole]]n i [[Molde]], som var nærmeste by, og deretter som syttenåring til [[Heltbergs studentfabrikk]] i [[Oslo|Christiania]]. Der begynte han i samme klasse som [[Jonas Lie (1833–1908)|Jonas Lie]], [[Henrik Ibsen]] og [[Aasmund Olavson Vinje]]. </onlyinclude> I [[1852]] fullførte han [[eksamen artium]], og begynte å jobbe som journalist. </onlyinclude>
+<onlyinclude>Bjørnson ble født i [[Kvikne]] nord for [[Tynset]] der faren var pastor. I [[1837]] flyttet de til [[Nesset prestegard]] i [[Romsdal]]. Han tok [[middelskole]]-eksamen med ''Molde middelskole og latingymnasium'' i [[Molde]], som var nærmeste by, og deretter som syttenåring til [[Heltbergs studentfabrikk]] i [[Oslo|Christiania]]. Der begynte han i samme klasse som [[Jonas Lie (1833–1908)|Jonas Lie]], [[Henrik Ibsen]] og [[Aasmund Olavsson Vinje]]. </onlyinclude> I [[1852]] fullførte han [[eksamen artium]], og begynte å jobbe som journalist.</onlyinclude>
-I [[1858]] giftet han seg med [[Karoline Bjørnson|Karoline Johanne Elisabeth Reimers]]. Bjørnson var for øvrig fetter av komponist [[Rikard Nordraak]], som tonesatte "Ja, vi elsker" (Nordraaks far var bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor).
 == Dikteråra ==
+{{thumb|Ved avdukingen av Hjalmar Hansens Bjørnson-statue, "Dikteremnet", i Molde, 12.8.1957 - no-nb digifoto 20160606 00001 bldsa BB2455.jpg|Ved avdukinga av Hjalmar Hansens Bjørnson-statue, ''Dikteremnet'', i [[Molde]], 12. august 1957.|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
 I 1874 kjøpte Bjørnson garden [[Aulestad]] i [[Gausdal]]. Hit flytta han på grunn av sine meningsfeller i miljøet rundt [[Vonheim folkehøgskole]]. Dette skulle bli dikterens base resten av livet, men i Aulestad-perioden hadde han også flere utenlandsopphold. For eksempel er han i folketellingen for 1900 registrert i Østre Gausdal, som ''Digter'', men har Paris som foreløpig bosted.
@@ Linje 15: / Linje 26: @@
 == Bjørnsons begravelse 3. mai 1910 ==
 {{thumb|Bjørnstjerne Bjørnson gravminne.jpg|Et nesten snødekket gravminne, Bjørnstjerne Bjørnson, Vår Frelsers gravlund.|Stig Rune Pedersen (2012)}}
 Bjørnstjerne Bjørnsom døde i Paris 26. april 1910. Han ble bisatt fra [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i Kristiania 3. mai, og gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]].
@@ Linje 26: / Linje 36: @@
 Saa kommer den store flom af skolebørn ind på kirkegaarden, de, der skal dannne æresvagten ved graven – omkring 2000 skolebørn, pigerne i hvidt og gutterne i mørkt antræk, hver med sit lille flag i haanden,skole efter skole, hver med sin florbehængte fane i spidsen. … Tiden er inde: paa et givet tegn sænkes Bjørnstjerne Bjørnsons kiste med det norske flag over sig ned i graven.}}
-==Galleri==
+== Galleri ==
+<gallery widths="175" heights="175">
-<gallery>
 Fil:Bjørgan prestegård, Hedmark - Riksantikvaren-T119 01 0096.jpg|Bjørnson ble født på [[Bjørgan prestegård]] i Kvikne. {{byline|Anders Bugge (1931)}}
-Fil:Bjørnstjerne Bjørnson - no-nb digifoto 20160216 00450 NB NS 000088.jpg|[[Bjørnstjerne Bjørnson]] på besøk hos svigersønnen [[Sigurd Ibsen]] i «Villa Høva», [[Jegerveien (Oslo)|Jegerveien 2]] på Slemdal. {{byline|Narve Skarpmoen|1905-1907}}
+Fil:NessetPrestegard.jpg|Mellom 1837 og 1850 bodde Bjørnson på Nesset Prestegård i Møre og Romsdal. {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2021}}
+Fil:Bjørnstjerne Bjørnson - no-nb digifoto 20160216 00450 NB NS 000088.jpg|Bjørnstjerne Bjørnson på besøk hos svigersønnen [[Sigurd Ibsen]] i «Villa Høva», [[Jegerveien (Oslo)|Jegerveien 2]] på Slemdal. {{byline|Narve Skarpmoen|1905-1907}}
 Fil:Bjørnstjerne Bjørnson på kontoret på Aulestad, 1908 - no-nb digifoto 20150129 00044 bldsa BB0808.jpg|Bjørnson på kontoret på Aulestad. {{byline|Ukjent|1908}}
+Fil:Nationale scene Bjørnson.jpg|Gustav Vigelands statue av Bjørnson ved [[Den Nationale Scene]] i Bergen.{{byline|Hans P. Hosar}}
+Fil:Bjørnson-bautaen ved Bjørgan prestegård, 1932 - no-nb digifoto 20160607 00295 bldsa BB 2735.jpg|Fra avdukingen av Bjørnson-bautaen ved Bjørgan prestegård i Kvikne, 1932.{{byline|Nasjonalbiblioteket}}
+Fil:Avduking av minnetavle for Bjørnstjerne Bjørnson i gata Björnsonova ulica, Bratislava, Slovakia - no-nb digifoto 20160606 00008 bldsa BB1713.jpg|Avduking av minnetavle for Bjørnstjerne Bjørnson i Bratislava.{{byline|Nasjonalbiblioteket}}
+Fil:No-nb digibok 2013061708037 0024 1.jpg|Brev fra Bjørnson i 1902 til N.M.P (Pedersen) Skansen angående bygging av Aulestad mølle, Gausdal.{{byline|Skansen, Johannes P. "Bygdemøllene i Norge" (1958)}}
+Fil:Begravelse Bjørnstjerne Bjørnson.png|Fra gravferden 3. mai 1910 fra [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i [[Kristiania]]. Foran til høyre går [[Helge Væringsaasen]] som var marskalk.{{byline|[[Mittet & Co.]]|1910}}
 Fil:Faksimile Aftenposten 3 mai 1910 Bjørnson.JPG|Faksimile fra Aftenposten 3. mai 1910: Om Bjørnsons begravelse.
 Fil:Vår Frelsers gravlund, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0032.jpg|Bjørnsons gravminne på Vår Frelsers gravlund. {{byline|Domenico Erdmann}}
-Fil:Nationale scene Bjørnson.jpg|Gustav Vigelands statue av Bjørnson ved [[Den Nationale Scene]] i Bergen.{{byline|Hans P. Hosar}}
-Fil:No-nb digibok 2013061708037 0024 1.jpg|Brev fra Bjørnstjerne Bjørnson i 1902 til N.M.P (Pedersen) Skansen angående bygging av Aulestad mølle, Gausdal. {{byline|Skansen, Johannes P. "Bygdemøllene i Norge" (1958)}}
 </gallery>
@@ Linje 47: / Linje 60: @@
 * {{hbr1-1|pf01037086000570|Bjørnstjerne Bjørnson}}.
+*[https://www.nb.no/bibliografi/bjornson/description;jsessionid=C8B4F0CF838D2293E40E800B127843C3.bibliografi8 Bjørnstjerne Bjørnson-bibliografi : avisartikler og taler av, Bjørnstjerne Bjørnson, litteratur om Bjørnson, Nasjonalbiblioteket]
-{{Digitaltfortalt
-|nettsted= http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=112855&fylke_nr=
-}}
 {{F1}}
 {{DEFAULTSORT:Bjørnson, Bjørnstjerne}}
 [[Kategori:Personer]]
+[[Kategori:Forfattere]]
+[[Kategori:Nobelprisen]]
 [[Kategori:Tynset kommune]]
 [[Kategori:Kvikne]]
-[[kategori:Molde kommune]]
+[[Kategori:Molde kommune]]
+[[Kategori:Nesset]]
 [[Kategori:Oslo kommune]]
-[[kategori:Gausdal kommune]]
+[[Kategori:Gausdal kommune]]
-[[Kategori:Nobelprisen]]
-[[Kategori:Forfattere]]
-[[Kategori:Bjørnstjerne Bjørnson| ]]
 [[Kategori:Fødsler i 1832]]
 [[Kategori:Dødsfall i 1910]]
 {{bm}}

Bjørnstjerne Bjørnson: Forskjell mellom sideversjoner

Nåværende revisjon fra 31. jan. 2024 kl. 18:07

Innhold

Ekteskap og familie

Barne- og ungdomsår

Dikteråra

Riksmålsforbundet

Bjørnsons begravelse 3. mai 1910

Galleri

Kilder og referanser

Eksterne lenker

Navigasjonsmeny

Bjørnstjerne Bjørnson: Forskjell mellom sideversjoner

Nåværende revisjon fra 31. jan. 2024 kl. 18:07

Ekteskap og familie

Barne- og ungdomsår

Dikteråra

Riksmålsforbundet

Bjørnsons begravelse 3. mai 1910

Galleri

Kilder og referanser

Eksterne lenker

Navigasjonsmeny

Søk