Brugata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
(reparert) |
|||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
==Husene i Brugata== | ==Husene i Brugata== | ||
* Hjørnegården [[Brugata 1 (Oslo)|Brugata 1]] inneholder en filial av kioskkjeden [[Deli deLuca]] og [[Liberty reisebyrå]], som blant annet selger telefonkort som kan brukes for å ringe billig til alle verdens hjørner. | * Hjørnegården [[Brugata 1 (Oslo)|Brugata 1]] inneholder en filial av kioskkjeden [[Deli deLuca]] og [[Liberty reisebyrå]], som blant annet selger telefonkort som kan brukes for å ringe billig til alle verdens hjørner. I andre etasje lå Kafé Gunerius på 30-tallet.<ref>[http://www.nkp.no/historie/harald1.html Gutta fra Gata], friheten.</ref> | ||
* {{:Gunerius kjøpesenter}} | * {{:Gunerius kjøpesenter}} | ||
* {{:Brugata 3a (Oslo)#Teddy´s softbar}} | * {{:Brugata 3a (Oslo)#Teddy´s softbar}} | ||
Sideversjonen fra 19. okt. 2009 kl. 15:27
Brugata er ei gate i Oslo sentrum. I dag (2009) strekker den seg fra Storgata i vest til Vaterlands bru i øst. Før 1827, het gata Vaterlands storgade og gikk fra Vaterlandsporten til Lilletorvet. Brugata, som har navn etter Vaterlands bru, var inntil Nybrua ble bygd i 1827 byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn,[1] men med daværende skrivemåte, Brogaden og Storgaden[2]
Midt på 1800-tallet var det særlig garvere som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet under til høyre viser gata i 1860, hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet til høyre kan vi telle syv slike oksehoder. Som en sammenligning oppgir folketellinga fra 1865 garvere med tilholdsted i hus 1-8, 13, 16b og 18[3] I 1875, er det oppgitt garvere i husene 1, 2, 3c, 4, 5, 8, 10 og 13.[4]
I både Storgata og Brugata var det også mange bondehandlere på grunn av den sentrale beliggenheten ved hovedinnfartsåra fra sør. Gata var sikkert blant de travleste i byen. Folkloristen Thor Gotaas gir mylderet i Brugata en del av æra for suksessen til skifabrikantene Østbye, tre brødre som vokste opp i nr. 3c på slutten av 1800-tallet: "I det travle miljøet i Brogata - nær byens gamle inngangsport østfra, Vaterlands bro - ble det kjøpslått og jobbet iherdig året rundt. Et mylder av kunder, grosserere og oppfinnere lærte brødrene å tenke ingeniøraktig og se muligheter i det umulige."[5]
Idag (2009) er Brugata kjent som ett av strøkene i Oslo med størst svensk befolkning. Gata er gitt kallenavnet «Lyckliga gatan». [6] Andre kallenavn gata har pådratt seg er «fyllestripa».[7]
Brugata har også huset tre kinoer. Folkekinematografen i Brugata 1, Kronen kino i Brugata 8 og Central Verdenstheater i Brugata 12.[8]
Husene i Brugata
- Hjørnegården Brugata 1 inneholder en filial av kioskkjeden Deli deLuca og Liberty reisebyrå, som blant annet selger telefonkort som kan brukes for å ringe billig til alle verdens hjørner. I andre etasje lå Kafé Gunerius på 30-tallet.[9]
- Gunerius, tidligere Gunerius Pettersen ligger på tomtene Storgata 32, og Brugata 2 og 4 i Oslo. Forretningen ble i 1852 startet under navnet Gunerius Pettersen A/S av eieren ved samme navn. I sin første inkarnasjon var bedriften en kolonialhandel som lå i Brugata 8. Allerede to år senere ble bedriften flyttet til i Storgata 34 der den fremdeles ligger i 2023.
- Bondehandelsgården Brugata 3a i Oslo ble bygget på slutten av 1700-tallet. Bygningene i indre gård er opprinnelige. De er bygget i bindingsverk i to etasjer, og har svalganger. Den nyeste delen av dagens bebyggelse er bakbygningene i indre gård. Disse er verkstedsbygninger i mur fra 1923, og er planlagt revet. Dagens frontbygg ble bygd i 1862, og sidefløyer i mur ble lagt til i 1871.
- I Brugata 3b finner vi (2009) utestedet 2 kokker.
- Bygården Brugata 3c i Oslo er en murgård i tre etasjer som ble bygd i 1891.[10]
Skipionerene
Adressa 3C er ikke minst tett knytta til familien Østbye. Her dreiv på slutten av 1800-tallet Anders Østbye fargeri og renseri, under firmanavnet A. Østbye. I 1900 lå fargeriet ifølge folketellinga i en «særskilt bygning». Sønnen Marius hadde da overtatt virksomheten. Men det var særlig dennes sønn Peter Schou Østbye som skulle gjøre gården kjent. Her starta han og brødrene skifabrikk tidlig på 1900-tallet. I 1919 skilte brødrene lag som forretningspartnere, men Peter overtok Brugata 3c. Her utvikla han på 1930-tallet landets største skifabrikk, nemlig Splitkeinfabrikken.
- Pøbben Two dogs holder hus i Brugata 5
- Brugata 6 består idag av en branntomt og parkeringsplass. Her lå inntil den ble totalskadd i brann i 1988 en fredet bondehandelsgård som var bygd av Arne Hansen Killerud i 1760-årene.[11]
- I Brugata 8 ligger (i 2009) M.K.Import og en avdeling av Forex. Dette var også tomta der Gunerius Pettersen åpnet den første utgaven av Gunerius kjøpesenter i 1852.
- Brugata 9 inneholder i 2009 vertshuset Den røde mølle. Fra 1850-årene til ca 1920 var det et bevertningssted i bygget, som på folkemunne gikk under navnet «Rottefella». [12]
- I Brugata 10 finner man (i 2009) Tone-Lise akademiet.
- Café con bar i Brugata 11.
- Stampen, eller brugata 12, er en treetasjes bygård fra 1883. Gården har navnet sitt etter låneforretningen som Kristiania Folkebank drev der. Det var også Auksjonsforretning i andre etasje. I 1916 holdt kinoen Central Verdenstheater til i første etasje.[13]
- Brugata 13 finnes ikke lengre.
- Brugata 14s hovedbygning ble først bygd i 1791. I følge Alf Næsheims artikkel «Ærverdig bygning med farverik fortid» var byggherre garvermester Jens Pedersen Holm. Mange mennesker har vært innom eller vokst opp i denne Oslo-bygården. Blant annet har både Hans Gude og Christian Schou bodd her.En ny gård ble bygget på tomta i 1871, og denne hovedbygningen ble atter revet i 1986 til fordel for en forretningsgård som i 2010 inneholder blant annet en av Brugatas to avdelinger av kioskkjeden 7-eleven. Bakbygningen fra 1791 står fremdeles, men har et glasstak som har omgjort bakgården til et inneområde. Huset er bygd i bindingsverk, og har to etasjer og svalganger. Det skiller seg dermed tydelig fra de omkringliggende bygningene. I 2010 huser bygningen Queens pub og pianobar, hvor det er levende musikk flere dager i uka. Her samles byens Rosenborgsupportere når det er kamp.
- Brugata 15 er et funkisbygg bygd i 1933.
- Brugata 16 finnes ikke lengre.
- Brugata 17a.
- Brugata 17b.
- Brugata 17c.
- Brugata 17d.
- Brugata 18 finnes ikke lengre.
- Brugata 19 finnes ikke lengre.
- Brugata 20 finnes ikke lengre.
- Brugata 21 finnes ikke lengre.
- Brogården, eller Brugata 22 ble bygd ca år 1800, og ble revet i 1972. Huset inneholdt Lilletorgets Kafé.[14]
Galleri
Gateskilt Brugata 9-11, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Brugata sett fra Storgata, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Liberty reisebyrå i Brugata 1, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Brugata 3 med grønnsakshandel, slakter og lekebutikk, foto Ida T, 2009
Foto Marthe Glad, 2009
- Brugatahalal.jpg
foto C.Bry@nt
Brugata 8, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Detalj av dør, Brugata 8, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Gavlreklame på veggen til Brugata 8
Den Røde Mølle, Brugata 9, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Brugata 10, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Brugata 11, foto Ida Tolgensbakk, 2009
- Brugata15.jpg
Brugata 15, foto Purple snail
Brugata sett mot Storgata, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Brugata, foto Ida Tolgensbakk, 2009
.jpg){kind=link}
Referanser
- ↑ «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.
- ↑ <a href="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebMeta.exe?slag=vismeny&katnr=1&emnenr=3&spraak=n">Folketellinga 1865</a>.
- ↑ Folketelling 1865. Hus 16b og 17 er talt sammen, men det er to garverhushold der.
- ↑ Folketelling 1875
- ↑ Gotaas, Thor: Skimakerne. Historien om norske ski, Oslo 2007, s. 89.
- ↑ [http://www.dagbladet.no/sport/2006/02/14/457839.html Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i Dagbladet 14.02.2006
- ↑ Anmeldelse av «Two dogs» på vibb.no
- ↑ "Nedlagte kinoer i sentrum" i Aftenposten 16.10.2006.
- ↑ Gutta fra Gata, friheten.
- ↑ Plan- og bygningsetaten
- ↑ «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 81.
- ↑ «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 81.
- ↑ «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 81.
- ↑ «Lilletorget» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 260.
|
Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |