Christian Sinding

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Christian Sinding med hustru Augusta.

Christian August Sinding (født 11. januar 1856 på Kongsberg, død 3. desember 1941 i Oslo var komponist som i sin samtid ble hyllet som en av den tids store komponister, og var den første som tok i bruk Grotten som æresbolig da han flyttet inn i 1924. Men et medlemskap i Nasjonal Samling de siste åtte uker av hans liv gjorde at hans arbeider ble boikottet i flere tiår etter krigen og ble glemt.

Bakgrunn

Sinding ble på Kongsberg som sønn av bergmester Matthias Wilhelm Sinding (1811–1860) og Cecilie Marie Mejdell (1817–1886). Hans to eldre brødre var billedhuggeren Stephan Sinding og kunstmaleren Otto Sinding. Han var tremenning av skolemannen Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924). Familien bodde på denne tiden på Lillehammer men faren hadde et flere måneders langt tjenesteopphold på Kongsberg og hadde sin gravide hustru med. Han ble døpt 15. mai i Kongsberg kirke, og de flyttet sannsynligvis ikke lenge etter tilbake til Lillehammer.

Da faren døde i 1860 flyttet moren og barna fra Lillehammer til Christiania, først i Lille Parkvei, deretter i Badehusgaten. Etter grunnskolen begynte han i 1867, 11 år gammel, på Christiania katedralskole. Imidlertid gikk ikke skolen så bra, slik at han i 1872 ble «ikke opflytted» som anmerket i skolens protokoll. Han var deretter to år ved Brødrene Hals' pianofabrikk og fikk musikkundervisning i Christiania, slik at han ble tatt opp ved Musikkonservatoriet i Leipzig. Men han tilpasset seg ikke det strenge regelregimet og kom på kant med akademiets konservative lærere. Denne skepsisen til konservatorieveldet delte han med sine to eldre kunstnerbrødre.

Virke

Andre verdenskrig

Den tyske invasjonen 9. april 1940 var et sjokk for Sinding, men det tok ikke lang tid før okkupasjonsmakten og de norske Nasjonal Samling-myndighetene startet å bearbeid den gamle mannen.

I januar 1941 ble han overtalt til å tale i radioen om sitt forhold til Tyskland, og leste opp en tekst som var statt sammen av gamle avisintervjuer han hadde gitt tre år tidligere etter et besøk i Tyskland og som da ble gitt under helt andre omstendigheter. I den nye situasjonen fikk de gamle uttalelsene en helt annen betydning.

Etter denne opptredenen mistet han mer og mer kontakt med sine gamle venner. Åtte uker før sin død ble Sinding han meldt inn i NS. Han fylte ikke ut innmeldingsskjemaet selv, og skjemaet har en sjelden påskrift hvor det er påført med rød penn at medlemskontingenten skulle betales av den tyske generalkonsulen i Norge.

Det hersker litt ulike oppfatnninger om Sindings tilknytning til nasjonalsosialismen. Allerede i 1934 hadde han gitt uttrykk for slike sympatier, og en logisk konsekvens av hans bære tilkknytning til tysk kultur. Hans betydelige posisjon gjorde ham viktig for NS-myndighetene å kunne bruke ham i å fronte regimet. Dette gjorde også at det ble hevdet at medlemskapet i NS var en feiltakelse og at han var så gammel og tunghørt at han ikke visste hva som skjedde.

Etter et kort sykeleie døde Sinding 3. desember 1941 på Ullevål sykehus, nesten 86 år gammel. Han ble gitt en storslått begravelse på statens bekostning av NS-myndighetene.

Ettermæle

Gravminne på Vestre gravlund
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).

Umiddelbart før unionsoppløsningen i 1905 ble han utnevnt til kommandør av Vasaorden. Det falt mange tungt for brystet i den patriotske stemningen som hersket i Norge på den tiden.

Sinding ble i 1916 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden og ble i 1938 tildelt storkorset. I 1921 fikk han æreslønn fra Stortinget, og samme høst ble han gjesteprofessor i komposisjon ved Eastman School of Music, Rochester, USA.

I desember 1924 ble han tildelt Grotten som æresbolig.

Sinding har fått flere veier og gater oppkalt etter seg:

Han er gravlagt på Vestre gravlund sammen med sin hustru Augusta som døde fem år før ham.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Christian_Sinding&oldid=1400847»