Christopher Blom Heimbeck: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(19 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Åsveien 11, Harstad,jpg.jpeg|Dette huset i Åsveien 13 ble opprinnelig bygd av [[Knut M. Saue]] av materialer som var brukbare etter at gården hans i Strandgata 4 ble brannskadet i [[1913]]. På den tiden var det ingen andre hus i Åsveien. Banksjef i [[Harstad Sparebank]], Christopher Heimbeck, eide i sin tid huset, og det gikk da under betegnelsen Heimbeck-gården. Under okkupasjonstiden disponerte tyskerne deler av huset. I 1949 kjøpte lege [[Oddmund Skaanes]] det til bolig for familien, samtidig som Forsvaret hadde kontorer her. Etter det har huset tjent som kommunal bolig for bl.a. kommuneingeniøren og lederen i PP-tjenesten samt kommunalt kontor for kirkene i Harstad. De siste årene har huset kun vært brukt til boligformål (bl.a. for flyktninger) da kirkekontorene fikk felles kontor i sentrum. På Heimbecks tid hadde frambygget på huset glassveranda i begge etasjene. |[[Gunnar Reppen]]|[[2013]].}}  
{{thumb|Åsveien 11, Harstad,jpg.jpeg|Dette huset i Åsveien 13 ble opprinnelig bygd av [[Knut M. Saue]] av materialer som var brukbare etter at gården hans i Strandgata 4 ble brannskadet i [[1913]]. På den tiden var det ingen andre hus i Åsveien. Banksjef i [[Harstad Sparebank]], Christopher Heimbeck, eide i sin tid huset, og det gikk da under betegnelsen Heimbeck-gården. Under okkupasjonstiden disponerte tyskerne deler av huset. I 1949 kjøpte lege [[Oddmund Skaanes]] det til bolig for familien, samtidig som Forsvaret hadde kontorer her. Etter det har huset tjent som kommunal bolig for bl.a. kommuneingeniøren og lederen i PP-tjenesten samt kommunalt kontor for kirkene i Harstad. De siste årene har huset kun vært brukt til boligformål (bl.a. for flyktninger) da kirkekontorene fikk felles kontor i sentrum. På Heimbecks tid hadde frambygget på huset glassveranda i begge etasjene. |[[Gunnar Reppen]]|[[2013]]}}  
'''[[Christopher Blom Heimbeck]]''' (født [[29. november]] [[1885]] i [[Langesund]] i [[Bamble kommune|Bamble]], død 19. mai [[1967]] i Asker) var sønn av Johannes Marius Heimbeck (f. 1848) og Lovise Cristofa, (f. 1851), og gift i 1933 med en tysk prinsesse - Karin-Elisabeth Marie Renata Margarete von Schoenaich-Carolath. (Hennes borgerlige navn etter giftemålet ble Karin Heimbeck.) De fikk fem barn.


[[Christopher Blom Heimbeck]], født [[29. november]] [[1885]] i [[Langesund]] i [[Bamble kommune|Bamble]], død 19. mai  [[1967]] i Asker, sønn av Johannes Marius Heimbeck (f. 1848) og Lovise Cristofa ,(f. 1851), og gift i 1933 med en tysk prinsesse - Karin-Elisabeth Marie Renata Margarete von Schoenaich-Carolath. (Hennes borgerlige navn etter giftemålet ble Karin Heimbeck.) De fikk fem barn.
Heimbeck tok examen artium i Telemark og utdannet seg til fotograf. Han ernærte seg en tid som omreisende fotograf og journalist sammen med en tysk fotograf som het Schimmermann og som han senere skulle bli i familie med. Heimbeck skal visstnok også i en periode vært guide på hurtigruta.


Heimbeck tok examen artium i Telemark og utdannet seg til fotograf. Han ernærte seg en tid som omreisende fotograf og journalist sammen med en tysk fotograf som het Schimmermann og som han senere skulle bli i familie med. Heimbeck skal visstnok også  i en perode vært guide på hutigruta.
Heimbeck kom til Harstad fra en stilling i [[Sandnessjøen]] for å ivareta statens interesser i Harstad Sparebank da banken ble satt under offentlig administrasjon den [[18. april]] [[1923]]. det skulle egentlig være et kort opphold, men etter at banken fikk sin selvstendighet tilbake [[1. mars]] [[1927]], var Heimbeck så etablert i byen at han ble værende i 16 år. Her var han en person som ble lagt merke til. Han bar fine klær og hadde et fornemt, skridende ganglag som var på moten i enkelte sosiale lag dengang. Han hadde interesse for musikk og deltok i Harstad orkesterforening hvor han spilte cello.


Heimbeck kom til Harstad fra en stilling i [[Sandnessjøen]] for å ivareta statens interesser i Harstad Sparebank da denne ble satt under offentlig administrasjon den [[18. april]] [[1923]]. det skulle egentlig være et kort opphold, men etter at banken fikk sin selvstendighet tilbake [[1. mars]] [[1927]] var Heimbeck så etablert i byen at han ble værende i 16 år. Her var han en person som ble lagt merke. Han bar fine klær og hadde et fornemt, skridende ganglag.  Han hadde interesse for musikk og deltok i Harstad orkesterforening hvor han spilte cello.
Heimbeck hadde spesiell interesse for turisme og var en av initiativtakerne til den offisielle etablering av Harstad Turlag (opprinnelig [[Harstad og Omegn Turistforening]]) 18. juni [[1925]]. Laget hadde da vært i virksomhet ett års tid. Han ble valgt til lagets første formann og hadde dette vervet til 28. januar [[1937]]. Årsaken til at han sluttet, var at han ble valgt til sekretær i Turisttrafikkforeningen for [[Ofoten]], [[Lofoten]], [[Vesterålen]] og [[Troms]]. Da [[Oluf Galschiødt]] gikk av som formann i [[Harstad og Omegns Forsvarsforening]] høsten [[1939]], lot Heimbeck seg velge til foreningens nye formann.
 
Heimbeck hadde spesiell interesse for turisme og var en av initiativtakerne til den offisielle etablering av Harstad Turlag (opprinnelig [[Harstad og Omegn Turistforening]]) 18. juni [[1925]]. Laget hadde da vært i virksomhet et års tid. Han ble valgt til lagets første formann og hadde dette vervet til 28. januar [[1937]]. Årsaken til at han sluttet, var at han ble valgt til sekretær i Turisttrafikkforeningen for [[Ofoten]], [[Lofoten]], [[Vesterålen]] og [[Troms]]. Da [[Oluf Galschiødt]] gikk av som formann i [[Harstad og Omegns Forsvarsforening]] høsten [[1939]], lot Heimbeck seg velge til foreningens nye formann


==Gift med en tysk prinsesse ==
==Gift med en tysk prinsesse ==
Karin-Elisabeth Marie Renata Margarete von Schoenaich-Carolath var født i Potsdam, sørvest for Berlin i 1900. Hennes hjemsted ble etter hvert Doberan ved østersjøen i det nordlige Tyskland der hennes foreldre bodde. De var Ferdinand (1856-1952), prins av Schoenaich-Carolath og Elsa Fanny Auguste (1862-1948), grevinne av Schimmermann. Familien tilhørte en formen adelsslekt som i tysk historie nevnes allerede i 1329, og i fyrstelig linje fra 1741. Prinsessen hadde sterke bånd til aller øverste sosiale sjikt i tyske 1900-tallshistorie idet hennes kusine, Hermine (1887-1947) var gift med Tyslands siste keiser, Wilhelm II (1859-1941).
Karin-Elisabeth Marie Renata Margarete, prinsesse av Schoenaich-Carolath var født i Potsdam, sørvest for Berlin 28. mai 1900, og døde i Tønsberg 13. juni 1966. Hennes hjemsted ble etter hvert Doberan ved [[Østersjøen]] i det nordlige Tyskland der hennes foreldre bodde. De var Ferdinand Friedrich August Otto Heinrich Karl Eduard Martin  (16.04.1856-1952), prins av Schoenaich-Carolath og Elsa Fanny Auguste (16.10.1862-1948), grevinne av Schimmelmann. Familien tilhørte en fornem adelsslekt som i tysk historie nevnes allerede i 1329, og i fyrstelig linje fra 1741. Prinsessen hadde sterke bånd til aller øverste sosiale sjikt i tysk 1900-tallshistorie idet hennes kusine, Hermine (1887-1947), var gift med Tysklands siste keiser, [[Wilhelm II av Tyskland|Wilhelm II]] (1859-1941).


== Aktiv NS-medlem under okkupasjonen ==
== Aktiv NS-medlem under okkupasjonen ==
I mange år hadde Heimbeck vært mobiliseringsdiponert som leder av [[6. Divisjon]]s pressekontroll. Han ble likevel ikke innkalt ved mobiliseringen 1940, idet man ikke fant å kunne stole på hans nasjonale holdning. Det var det antakelig god grunn til, for han ble medlem av NS fra 2. oktober 1940 og ivret for at man i Harstad skulle organisere støtte til okkupantene. Av referat i [[Harstad Tidende]] 13. november 1940 ser vi at han ble propagandaleder i NS` lokale organisasjon.[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Harstad_under_okkupasjonen#Nasjonal_Samling_.28NS.29_i_Harstad]
I mange år hadde Heimbeck vært mobiliseringsdisponert som leder av [[6. Divisjon]]s pressekontroll. Han ble likevel ikke innkalt ved mobiliseringen 1940, idet man ikke fant å kunne stole på hans nasjonale holdning. Det var det antakelig god grunn til, for han ble medlem av NS fra 2. oktober 1940 og ivret for at man i Harstad skulle organisere støtte til okkupantene. Av referat i [[Harstad Tidende]] 13. november 1940 ser vi at han ble propagandaleder i NS' lokale organisasjon.[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Harstad_under_okkupasjonen#Nasjonal_Samling_.28NS.29_i_Harstad]


Under rettsoppgjøret etter krigen ble det reist tiltale mot ham for flere alvorlige forhold: Han hadde vært meget aktiv medlem av forskjellige underorganisasjoner av NS som KO (kamporg. for partiets ivrigste medlemmer), NSH  (hjelpeorg.) og Hirden (halvmilitære stormtropper). Videre var han propagandaleder for Hadsel lag av NS 1941-1945 og kretspropagandaleder for Vesterålen 1941-1943. Han deltok på hirdkurs i Bodø 1943, ga stemningsrapporter til den tyske SD (tysk etterretningstjeneste) i Svolvær og var stadig i kontakt med Ns-styrte, norske Statspolitiet. Tiltalen omfattet også anmeldelser og angiveri av nordmenn. Under «Hålogalandsutstillingen» i Oslo 1941 hadde han vært pressesjef.
Under [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret etter krigen]] ble det reist tiltale mot ham for flere alvorlige forhold: Han hadde vært meget aktiv medlem av forskjellige underorganisasjoner av NS som [[NS Kamporganisasjon]], [[NS Hjelpeorganisasjon]] og [[Hirden]]. Videre var han propagandaleder for Hadsel lag av NS 1941-1945 og kretspropagandaleder for Vesterålen 1941-1943. Han deltok på hirdkurs i Bodø 1943, ga stemningsrapporter til den tyske [[Sicherheitsdienst]] (SD) i Svolvær og var stadig i kontakt med det NS-styrte, norske Statspolitiet. Tiltalen omfattet også anmeldelser og angiveri av nordmenn. Under «Hålogalandsutstillingen» i Oslo 1941 hadde han vært pressesjef.


Dommen i Hålogaland lagmannsrett 14. november 1946 lød på tvangsarbeid i 10 år samt tap av statsborgerlige rettigheter for 10 år og inndragning av kr 24.000.
Dommen i Hålogaland lagmannsrett 14. november 1946 lød på [[tvangsarbeid]] i 10 år samt tap av statsborgerlige rettigheter for 10 år og inndragning av kr 24 000,-. (Tilsvarer ca. kr 440 000 i 2015).


== Publikasjoner ==
== Publikasjoner ==
Linje 31: Linje 30:
*[[Bruun, Ola]]: Artikkel i Harstad Tidende  26. mars 2005 om Heimbeck
*[[Bruun, Ola]]: Artikkel i Harstad Tidende  26. mars 2005 om Heimbeck
*Facebook-gruppen Gamle Harstad.
*Facebook-gruppen Gamle Harstad.
*http://geneall.net/de/name/1689248/karin-elisabeth-marie-renata-margarete-prinzessin-von-schonaich-carolath/
* ''Aftenposten'' 18. juni 1966 nr. 273 (dødsannonse for Karin-Elisabeth Heimbeck).
* {{hbr1-1|pf01053274000762|Christopher Blom Heimbeck}}.


{{DEFAULTSORT:Heimbeck, Christopher Blom}}
{{DEFAULTSORT:Heimbeck, Christopher Blom}}
{{bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Bamble kommune]]
[[Kategori:Bamble kommune]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1885]]
[[Kategori:Fødsler i 1885]]
[[Kategori:Dødsfall i 1967]]  
[[Kategori:Dødsfall i 1967]]
[[Kategori:Banksjefer]]
[[Kategori:Banksjefer]]
[[Kategori:Fotografer]]
[[Kategori:Fotografer]]

Nåværende revisjon fra 5. mar. 2024 kl. 11:55

Dette huset i Åsveien 13 ble opprinnelig bygd av Knut M. Saue av materialer som var brukbare etter at gården hans i Strandgata 4 ble brannskadet i 1913. På den tiden var det ingen andre hus i Åsveien. Banksjef i Harstad Sparebank, Christopher Heimbeck, eide i sin tid huset, og det gikk da under betegnelsen Heimbeck-gården. Under okkupasjonstiden disponerte tyskerne deler av huset. I 1949 kjøpte lege Oddmund Skaanes det til bolig for familien, samtidig som Forsvaret hadde kontorer her. Etter det har huset tjent som kommunal bolig for bl.a. kommuneingeniøren og lederen i PP-tjenesten samt kommunalt kontor for kirkene i Harstad. De siste årene har huset kun vært brukt til boligformål (bl.a. for flyktninger) da kirkekontorene fikk felles kontor i sentrum. På Heimbecks tid hadde frambygget på huset glassveranda i begge etasjene.

Christopher Blom Heimbeck (født 29. november 1885 i Langesund i Bamble, død 19. mai 1967 i Asker) var sønn av Johannes Marius Heimbeck (f. 1848) og Lovise Cristofa, (f. 1851), og gift i 1933 med en tysk prinsesse - Karin-Elisabeth Marie Renata Margarete von Schoenaich-Carolath. (Hennes borgerlige navn etter giftemålet ble Karin Heimbeck.) De fikk fem barn.

Heimbeck tok examen artium i Telemark og utdannet seg til fotograf. Han ernærte seg en tid som omreisende fotograf og journalist sammen med en tysk fotograf som het Schimmermann og som han senere skulle bli i familie med. Heimbeck skal visstnok også i en periode vært guide på hurtigruta.

Heimbeck kom til Harstad fra en stilling i Sandnessjøen for å ivareta statens interesser i Harstad Sparebank da banken ble satt under offentlig administrasjon den 18. april 1923. det skulle egentlig være et kort opphold, men etter at banken fikk sin selvstendighet tilbake 1. mars 1927, var Heimbeck så etablert i byen at han ble værende i 16 år. Her var han en person som ble lagt merke til. Han bar fine klær og hadde et fornemt, skridende ganglag som var på moten i enkelte sosiale lag dengang. Han hadde interesse for musikk og deltok i Harstad orkesterforening hvor han spilte cello.

Heimbeck hadde spesiell interesse for turisme og var en av initiativtakerne til den offisielle etablering av Harstad Turlag (opprinnelig Harstad og Omegn Turistforening) 18. juni 1925. Laget hadde da vært i virksomhet ett års tid. Han ble valgt til lagets første formann og hadde dette vervet til 28. januar 1937. Årsaken til at han sluttet, var at han ble valgt til sekretær i Turisttrafikkforeningen for Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Troms. Da Oluf Galschiødt gikk av som formann i Harstad og Omegns Forsvarsforening høsten 1939, lot Heimbeck seg velge til foreningens nye formann.

Gift med en tysk prinsesse

Karin-Elisabeth Marie Renata Margarete, prinsesse av Schoenaich-Carolath var født i Potsdam, sørvest for Berlin 28. mai 1900, og døde i Tønsberg 13. juni 1966. Hennes hjemsted ble etter hvert Doberan ved Østersjøen i det nordlige Tyskland der hennes foreldre bodde. De var Ferdinand Friedrich August Otto Heinrich Karl Eduard Martin (16.04.1856-1952), prins av Schoenaich-Carolath og Elsa Fanny Auguste (16.10.1862-1948), grevinne av Schimmelmann. Familien tilhørte en fornem adelsslekt som i tysk historie nevnes allerede i 1329, og i fyrstelig linje fra 1741. Prinsessen hadde sterke bånd til aller øverste sosiale sjikt i tysk 1900-tallshistorie idet hennes kusine, Hermine (1887-1947), var gift med Tysklands siste keiser, Wilhelm II (1859-1941).

Aktiv NS-medlem under okkupasjonen

I mange år hadde Heimbeck vært mobiliseringsdisponert som leder av 6. Divisjons pressekontroll. Han ble likevel ikke innkalt ved mobiliseringen 1940, idet man ikke fant å kunne stole på hans nasjonale holdning. Det var det antakelig god grunn til, for han ble medlem av NS fra 2. oktober 1940 og ivret for at man i Harstad skulle organisere støtte til okkupantene. Av referat i Harstad Tidende 13. november 1940 ser vi at han ble propagandaleder i NS' lokale organisasjon.[1]

Under rettsoppgjøret etter krigen ble det reist tiltale mot ham for flere alvorlige forhold: Han hadde vært meget aktiv medlem av forskjellige underorganisasjoner av NS som NS Kamporganisasjon, NS Hjelpeorganisasjon og Hirden. Videre var han propagandaleder for Hadsel lag av NS 1941-1945 og kretspropagandaleder for Vesterålen 1941-1943. Han deltok på hirdkurs i Bodø 1943, ga stemningsrapporter til den tyske Sicherheitsdienst (SD) i Svolvær og var stadig i kontakt med det NS-styrte, norske Statspolitiet. Tiltalen omfattet også anmeldelser og angiveri av nordmenn. Under «Hålogalandsutstillingen» i Oslo 1941 hadde han vært pressesjef.

Dommen i Hålogaland lagmannsrett 14. november 1946 lød på tvangsarbeid i 10 år samt tap av statsborgerlige rettigheter for 10 år og inndragning av kr 24 000,-. (Tilsvarer ca. kr 440 000 i 2015).

Publikasjoner

  • «Harstad : Willkommen in Harstad! : Die Stadt am Vaagsfjord» Harstad og omegns turistforening, Harstad 1934.
  • «Die nördlichsten Landesteile Norwegens : die Provinzen Nordland, Troms und Finnmark : Die Bedeutung Nord-Norwegens in Vergangenheit und Gegenwart» i: Deutsch-Norwegische Wirtschafts-Zeitschrift, 3. Jahrgang, heft 2 Oslo 1943

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Christopher_Blom_Heimbeck&oldid=2105950»