Elias Hoel
Elias Thoresen Hoel (født 15. januar 1859 i Valldal, Norddalen prestegjeld, død i Harstad 26. april 1921) var handelsmann i Harstad. Elias var sønn av Thore Thoresen Hoel og Margrethe Ingebrigtsdatter Alstadsæter fra gården Hol (Hoels-Bakken) i Valldal på Sunnmøre.
Skrepphandleren
I en meget tidlig alder, 17-18 år, bega Elias Hoel seg i vei nordover, lokket av de rike sildefiskeriene der. I 1877 befant han seg i Hammerfest med varelageret og butikken på ryggen. Under sitt noe slitsomme omstreiferliv var Elias Hoel stadig på utkikk etter et høvelig sted for fast handelsvirksomhet, og i Harstad øynet han muligheten.
Handelsmann og bybygger
Hans handelsbrev er datert 7. oktober 1882, altså mer enn tjue år før Harstad fikk bystatus. Sin assorterte landhandel begynte han i Klæbogården nederst i Sjøgaten, nå Rikard Kaarbøs gate. Før tre år var gått bygget han sin egen gård med butikk i første og bolig i andre etasje. Han hadde kjøpt en strandparsell av gården Harstadhamn i 1888. Terrenget var på den tiden ikke oppfylt og bearbeidet, og på sin 60-årsdag kunne Elias fortelle at ved særlig stor flo ble forretningen stående på en øy, avskåret fra fastlandet. Denne gården er senere blitt kjent som Kaffistova i Harstad. Etter hvert kjøpte han flere gårder på nordsiden av Sjøgaten. Flyttet på noen, og hevet andre. Alt i den hensikt å skaffe plass for sin egen forretningsgård samt å rette ut gateløpet slik at det ble skapt en skikkelig adkomstvei til kaien. Så vi kan si at det var Elias Hoel som regulerte nåværende Rikard Kaarbøs gate til nåværende standard.
Hoelgården
Etter et par år bygde han sin egen gård i Rikard Kaarbøs gate 6 med butikk i første etasje og bolig i annen etasje, omtrent der hvor Kaffistova kom til å ligge. Elias Hoel giftet seg i 1883 med Sigrid Jacobsdatter Mittet, født 30. september 1889 i Romsdal (Veøy). Ved folketellingen i 1900 hadde de 10 personer i sin tjeneste (kokkepike, barnepike, stuepike, bakermester, bakersvenn, bakerlærling, butikkjomfru, 2 handelsbetjenter og bryggemann).
I 1903 flyttet han inn i den nye gården ved Torvet, men gården til Elias brant ned allerede ved en brann natt til 26. januar 1904, kun få dager etter at stedet hadde fått bystatus. Selv om det var vindstille brannatten, sto ikke nabobygningene til å redde. Kommunelokalet og et annet hus ble også totalskadet. Etter brannen reiste han et av de tidlige symbolbyggene i Harstad, nå kjent som "Hoelgården".
Her på "Hoelhjørnet" var det Elias Hoel drev sin omfattende forretning i kolonial, manufaktur, jernvarer, bygningsartikler, glass og stentøy m.m. På nabotomten førte han opp en lagerbygning, og han hadde også kai og kullager.
Samfunnsmannen
Elias Hoel tok aktivt del i byens vekst og utvikling, og han påtok seg flere kommunale verv. Han var medlem av Trondenes herredsstyre og varaordfører under ordfører Rikard Kaarbø i åtte år. Han satt i ligningsnemda og i Trondenes Sparebanks forstanderskap. Elias Hoel var blandt stifterne av Harstad Telefonkompani og Harstad meieri. Han var også med på stiftelsen av Harstad Arbeidersamfund, en tid som formann.
Kilder og litteratur
- Folketellinga 1865 for Norddal
- Folketellinga 1900 for Trondenes
- Folketellinga 1910 for Harstad
- Friis, Guttorm: Slekten Hoel, 1990.
- Hoel, Tholbjørn: Etterslekten til Elias Thoresen Hoel og Sigrid Jakobsdatter Mittet, 2010.