Emil Knudsen (1856–1945)
Julius Emil Knudsen (født 25. november 1856 i Drammen, død 17. mars 1945 Neddemin, Mecklenburg-Vorpommern) var bergverksingeniør og blant annet direktør ved Røros Kobberverk, Sulitjelma gruver og Mitterberger Kupfer-Aktiengesellschaft Salzburg, Østerrike.
Bakgrunn
Knudsen ble født inn i en velhavende, borgerlig familie i trelast- og skipsfartsbyen Drammen som sønn av skipsreder og skipskaptein Carl William Knudsen (1816–1883), opprinnelig fra København og Christiane Susanne Blom (1817–1901) fra Drammen. Han yngste barn med to søstre og to brødre.
Mens han gikk på latinskolen fikk han prøve sjømannslivet på farens frakteskute på Nordsjøen og Østersjøen i ferietidene.
Han kom fra en musikalsk begavet familie, særlig på morens side, og han lærte seg tidlig å spille piano og komposisjon. Fra han var 13 år komponerte han sanger og små stykker for piano.
Han tok realskoleeksamen i 1873 ved Aars og Voss skole som ble ansett som landets beste. Han studerte deretter kjemi et års tid ved Technische Hochschule i München, og deretter ved Bergakademiet i Freiburg i Sachsen, trolig etter anbefaling fra en av professorene i München. Under studietiden dyrket han også sine musikalske interesser og tok også undervisning i harmonilære og sang.
I tiden i Freiburg forlovet han seg med Marie Margrethe Rode som han giftet seg med i mars 1881 i Hamburg. De fikk sin første datter Sigrid (1881–1967), født i Risør 27. desember samme år. De fikk senere ytterligere to døtre og to sønner. Datteren Gudrun (1883–1964) ble født på Avaldsnes på Karmøy, mens datteren Valdis (1886–1964) og sønnene Heinrich Christian William (1891–?) og Emil (1892–1944) ble født på Røros.
Virke
Bergverk
Da han våren 1876 kom hjem til Norge, et halvår før han fylte 20 år, var det som berg- og hytteingeniør og han fikk ansettelse som aspirant ved smeltehytta ved Kongsberg Sølvverk og Den kongelige mynt. Ved sistnevnte sted jobbet han med probering (kontroll av metallinnholdet), listeføring og kontroll av skillemynt.
I perioden våren 1879 til sommeren 1880 var han ansatt som driftsbestyrer ved sølvgruvene i Svenningdalen i Vefsn i gruvende ble drevet med stor fortjeneste i denne korte tiden han var der. Fra følgende januar var han driftsleder for apatitt- og feltspattgruvene til Norsk Grubekompani i Søndeled og bodde i Risør.
I oktober 1882 ble han ansatt av Societe des Mines et Usines de cuivre de Vigsnaes som gruveingeniør ved Vigsnes Kobberverk på Karmøy, og som på denne tiden var landets største bergverk og blant de største kobberverkene i Nord-Europa. Verket stod for 70 % av Norges eksport og på det travleste arbeidet 750 personer i gruvene mens 3000 var bosatt på Vigsnes. Allerede etter tre måneder ble han avdelingsleder for oppredning og smeltehytta ved hovedgruva. Han fikk stadig mer ansvar for gruvedrifta og ble belønnet med en måneds reisestipend hvor han blant annet besøkte Verdensutstillingen i Antwerpen i 1885. Året etter ble han forfremmet til underdirektør ved bergverket. Det er spekulert på om kobberet til Frihetsstatuen i New York skal ha kommet herfra, i Knudsens tid ved kobberverket.
Musikalsk
Allerede i tiden på Kongsberg da han kom hjem til Norge da han på fritiden var aktiv i byens musikkliv hvor han dannet et lite orkester, dirigerte Arbeidersangforeningen og besøkene økte i Kongsberg kirke de to månedene han vikarierte som organist, og renset stemmene i det gamle orgelet.
I Risør opptrådte han som sanger, akkompagnert av ektefellen på piano, han var sanglærer ved musikkskolen i byen og dirigerte et kor.
Pensjonist
Ettermæle
Kilder
- Kuråsfossen I, ss. 7–8. Utg. Røros e-verk. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Knudsen, Emil. Bergingeniør Emil Knudsens erindringer. Utg. Norsk bergverksmuseum. no#. 2005. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Julius Emil Knudsen hos geni.com
- Julius Emil Knudsen i Historisk befolkningsregister