Fiktive steder

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fantasikart fra 1700-tallet over Slaraffenland, fra Nasjonalbibliotekets kartsaming.

Fiktive steder er en oversikt over steder som finnes i sagn eller skjønnlitteratur. Med dette mener vi noe mer enn ei gate eller en bygning som ikke finnes; vi tar for oss grender, byer og andre lokalsamfunn som er grundig beskrevet.

Flåklypa

Flåklypa i Kjell Aukrusts bøker har navn etter et virkelig sted, Flåklypa i Bøverdalen. Det er ingen likhet mellom de to stedene. I filmen Flåklypa Grand Prix fortelles det at Flåklypa ligger «Sju og tredve mil nordover, litt øst og oppover». Dette er ikke langt unna en beskrivelse av veien fra Aukrusts hjemsted i Oslo til hans fødebygd Alvdal. Bygda har dampysteri, campingplass, lokalavisa Flåklypa Tidende, egen TV-sender, butikk og kirke.

I filmene basert på Kjell Aukrusts tekster er Flåklypa gjenskapt i stor detalj. I Alvdal finner man også en bit av Flåklypa, i form av modeller og bygninger i full skala på Aukrustsenteret.

Glimmerdal

Glimmerdal er ei grend i dalen med samme navn i en av barnebøkene til Maria Parr, Tonje Glimmerdal. I boka er det tegna opp kart over grenda, som har butikk, frisør, ferjeleie, campingplass og noen hus hvor det bor noen få mennesker. Bygda ligger innunder de like fiktive fjellene Vardeting, Glimmerhornet, Nakken og Store Nuten, og Glimmerdalselva renner gjennom og ned til sjøen.

Parr er fra Vanylven, og selv om hun ikke plasserer grenda tydelig på kartet er det mye som trekker mot at inspirasjonen er henta på Sunnmøre.

Jante

Jante er et sted i Aksel Sandemoses bok En flyktning krysser sitt spor fra 1933. Sandemose sa selv at byen er basert på Nykøbing Mors i Danmark, men han sa også at menneskene passet like godt hjemme i Ribe eller Arendal. I en kommentert utgave fra 1955 nevnte han at folk på steder som Arendal, Kristiansund og Tromsø hadde kjent igjen byen som sin egen. Selv om det egentlig er en dansk by som var inspirasjonen til stedet, kan altså Jante like godt være et sted i Norge som i Danmark.

Kløvstad

I en av filmene om Olsenbanden, Olsenbanden tar gull, foregikk store deler av handlinga i den fiktive småbyen Kløvstad. Scenene ble spilt inn i Stavern.

Schjetnans øy

Schetnans øy er ikke i Norge, men er tatt med her fordi den har navn etter en nordmann. Kaptein Ole Andreas Schjetnan fra Trondheim måtte i 1868 søke havn med barken «Anna» etter en storm mens de var på vei fra Australia til San Francisco. Han merka av den ubebodde øya, og den fikk på de britiske admiralitetskartene navnet Schethman Reef. Øya skal ha vært omkring 2,8 km lang og 0,9 km bred. Flere senere ekspedisjoner kunne ikke finne igjen øya. I 1990 rapporterte en seiler fra Hawaii at han hadde sett den, men kunne ikke legge fram bevis for dette. To norske ekspedisjoner var resultatløse.

Det er uklart om Schjetnan fant på det hele, om han hadde feil posisjon eller om øya kort tid etter han var der ble utsatt for en naturkatastrofe og forsvant.

Slaraffenland

Historiene om Slaraffenland går tilbake til middelalderen i en tysk fortellertrafisjon. Schlaraffe eller Slur-affe betyr 'lat ape', det vil si 'dagdriver'. I historiene er landet et tapt paradis der alle driver dank, men allikevel lever godt. Historiene spredde seg til Norge, trolig via Danmark.

Smalvik

Smalvik er et fiktivt tettsted som brukes av Sivilforsvaret under øvelser. Det eksisterer i modellform på Starum leir. Modellen er på 14,4 km² i skala 1:87; skalaen er valgt fordi dette er en av standardene for modelljernbaner.

Smalvik beskrives i øvelsesscenarionene som et lite tettsted i den fiktive kommunen Allvik, omkring to mil øst for kommunesenteret Allvik. Elva Songa, som har en lei tendens til å forårsake flom, renner rett sør for Smalvik sentrum. I sentrum ligger det en del nbutikker. Det er togforbindelse dit, med et spor gjennom industriområdet der det jevnlig skjer ulykker. På industriområdet ligger hjørnesteinsbedriften Mek-Tek, et høvler og et lakk- og karosseriverksted. Aldershjemmet i Smalvik evakueres stadig vekk. Det er ikke eget sykehus; det nærmeste er Allvikk sykehus. Stedet har egen brannstasjon og lensmannskontor. Sivilforsvaret har ei fredsinnsatsgruppe, FIG Allvik, på brannsstajonen.

Hensikten med dette stedet er primært å øve på koordinering av forskjellige tjenester og på befal i krisesituasjoner. Ved å bruke en modell kan man lett skape forskjellige scenarier, enten som egne øvelser eller som forberedelser til fullskalaøvelser.

Trangvik

Trangvik er stedet der Trangviksposten angivelig ble utgitt. Vittighetsbladet, som kom ut fra 1899 til 1907 som bilag til Aftenposten, var en satire over norske lokalaviser og forholdene i småbyer. Trangvik beskrives som et sted på kysten mellom Horten og Kristiansand.

Utrøst

Utrøst er ifølge nordnorske sagn et huldreland vest for Røst. Fiskere som hadde kommet ut av kurs kunne oppleve å komme over ei ukjent øy med frodige kornåkre og gressletter, der det bodde huldrefolk. I Asbjørnsen og Moes eventyr fortelles det også om tre bønder på Utrøst som kunne gjøre seg om til skarver. Dette har inspirert Røsts kommunevåpen med tre toppskarver.

Vømmøl

Vømmøl er et sted som danna bakteppe for låtene til Vømmøl Spellmannslag, stifta i 1973 av Hans Rotmo. De to første platene, Vømmøl'n fra 1974 og Vømlingen fra 1975, hadde vedlagte trykksaker med beskrivelser av stedet. Gruppa var et politisk prosjekt knytta til AKP (m-l), og låtene tar for seg vanskene i utkant-Norge. Det beskrives fraflytting fra Vømmøldalen til nabokommunen Porselen. Kontrasten mellom vadmel og porselen illustrer det rotnorske bygdesamfunnets kamp mot kapital og kommersielle krefter.

I 1975 ble beskrivelsen av bygda utvida med boka Vømmøl skuggsjå av Hans Rotmo.

Siden 1995 har Vømmølfestivalen blitt arrangert årlig i Verdal. Rotmo er født i Verdal, og både dialekta som brukes i låtene og beskrivelsen av stedet trekker mot at det kan plasseres i Nord-Trøndelag og tildels mer spesifikt i Verdal.

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fiktive_steder&oldid=1007398»