Fjære historielags første år

---

Artikler omkring Fjære historielag:
Foreningshistorien: Fjære historielags første år | Mellomkrigsår og første reetablering | 1940: Boka om Fjære kirke | Fjære historielag 1940-1977 | Reetableringen av Fjære historielag | Juletrær til Orknøyene | Fjære historielag i et nytt årtusen | Fjære bygdebok | Fjærefolk | Fjære historienemnd
Historiefortellere: Torgeir Berulvson | Eirik Olson Bruhjell | Klemmet Lofthus | Peder K. Grevstad | Karl Ugland | Ole S. Fiære | Olav Uldal | Bjarne Moy | Kjetil Torbjørn Frogner | Anne Tone Aanby | Per Fuhr Assev | Johan Anton Wikander | Reidar Marmøy

---

1915: Samling (Torgeir Berulvson)

I lagsavisa "Heimatt" til Fjære mållag skrev skolestyrer Torgeir Berulvson en sterk artikkel til Fjærefolk, tilbake i 1915. Der tar han til orde for å samle kunnskap om heimbygda. Og mye av det han foreslår er vi ikke helt ferdige med, hundre år etterpå. Men Berulvsons artikkel er en hilsen og oppmuntring til de som arbeider med Fjærebøkene og annet lokalhistorisk arbeid!

"Ja, det er ikkje anten politisk eller nasjonal samling eg vil taka ordet for her, men det er det arbeidet som hev til formaal aa samla inn alt det av gamalt som maatte finnast i bygdene, og som er verdt aa gøyma til ettertidi. Det kann vera tvo slag gamalt: slikt som maa gøymast i museum eller samlingar, og slikt som ein kann gøyma i bøker. Eg er ikkje so vel kjend ikring i heimane her i bygderne at eg veit um det finst stort att av gamall bunad, gamall stas og prydnad, gamle gogner og reidskap o.l. som det er von um aa faa tak i, og som det er verdt aa samla paa. Men eg veit at folk paa andre kantar av landet strævar og samlar inn alt slikt som dei kann finna, og tek vare paa det. Sume stader lagar dei bygdesamlingar eller bygdemuseum, andre stader legg dei det i næraste byen. Og det er eg viss paa, at dei som kjem etter oss, vil vera takksame for eit slikt arbeid; for det er ei velgjerning mot dei ufødde ætter av edlaste slag. Eg bed difor dei som hev større kjennskap enn eg, taka tanken upp til dryfting.

Men samling av det andre slaget, d. v. s. av slikt som kann gøymast i bøker, den meiner eg me trygt kann gaa i veg med som snart som raad er. Og det like radt anten her er lite eller mykje aa finna. Det trengst ikkje hus, og det krev ingen kostnad. Berre noko bry, ig litevetta papir. Og eg meiner maalagsfolk kunde gjera litt her, kvar paa si leid. Ei grend eller ein gard kann hava noko som ingi andre hev. Der kann finnast ei sega um eit menneskje, ei hending, ein gard el. linande t. d. fraa krigstider, hungersaar, uaar, kalde vetrar, ulukker til sjøs eller lands o. s. b. Der kann vera segner um øyar, elvar, vatn, tjørner, fjell, steinar, tre, hus og annna slikt. Eller der finst visor og vers, serformer av eventyr eller eventyrstubber, reglar og sispar, barnerim og leikar og meri sovore som ein til kvardag aldri legg merke til, men som er der, og som folk kjenner og kann, berre dei tenkjer etter. Slikt burde me no faa skrive upp, so det ikkje skal døy med den ætti som eig det. Og det skulde skrivast paa reint Fjære-maal, so det kunde staa gjennom tiderne som eit minne um folket og eit bilæte av talen i vaare dagar. Kvar einaste lagsmann i Fjære maallag burde kjenne plikt paa seg til aa koma med noko fraa si grend. So skulde maalaget taka imot og gøyma paa det som kom inn. Det kunde gjerne henda det kom noko som var brukande um den dagen kjem at boki um Fjære uvel [?] skrivi. Slike bygdebøker hev dei alt fenge i fleire bygder, og mange arbeider paa aa faa dei. Sume stader, t. d. i Seljord, hev heradstyret teke seg av saki, skote til pengar og valt ei arbeidsnemnd som samlar tilfang. -

Dei som arbeider med slikt, vil sjølv hava stort gagn av det. augo lyt vendast meir mot federne og det dei hev tenkt og gjort. Soleis vil det kunne vakna ein sterkare sans for historisk samanheng, og det er vel ingenting me saknar so i vaart folkeliv som nettupp den historiske samanheng. Me syng som tidt: "dei gav oss ein arv til aa gøyma, han er større enn mange vil tru." Lat oss sjaa um der [er] noko att av arven som me kann vera med aa gøyma!

        Froland, 4. mars 1915         Torgeir Berulvson

De første år

I 1940 klarer historielaget det mesterstykke å utgi en grundig bok om Fjære kirke. I den forbindelse skriver Fjære historielags arbeidsutvalg - skal vi tro dette motsvarer dagens styre? - et "Attersyn". I attersynet finner vi antydninger om bakgrunnen for at Fjære historielag ble dannet.

Det var tendenser til likegyldighet med tanke på lokal historisk interesse i Fjære sist på attenhundre tallet og etter århundreskiftet. I 1922 "fikk vi et sjokk", skriver de. Det ble da nemlig funnet en vikinggrav på Bringsvær. Dette førte til at den historiske sans våknet, men der ble en kamp mellom Grimstad - med Byselskapet, og Fjære om hvor graven skulle bevares. Fjære "måtte ... summe ... noen dager, og da blev stenen kjørt til Grimstad." Dette gravfunnet er av arkeologer omtalt som ”den siste hedning på Agder”. Gravfunnet kan studeres på Kirkeheia ved Grimstad kirke.

Så får Fjære en ny sjanse. Året etter finner man på Hausland en helle over en grav. Og denne graven mener man er fra det fjerde århundre, altså fire - fem hundre år eldre enn Bringsvær-grava. Og da var den historiske interesse sterkere. Fjære herred kjøpte grunnen og graven ble restaurert. Dette gravfunnet kjenner vi i dag som ”en Fjæresognings grav” og det skal være tidfestet til omkring 400 e. Kr.

Og interessen vokste. I 1924 valgte Herredsstyret en komite som skulle samle penger til bygdebok og ta vare på gamle ting og dokumenter som ennå måtte finnes i Fjære.

I Rep-hefte II (1932) forteller Hans Hansen Rep om lokalhistorisk interesse i Grimstadområdet. Han forteller om at man i Fjære er kommet langt. I 1924 ble det nedsatt en komite som skulle besørge utgitt en bygdebok. I 1932 sitter følgende i denne komiteen, de fire første i arbeidsutvalget:

• Klemmet Lofthus, lærer, formann
• Peder Grefstad, gårdbruker
• Karl Ugland, herredskasserer
• Karl Hauge, brukseier
• Osm. Ommundsen, gårdbruker
• Edv. Underhaug, lensmann
• Torjus Bjørnetrø, gårdbruker
• Daniel Tørvolt, gårdbruker

Ved utgivelsen av boka om Fjære kirke i januar 1940 undertegner følgende for Fjære historielags arbeidsutvalg:

• Klemmet Lofthus
• Karl Ugland
• Karl Hauge
• Peder K. Grefstad

1924: Bygdebok for Fjære

Appell om støtte til bygdebok for Fjære

Foto: Nordisk tidende 5/6 1924

Bygdehistorie for Fjære i 1937? - Og litt om Fjære historielag

Vi har få konkrete spor av aktiviteten i Fjære historielag på 1930-tallet. Men siden historielaget utgav boka om Fjære kirke i 1940, må vi forutsette at der var aktivitet i laget i årene før. I Fjære herredsstyres møte fjerde januar 1936 refereres det til Fjære historielag. Denne dagen drøfter nemlig herredsstyret en sak om «Kommunehistorie for Fjære».

Denne enkle historien fortelles ikke fordi den er komplett, men fordi den bør suppleres.

Saken om «Kommunehistorie for Fjære» hadde før dette vært innom Fjære historielag til uttalelse. I 1937 er det ett hundre år siden formannskapslovene ble iverksatt og lokalt demokratisk styre ble innført. Foretaksomme sjeler i Dreyers forlag i Stavanger inviterer Fjære med i et «konsept» med utgivelse av en kommunehistorikk.   I romjulen, 30. desember 1935, møtes historielagets arbeidsutvalg til møte på Vollekjær. Til stede er Klemmet Lofthus, K. A. Hauge og Peder K. Grevstad. Styret vedtar enstemmig en uttalelse til Fjære herredstyre:

«Arbeidsutvalget i «Fjære historielag» har gjennemgått dokumentene vedrørende kommunalhistorien som Dreyers forlag innbyder til.   Saken er av betydelig interesse, ikke minst for Fjære, hvor kommunens arkivmateriell ligger spredt i bygden. For hvert år som går, blir det vanskeligere å finne frem bygdens eldre historie. Den adgang som Dreyers forlag gir, burde derfor kunne mottas, og dermed vilde et godt steg være tatt mot en tidsmessig bygdehistorie. Ved næste korsvei kan meget stoff være tapt.   De økonomiske offer synes heller ikke å være uoverkommelige. Forlagets prisoppgave er ganske rimelige: et hefte på 16 sider i 500 ekspl.. kr 350 – 70 øre heftet  32 ‘’    500 ‘’    kr 600 – 1,20 kr ‘’  48 ‘’  500 ‘’   kr 800 – 1,60 kr ‘’ Til disse prisene tør en vel gjøre regning med å selge det meste av oplaget.   Hertil kommer naturligvis utgifter til billeder og arkivavskrifter i statsarkivet. Ellers bør en vel regne med at arkivarbeidet i bygden blir utført gratis.   Herredsstyret har jo valgt en komite som har i opdrag å skaffe tilveie stoff, og vel også sette det i form – til å passe inn i skriftet som fylket vil utgi.   Det blir det samme stoff – bare noet fyldigere – som blir å anvende i «Dreyers hefte». De samme kilder må der øses av. Det ser også ut til….» [Resten av dokumentet mangler]

Historielaget sender saken tilbake til kommunestyret med sin positive anbefaling. Dermed vedtar herredsstyret at Fjære bestiller 500 eksemplarer av et hefte på 48 sider. Det blir valgt en komite med som skal samle stoff. I komiteen velges N. O. Ribe, Olav Uldal og Anders Lindstøl. I vedtaket poengteres at boka skal skrives på bokmål.   Parallelt med dette har Dreyers forlag også et prosjekt om fylkets ordførere, og ordføreren beklager i brev 17/1 1936 at han mangler noen spørreskjema som er delt ut i denne sammenheng.   Arbeidet med bygdehistorien går videre. I juni sender ordføreren et utkast til innledning til jubileumsskriftet over til historiekomiteen. Det er kirkesanger N. O. Ribe på Bjørnetrø, som er mottaker.   Men så går arbeidet trått. I januar 1937 drøfter ordfører Karl Danielsen saken med kirkesanger Ribe. Komiteen varsler at man ikke kan ha manuskriptet ferdig i nærmeste fremtid. Ordføreren ber om skriftlig redegjørelse til herredsstyret, for å unngå misforståelser. Ordføreren ber i klartekst om tilbakemelding på «om hele komiteen er uvillig til å fullføre arbeidet». Han antyder at man i såfall må velge en ny komite.   Ordføreren engasjerer seg i saken! 1. mars skriver han til komitemedlem, lærer Olav Uldal på Håbbestad. Danielsen ønsker en del historiske fakta, og vi kan anta at Uldal satt på deler av kommunearkivet på denne tiden. Ordføreren ønsker utskrift av «sak nr. 4 i herredstyremøte 27. juni 1921». Han ber også om opplysninger om budsjettene for 1850, 1870, 1890 og 1913/14 – og om fattigbudsjettets størrelse i 1850 og 1913/14.   Men nå vokser ambisjonene – og dermed blir gapet mellom mål og midler for store. I kommunearkivet finner vi også dette udaterte skriv – et konsept/kladd? - til ordføreren, om denne saken:

«Her ordfører K. D. Ianledning Deres skrivelse d 15-1-37, hvori forespørres om Fjæresogns historie til jubileumsboken [….] Efter de oplysninger Anders Lindstøl har gitt oss har han betraktet seg som ikke hørende til komiteen og utfra dette har vi begyndt arbeidet. – Det har da vist sig at arbeidet er vanskeliggjort ved uhell som har rammet bygden. Således er ved branden på Fjære prestegård mange kilder til oplysning borte, protokoller i skolestyret er forsvunnet. Medens andre bygder har til sin rådighet (en eller flere historiske optegnelser) finnes slike ikke i Fjære.   Til å skrive en 100 årsbok om Fjære mangler der først og fremst en rummeligere tid og en større komité til å behandle de forskjellige institusjoner: fattigvæsenet, skolevæsenet, veivesenet (osv.) avholdssaken. Den opsatte ramme 48 sider måtte man se bort fra og mere tenke på en fyldig historisk framstilling. Vi mener at omhandlede verk måtte gå inn som en del av den samlede Fjære Sogns historie eller iallfall bli et kildeskrift for en så lenge påtenkte Fjære sogns historie.   Kirkesanger Ribe erklærer at han av helbredshensyn ikke kan stå i komiteen og må be sig fritatt. Lærer Uldal erklærer sig villig, til tross for at han for tiden har sognets tyngste lærerpost nu til fortsatt å bli stående på betingelse at komiteen blir betraktelig udvidet til f. eks. 5 – 6 medl.   For komiteen Kirkesanger Ribe»

Vi vet ikke nå hvordan dette gikk. Olav Uldal bidro aktivt til historiefortelling og historielagsarbeid i Fjære i mange tiår etter dette. Og i kommunearkivet – og sikkert mange andre steder, finner vi spor av Peder K. Grevstads arbeid. Eksempelvis finner vi riss av gårdshistorier for Bjørnetrø, Hesnesøy/Kvaløy, Nedre Husland, Moy og Ulenes signert Peder K. Grevstad på 1950-tallet.