Flensburg: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(korrektur) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hertugdømmet Slesvig.png|Kart over [[Slesvig]] fram til 1866, Flensburg beliggende midt på kartet. Det rosa området ble overgitt fra [[Danmark]] til [[Preussen]] etter [[andre slesvigske krig]].}} | {{thumb|Hertugdømmet Slesvig.png|Kart over [[Slesvig]] fram til 1866, Flensburg beliggende midt på kartet. Det rosa området ble overgitt fra [[Danmark]] til [[Preussen]] etter [[andre slesvigske krig]].}} | ||
'''[[Flensburg]]''' (dansk: '''Flensborg''', sønderjysk: '''Flensborre''') er en kretsfri by (Kreisfreie Stadt) som ligger ved bunnen av Flensburgfjorden | '''[[Flensburg]]''' (dansk: '''Flensborg''', sønderjysk: '''Flensborre''') er en kretsfri by (Kreisfreie Stadt) som ligger ved bunnen av Flensburgfjorden i [[Slesvig]] i [[Tyskland]], nær grensen mot [[Danmark]]. Byen har 88 519 innbyggere (2017). | ||
== Historie == | == Historie == | ||
{{thumb|Folkeavstemning om Slesvig 1920.png|Resultatet av folkeavstemningen i 1920, og den nye grensen mellom Tyskland og Danmark. Det tyske flertallet i Flensburg var på ¾}} | {{thumb|Folkeavstemning om Slesvig 1920.png|Resultatet av folkeavstemningen i 1920, og den nye grensen mellom Tyskland og Danmark. Det tyske flertallet i Flensburg var på ¾.}} | ||
Flensburg var en dansk by i [[Slesvig|hertugdømmet Slesvig]], underlagt den danske kronen. Byen fikk byrettigheter i 1284, men var årene 1431 til 1460 under [[Holstein|hertugdømmet Holstein]] og fikk | Flensburg var en dansk by i [[Slesvig|hertugdømmet Slesvig]], underlagt den danske kronen. Byen fikk byrettigheter i 1284, men var i årene 1431 til 1460 under [[Holstein|hertugdømmet Holstein]] og fikk da en sterk tysk innvandring. Byen hørte under den danske kongen inntil den kom under [[Preussen]] i 1864 sammen med resten av Sør-Slesvig etter nederlaget i [[andre slesvigske krig]]. Adskillelsen fra Danmark rammet byen som handelsby, etter at den særlig på 1700-tallet hadde vært en viktig handelsby. I denne sterke handelsbyperioden utvandret også mange handelsmenn. De som kom til Norge, slo seg særlig ned i [[Trondheim]]. | ||
Det tyske nederlaget i [[første verdenskrig]] gjorde at Nord-Slesvig igjen ble dansk, og åpnet for en Flensborg-bevegelse i Nord- og Sør-Slesvig som krevde at byen ble tilbakeført til Danmark, men ved folkeavstemningen i 1920 stemte tre fjerdedeler for fortsatt tilknytning til Tyskland. Dette førte til en politiske | Det tyske nederlaget i [[første verdenskrig]] gjorde at Nord-Slesvig igjen ble dansk, og åpnet for en Flensborg-bevegelse i Nord- og Sør-Slesvig som krevde at byen ble tilbakeført til Danmark, men ved folkeavstemningen i 1920 stemte tre fjerdedeler for fortsatt tilknytning til Tyskland. Dette førte til en politiske krise i Danmark («Påskekrisen i 1920»). Den nye grensen ble trukket like nord for byen, noe som førte til at byen mistet en stor del av sitt oppland, og næringslivet ble på nytt hardt rammet. | ||
Ved den tyske kapitulasjonen etter [[andre verdenskrig]] i 1945 var Flensburg sete for admiral Karl Dönitz' regjering. Fram til 1951 hadde byen dansk flertall i bystyret og dansk overborgermester. I dag utgjør danskene rundt 25 % av befolkningen, og byen er fortsatt sentrum for det danske mindretall i Sør-Slesvig med danske skoler, foreningsliv etc. ''Flensborg Avis'' gis ut | Ved den tyske kapitulasjonen etter [[andre verdenskrig]] i 1945 var Flensburg sete for admiral Karl Dönitz' regjering. Fram til 1951 hadde byen dansk flertall i bystyret og dansk overborgermester. I dag utgjør danskene rundt 25 % av befolkningen, og byen er fortsatt sentrum for det danske mindretall i Sør-Slesvig med danske skoler, foreningsliv etc. ''Flensborg Avis'' gis ut i byen og er en dansk- og tyskspråklig avis som kommer ut seks ganger i uken med et opplag på om lag 7400. Avisen har lokalredaksjoner i [[Slesvig (by)|Slesvig by]] og Husum. Avisen er den eneste danskspråklige som utgis i [[Tyskland]], og utgis nå også på tysk etter at den i 1974 fusjonerte med den tyskspråklige, men likevel danskvennlige ''Südschleswigsche Heimatzeitung''. | ||
== Norske slekter fra Flensburg == | == Norske slekter fra Flensburg == | ||
*[[Hornemann]]. Kom til [[Trondheim]] med kjøpmann [[Henrik Hornemann (1644–1716)|Henrik Hornemann]] (1644–1716). | *[[Hornemann]]. Kom til [[Trondheim]] med kjøpmann [[Henrik Hornemann (1644–1716)|Henrik Hornemann]] (1644–1716). | ||
*[[Jürgensen (handelsmenn i Mosjøen)]], handelsmenn og skipsmeklere i [[Mosjøen]]. Asmus Jürgensen fra Flensburg kom i den første delen av 1800-tallet til [[Helgeland]]. | *[[Jürgensen (handelsmenn i Mosjøen)]], handelsmenn og skipsmeklere i [[Mosjøen]]. Asmus Jürgensen fra Flensburg kom i den første delen av 1800-tallet til [[Helgeland]]. | ||
*[[Lysholm]]. | *[[Lysholm]]. Som stamfar regnes kjøpmann i Flensburg, Hans Nissen Lysholm (1667–1717). Hans sønn [[Nicolay Hansen Lysholm (1697–1739)|Nicolay Hansen Lysholm]] (1697–1739), kjøpmann i Flensburg, flyttet til [[Trondheim]]. | ||
*[[Meincke]]. Medlemmer av slekta var kjøpmenn i Flensburg og slo seg på 1700-tallet ned i [[Trondheim]] og [[Kristiansund]]. | *[[Meincke]]. Medlemmer av slekta var kjøpmenn i Flensburg og slo seg på 1700-tallet ned i [[Trondheim]] og [[Kristiansund]]. | ||
*[[Møllmann]]. Som stamfar regnes rådsherre i Flensburg, Bernhard Møllmann (d. 1677). Slekten kom til Norge med hans sønnesønner [[Bernt Møllmann (1688–1759)|Bernt Møllmann]] (1688–1759) og [[Thomas Møllmann (1686–1762)|Thomas Møllmann]] (1686–1762), som begge ble kjøpmenn i [[Trondheim]]. | *[[Møllmann]]. Som stamfar regnes rådsherre i Flensburg, Bernhard Møllmann (d. 1677). Slekten kom til Norge med hans sønnesønner [[Bernt Møllmann (1688–1759)|Bernt Møllmann]] (1688–1759) og [[Thomas Møllmann (1686–1762)|Thomas Møllmann]] (1686–1762), som begge ble kjøpmenn i [[Trondheim]]. | ||
*[[Nansen]]. | *[[Nansen]]. Som stamfar regnes kjøpmann i Flensburg, Evert Nansen (d. 1613). Førstemann i Norge var sorenskriver [[Ancher Antoni Nansen (1729–1765)|Ancher Antoni Nansen]] (1729–1765). | ||
==Innvandrere fra Flensburg til Norge == | ==Innvandrere fra Flensburg til Norge == | ||
*[[Jørgen Asmus Christiansen]] (1796-1881), handelsmann | *[[Jørgen Asmus Christiansen]] (1796-1881), handelsmann. | ||
*[[Jens Adolph Eckell]] (1815-1887), kjøpmann | *[[Jens Adolph Eckell]] (1815-1887), kjøpmann. | ||
*[[Nicolai Feddersen]] (1699-1769), [[magistratspresident]] i [[Christiania]] | *[[Nicolai Feddersen]] (1699-1769), [[magistratspresident]] i [[Christiania]]. | ||
*[[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)|Hans Carl Knudtzon]] (1751–1823), kjøpmann og reder, borgermester i Trondheim og stortingsmann i én periode. [[Justisråd]] og deretter [[etatsråd]]. | *[[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)|Hans Carl Knudtzon]] (1751–1823), kjøpmann og reder, borgermester i Trondheim og stortingsmann i én periode. [[Justisråd]] og deretter [[etatsråd]]. | ||
*[[Nils Lauritsen (1540–1614)]], rådmann, borgermester og kongelig embetsmann i Tønsberg 1585-1598. [[Lagmann]] i Agder fra 1599 til 1604. | *[[Nils Lauritsen (1540–1614)]], rådmann, borgermester og kongelig embetsmann i Tønsberg 1585-1598. [[Lagmann]] i Agder fra 1599 til 1604. | ||
*[[Jens Mechlenborg (d. 1626)|Jens Mechlenborg]] (d. 1626), [[fogd]] på [[Nord-Helgeland]] | *[[Jens Mechlenborg (d. 1626)|Jens Mechlenborg]] (d. 1626), [[fogd]] på [[Nord-Helgeland]]. | ||
*[[Godberg Poulsen (1724-1799)|Godberg Poulsen]] (1724-1799), industribygger | *[[Godberg Poulsen (1724-1799)|Godberg Poulsen]] (1724-1799), industribygger. | ||
==Kilder == | ==Kilder == | ||
Nåværende revisjon fra 25. jan. 2019 kl. 08:53
Kart over Slesvig fram til 1866, Flensburg beliggende midt på kartet. Det rosa området ble overgitt fra Danmark til Preussen etter andre slesvigske krig.
Flensburg (dansk: Flensborg, sønderjysk: Flensborre) er en kretsfri by (Kreisfreie Stadt) som ligger ved bunnen av Flensburgfjorden i Slesvig i Tyskland, nær grensen mot Danmark. Byen har 88 519 innbyggere (2017).
Historie
Flensburg var en dansk by i hertugdømmet Slesvig, underlagt den danske kronen. Byen fikk byrettigheter i 1284, men var i årene 1431 til 1460 under hertugdømmet Holstein og fikk da en sterk tysk innvandring. Byen hørte under den danske kongen inntil den kom under Preussen i 1864 sammen med resten av Sør-Slesvig etter nederlaget i andre slesvigske krig. Adskillelsen fra Danmark rammet byen som handelsby, etter at den særlig på 1700-tallet hadde vært en viktig handelsby. I denne sterke handelsbyperioden utvandret også mange handelsmenn. De som kom til Norge, slo seg særlig ned i Trondheim.
Det tyske nederlaget i første verdenskrig gjorde at Nord-Slesvig igjen ble dansk, og åpnet for en Flensborg-bevegelse i Nord- og Sør-Slesvig som krevde at byen ble tilbakeført til Danmark, men ved folkeavstemningen i 1920 stemte tre fjerdedeler for fortsatt tilknytning til Tyskland. Dette førte til en politiske krise i Danmark («Påskekrisen i 1920»). Den nye grensen ble trukket like nord for byen, noe som førte til at byen mistet en stor del av sitt oppland, og næringslivet ble på nytt hardt rammet.
Ved den tyske kapitulasjonen etter andre verdenskrig i 1945 var Flensburg sete for admiral Karl Dönitz' regjering. Fram til 1951 hadde byen dansk flertall i bystyret og dansk overborgermester. I dag utgjør danskene rundt 25 % av befolkningen, og byen er fortsatt sentrum for det danske mindretall i Sør-Slesvig med danske skoler, foreningsliv etc. Flensborg Avis gis ut i byen og er en dansk- og tyskspråklig avis som kommer ut seks ganger i uken med et opplag på om lag 7400. Avisen har lokalredaksjoner i Slesvig by og Husum. Avisen er den eneste danskspråklige som utgis i Tyskland, og utgis nå også på tysk etter at den i 1974 fusjonerte med den tyskspråklige, men likevel danskvennlige Südschleswigsche Heimatzeitung.
Norske slekter fra Flensburg
- Hornemann. Kom til Trondheim med kjøpmann Henrik Hornemann (1644–1716).
- Jürgensen (handelsmenn i Mosjøen), handelsmenn og skipsmeklere i Mosjøen. Asmus Jürgensen fra Flensburg kom i den første delen av 1800-tallet til Helgeland.
- Lysholm. Som stamfar regnes kjøpmann i Flensburg, Hans Nissen Lysholm (1667–1717). Hans sønn Nicolay Hansen Lysholm (1697–1739), kjøpmann i Flensburg, flyttet til Trondheim.
- Meincke. Medlemmer av slekta var kjøpmenn i Flensburg og slo seg på 1700-tallet ned i Trondheim og Kristiansund.
- Møllmann. Som stamfar regnes rådsherre i Flensburg, Bernhard Møllmann (d. 1677). Slekten kom til Norge med hans sønnesønner Bernt Møllmann (1688–1759) og Thomas Møllmann (1686–1762), som begge ble kjøpmenn i Trondheim.
- Nansen. Som stamfar regnes kjøpmann i Flensburg, Evert Nansen (d. 1613). Førstemann i Norge var sorenskriver Ancher Antoni Nansen (1729–1765).
Innvandrere fra Flensburg til Norge
- Jørgen Asmus Christiansen (1796-1881), handelsmann.
- Jens Adolph Eckell (1815-1887), kjøpmann.
- Nicolai Feddersen (1699-1769), magistratspresident i Christiania.
- Hans Carl Knudtzon (1751–1823), kjøpmann og reder, borgermester i Trondheim og stortingsmann i én periode. Justisråd og deretter etatsråd.
- Nils Lauritsen (1540–1614), rådmann, borgermester og kongelig embetsmann i Tønsberg 1585-1598. Lagmann i Agder fra 1599 til 1604.
- Jens Mechlenborg (d. 1626), fogd på Nord-Helgeland.
- Godberg Poulsen (1724-1799), industribygger.