I jubileumsåret 2014 satte Riksarkivet og Riksantikvaren opp blå plaketter på de bevarte valgkirkene. Her plaketten på Rygge kirke. Foto: Chris Nyborg (2014)
Valgkirkene er et fellesnavn på de kirkene som ble brukt som valglokaler under valget i 1814 til Riksforsamlinga på Eidsvoll. Kirkene ble brukt slik fordi de var det naturlige sentrum for det offentlige liv de fleste steder i landet, og fordi prestegjeldene var grunnenheten i valgordninga. En del av kirkene er bevart, og de ble i jubileumsåret 2014 en viktig del av markeringa mange steder. Riksarkivet og Riksantikvaren gikk sammen om merking med blå plaketter og opptrykk av faksimiler av adresse og fullmakt til disse kirkene. Mange av kirkene har gått tapt siden 1814. Noen har brent, men flesteparten av de som er borte er revet og erstatta av nye kirker. Hvor stor andel av kirkene det er som er bevart i et fylke varierer sterkt. Vestfold er i en særstilling, for der er det bare en av kirkene som er borte. Les mer …
Asgaut Olsen Regelstad. Ukjent kunstner.
Asgaut Olsen Regelstad (født 1761 i Finnøy, død 1847), var gårdbruker og lensmann. Han ble i 1814 valgt som representant for Stavanger amt til Riksforsamlinga på Eidsvoll.
Han var født på gården Nådå i Finnøy, som foreldrene forpaktet i perioden 1759-1763. Fra han var to år og livet ut bodde han på Reilstad, foreldrenes gård som han selv måtte overta allerede som 14-åring da foreldrene døde. Han var sønn av gardbrukerparet Ole Asgautsen (1764-1773) og Anna Reiersdatter fra Berge (1736-1775). Asgaut hadde tre yngre søsken. Les mer …
Eidsvollsbygningen 1956. Nasjonalbibliotekets bildesamling. Foto: Fotograf: G.S Eidsvoll, Eidsvoll, Akershus Stormannsmøtet på Eidsvoll, eller Notabelmøtet, var et møte mellom en del av Norges mest innflytelsesrike personer som ble arrangert etter invitasjon fra prins Christian Frederik den 16. februar 1814. På møtet ble det bestemt at det skulle kalles inn en riksforsamling for å vedta en grunnlov for Norge, og Christian Frederik aksepterte å søke kongemakt i et selvstendig Norge ut fra prinsippet om folkesuverenitet. Prinsen hadde tidligere ønsket å kreve tronen ut fra sin slekts arverett til den norske tronen, så dette var en viktig prinsipiell avgjørelse. Christian Frederik kalte inn til møtet dagen i forveien fordi han tvilte på om han kunne erklære norsk selvstendighet i eget navn. Dette var etter møtet ikke lenger aktuelt, nå skulle man appellere til folket og kalle inn en representativ forsamling.
Les mer …
Christian Magnus Falsen - lederen av Selvsterndighetspartiet.
Selvstendighetspartiet, også kjent som danskepartiet, prinsepartiet og « de ilende», var en av to løst organiserte grupperinger som dannet seg under Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Verken selvstendigspartiet eller unionspartiet var politiske partier i moderne forstand, men grupper av delegater som hadde et felles grunnleggende syn på spørsmålet om norsk uavhengighet. Motivene til selvstendighetspartiet er uklare, men gjennomgående var de innstilt på å velge Christian Frederik som norsk konge (derav «prinsepartiet») og på fortsatt tette bånd til Danmark (derav «danskepartiet»). Les mer …
|