Forside:Festningsverk

Om Festningsverk Sverresborg festning i Bergen. Foto: Svein-Magne Tunli Festningsverk, det vil si forsvaranlegg av alle slags typer, har en historie som går tilbake til førhistorisk tid. De eldste vi kjenner i Norge er bygdeborgene. De fleste av den er fra jernalderen, men det er også noen borger fra bronsealderen. Derfra kan vi følge utviklinga fram til vår egen tid. Den ble drevet av et kappløp mellom angriper og forsvarer, der ny våpenteknologi varen av de viktigste faktorene - mens enkle tørrmurer var nok til å verge seg mot spyd og stokker, ble det senere nødvendig med tykke murer for å motstå beleiringsvåpen og betong for å motstå bomber og artilleri. Fra høymiddelalderen finner vi de store borgene i byer, og senere ble det kystforsvaret som ble det viktigste. Festningsverkene i Norge omfatter også mange anlegg som ble bygd av den tyske okkupasjonsmakta under andre verdenskrig.   Les mer ...   Smakebiter Hovedtårnet (donjonen) på Kristiansten festning. Kristiansten festning er et festningsanlegg som ligger i Trondheim. Festningen ble anlagt i 1682-1684 som et ledd i gjenoppbyggingen etter bybrannen 18. april samme år. Utformingen av byen og festningsanleggene ble utført av Johan Caspar de Cicignon og generalkvartermester Anthony Coucheron. Hovedtårnet på Kristiansten ligger i direkte forlengelse av Nidarosdomens lengdeakse, ca. 700 meter unna. På 1700-tallet ble Kristiansten utvidet til den form den har i dag.   Les mer … Soldatane på Hegra festning etter kapitulasjonen 5. mai 1940. Foto: ukjent Hegra festning ligger i bygda Hegra i Stjørdal kommune i Trøndelag. Opprinnelig hadde den navnet Ingstadkleiven fort. Festningen ble anlagt i perioden 1907 til 1910 med tanke på eventuelle angrep fra svensk side etter unionsoppløsningen i 1905. Hegra ble bestykket med kanoner fra Ørje fort som ble demontert etter Karlstadforliket i 1905. Festningen fikk to 7,5 cm og fire 10,5 cm kanoner. De hadde en rekkevidde på 10 000 meter.   Les mer … Generalmajor Johan Andreas Cornelius Ohme. Johan Andreas Cornelius (von) Ohme (født 1746 i Holsten, død 5. mars 1818 i Fredrikstad), generalmajor og interimskommandant på Akershus festning i 1809, kommandant på Fredriksten fra 13. februar 1810 til 16. august 1814 og kommandant ved Fredrikstad festning fra 1815 til 1818. Ohme forble ugift, og ved sin død etablerte han et legat til oppdragelse av foreldreløse offisersdøtre i 9-18 års alder. Generalmajor Ohme startet sin militære karriere som artillerikadett i 1764. Han ble sekondløytnant i Danmark 4. februar 1773, og 4. mars samme år ble han premierløytnant 14. artillerikompani i Trondheim. Den 23. november 1787 ble han kaptein i Danmark, han ble major 12. juni 1795 og oberstløytnant i artilleriet 8. mai 1805 og sjef for Artillerikorpset med obersts karakter fra 8. februar 1809 (overført til infanteriet 6. april 1809). Generalmajor ble han 25. januar 1812.   Les mer … Generalløytnant Hartvig Huitfeldt Hartvig Huitfeldt (født 12. august 1677 i Halden, død 2. juni 1748 i Fredrikstad) var generalløytnant, 1740-1748 kommandant på Fredrikstad festning og ridder av Dannebrogordenen. Han var sønn av kommandanten på Fredriksten festning, oberst Tønne Huitfeldt. Hartvig Huitfeldt ble født på Halden samme år som faren, oberst og kommandant på Fredriksten festning, Tønne Huitfeldt døde. Han tjenestegjorde ca 1692 - 1698 ved «Royal Danois» i Frankrike, og ble ansatt som fenrik i oberst Heines livkompani av Bergenhusiske regiment i 1697. 18. mai 1700 ble han løytnant ved major Peter Montagne Lillienskiolds kompani av Bergenhusiske marine bataljon, og 29. juli 1702 ble han kaptein og sjef for et kompani av gammel reserve ved Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment.   Les mer … Kart over Kongsten fort tegnet en gang mellom 1692 og 1734, altså på den tiden Arved Christian Storm var pådriver for arbeidet der. Arved Christian Storm (født ca 1640 i Sverige, død 27. mars 1713 i Fredrikstad) var en svenskfødt generalmajor. 1694-1712 var han kommandant på Fredrikstad festning. Storm var svensk ingeniørkaptein. I sin tid i Sverige hadde han 2. august 1674 stukket ned og drept den berømte dikteren Lucidor (Lars Johansson) under en krangel på et vertshus i Stockholm. Han ble satt i fengsel, men flyktet den 7. november samme år til Norge. Våren 1675 ble han sendt til København av Gyldenløve, men han kom snart tilbake igjen og ble kaptein ved Trondhjemske nasjonale infanteriregiment 1. mai 1675. Han ble flyttet til Bergenhus nasjonale infanteriregiments reserve i 1676, og var generalkvartermesterløytnant fra 1. juni i 1678 til 30. september 1679. Fra 1. januar 1680 var han stadsmajor i Bergen, og fra 12. mars 1681 major ved Bergenhus nasjonale infanteriregiment og sjef for Nordre Søndhordlenske kompani. Den 21. november 1682 ble han oberstløytnant der, og 4. august 1685 ble han forflyttet til Akershusiske regiment og sjef for Ullensakerske kompani.   Les mer … Kjørboegården, Toldbodgaten 35, ligger i Gamlebyen. I 1767 ble den oppført for kjøpmann Hans Kjørboe. Gården består av to bygninger, en to-etasjes bygning langs Kasernegaten og en en-etasjes sidefløy mot Toldbodgaten som begge er oppført i teglsten. Kjørboegården var den mest påkostede bygningen som ble reist etter bybrannen i 1764.   Les mer …		Se også Forside:Militærhistorie Kategorier for Festningsverk Festningsverk Akershus slott og festning Bergenhus festning Bygdeborger Festung Norwegen Fredrikstad festning Fredriksten festning Grensebefestningene Kongsvinger festning Kristiansten festning Oscarsborg festning Rauøy fort   Andre artikler Skarpenords bastion Brostrup Schørt Forsvarsdepartementet (Myntgata) Gamle ridehus Akershuskomiteen av 1922 Artillerimagasinet Bygdeborgen i Lier Liste over festninger Palisadene i Stavern Christiansfjeld festning Utenverkene på Håøya Grensebefestningene Håøya (Færder) Seiersten (Frogn) Fredriksvern verft (kulturminneløype) Jungerborgene (Kulturminneløype) Militæranleggene på Hovedøya Brårudåsen batteri Valløy Gyldenløves bastion Prins Fredriks bastion Kommandantporten i Fredrikstad Ulrich Fridrich von Storm Valentin August Sibbern Friedrich Ferdinand Fischer Laboratoriet i Fredrikstad Bendix Creetz Eilerich von Weisburg Conrad Schlösser Adolph Fredrik Munthe