 Kommandotårnet på Stabben fort. Foto: Siri Iversen (2011) Stabben fort er et kystbatteri fra andre verdenskrig som ble oppført av okkupasjonshæren våren 1941. Det ligger på sørsida av Titran i Frøya kommune. Fortet ble forlatt i 1944, og formelt nedlagt i 1946.
Den tyske betegnelsen på fortet var Heeres Küsten Batterie 22./975 Melland-West. Det tilhørte Artillerigruppe Drontheim-West med hovedkvarter på Hemnskjela. Fortet inngikk i Atlanterhavsvollen. Det hadde kommandotårn, tre kanonstillinger og fire lyttestasjoner på Titran og Skipheia. Rekkevidden på kanonene var 22 km, hvilket betyr at de kunne treffe mål på Hitra. Fortet kom aldri i kamp, og det eneste skuddet som ble avfyrt skal ha vært resultat av et uhell. Det holdt på å treffe en tysk minesveiper. Årsaken til at de forlot fortet i 1944 var at skipsleia gikk innafor Hitra, slik at det var lite trafikk på Frøyhavet som fortet dekka. Les mer …
 Olaf Helset fotografert rundt 1930. Foto: Ukjent/Oslo Museum. (født 28. juli 1892 i Nannestad, død 21. august 1960) var offiser og idrettsleder. Han var en av de mest fremtredende norske offiserer under andre verdenskrig, både på hjemme- og utefronten, blant annet ledet han natt til 10. april 1940 kampene ved Midtskogen og var senere sjef for de norske polititroppene i Sverige. Etter krigen var han sjef for Hæren 1946-1948, og var også på samme tid den første leder i Norges Idrettsforbund. Olaf Helset var sønn av lærer og kirkesanger Peder Helset (1854–1941) og Ingeborg Kristiane Skjegstad (1862–1943), og ble gift i 1920 med lærer Nini Eugenie Hansen (1894–1964). Les mer …
 Kanonstilling ved Ørjekollen. Foto: Vidar Iversen (2015). Ørjekollen fort ligger i Marker kommune og utgjør det ene av de to anleggene som utgjorde Ørje fort, som skulle dekke området mellom riksveien fra Sverige med Ørje bro, og Haldenvassdraget med Ørje sluser.
Fortet ble anlagt i 1902 og er delvis nedsprengt i fjellet. Bak et solid 90 cm høyt brystvern av fjell og betong sto fire kanoner - to 10,5 cm og to 7,5 cm med en batterigang imellom. Lengst øst sto to 6,5 mm Hotchkiss mitraljøser med et overdekket rom og ammunisjonsnisjer på sidene. Kaserne og ammunisjonsmagasin var inne i fjellet.
I området fantes verktøyskur, kullskur, latrine og to brønner - alt omgitt av piggtråd. Les mer …
 Kommandanthagen med Münsterhuset. ligger omgitt av Tøihuset, Bakeribygningen og en høy mur. Den fremstår som en grønn oase midt i Gamlebyen, og domineres av gamle frukttrær og store gressflater. I hagen finner vi fortsatt kommandantens lysthus fra 1725, « Münsterhuset». Hagen er trolig en av distriktets eldste.
Mange av de gamle trærne er mer enn 80 år gamle, vi finner de igjen på en regning datert 7. november 1925 . En del av de eldste trærne er imidlertid ikke med på denne regningen, og er muligens enda eldre. I 1988 foretok Kåre Valset og Even Bratberg på Ås landbruksskole en sortbestemmelse av alle trær og busker i hagen. Der fremgår det at det da var 19 epletrær, 5 pæretrær, 4 kirsebær og 3 plommetrær. Blant disse finner vi bl a Åkerø, Flaskeepler, Säftaholm, Bergamott og Gråpærer. Dessuten var det et betydelig antall hvit og rød rips, stikkelsbær, solbær og et område med 8 rader bringebær. Et stort antall av disse trærne står fortsatt, selv om noen har falt for tidens tann, og noen nye er plantet til. Les mer …
 Steinvikholm slott i 2007. Foto: Erik Fløan. er en festning fra senmiddelalderen i Stjørdal kommune. Den ligger på Steinvikholmen på Skatval, og ble oppført for erkebiskop Olav Engelbrektsson fra 1524 eller 1525 til 1532. Festningen er av en type som er vanlig i Europa, tilpasset til 1500-tallets artilleri. Slottet eies av Fortidsminneforeningen.
Beskrivelse
Erkebiskop Olav begynte byggingen i en urolig tid hvor det kunne bli nødvendig med en sterk festning. Presset fra Danmark var sterkt, og reformasjonen var i full gang på kontinentet. Byggingen ble gjennomført på rekordtid, bare sju år, og alle erkebispedømmets skatteinntekter fra disse årene skal ha gått med til byggingen. Det er uklart hvorfor stedet ble valgt, da det ikke har en god militærstrategisk beliggenhet. Muligens var det nærheten til erkebiskopens setegård Fløan, som kunne forsyne slottet med alle fornødenheter, som var årsaken til at han valgte Steinvikholmen At det er en holme omsluttet av sjøen og med god utsikt utover Trondheimsfjorden for og speide mot fiendeskip kan også ha hatt betydning for valget. Erkebiskopen gjemte unna mange kirkeskatter i borgen.
Stortårnet som ble kalt «husbonden» er borgens hovedverk. Det har vært mye høyere med flere etasjer. Første etasje hadde fire kanonhvelv. Fra andre etasje gikk det en trapp videre opp. Slottet hadde en kjeller som var 67 fot lang og 28 fot bred. Her hadde nok erkebispen øl og vin og andre forsyninger. Det gikk en gang mellom hovedtårnet og kjelleren. Over den store kjelleren lå herresalen eller storhallen. Den hadde gulv av glaserte steinfliser og taket var båret opp av marmorerte søyler. Kjøkkenet og vannoppbevaringen befant seg i rom nært det andre tårnet. Det fantes små kammer som antas var brukt til fangehull. Til forsvaret av borgen var det i alt 42 kanoner, herav 23 store og 19 mindre.
Da erkebiskopen ble avsatt i 1537 fant han i en kort periode sikkerhet på slottet, før han dro videre til Sverige og så til Lier i Nederlandene. Les mer …
| 
