Grensebefestningene er en gruppe befestninger som ble anlagt i Akershus og Østfold med utløpere nord til Hedmark i tiden rundt unionsoppløsningen i 1905. De kan deles i en østlig fremskutt forsvarslinje med sperrefort, og en mer vestlig med batteristillinger på begge sider av Glomma. Sperrefortene skulle bremse et angrep slik at feltarmeen og posisjonsartilleriet kunne mobiliseres og innta stillingene lengre vest. Alle stillingene ble utbygd i perioden 1901-1903, med unntak av tre anlegg som hadde blitt etablert allerede i 1899. Totalt ble det brukt to millioner kroner på de nye grensebefestningene.
Offisielt ble anleggene bygget for å stoppe et angrep på Christiania via Sverige, men anleggene har blitt tillagt mye av grunnen til at unionsoppløsningen kunne foretaes uten at krig var et faktum. De ble sett som et tydelig uttrykk for hvor stor vilje til selvstendighet Norge hadde under prins Christian Frederiks ledelse etter Kielerfreden.
Fortene har kun én gang offisielt vært mobilisert, da det i september 1905 under forhandlingene i Karlstad oppstod spenninger som førte til mobilisering på begge sider. Noen få av anleggene var igjen i bruk da Norge ble invadert av tyskerne i 1940, men de fleste har ikke vært i bruk siden 1920-årene. Les mer …
 Akerøya mot festningsholmen. er det sørligste av utenverkene til Fredrikstad festning. Fortet ligger på den lille festningsholmen ved Akerøya på Hvaler, ca. to mil syd for Fredrikstad og innenfor dagens Ytre Hvaler nasjonalpark. Her ble en liten tømmerskanse oppført alt i 1664 for å beskytte sjøfarten, særlig mot sjørøverne som opererte i Nordsjøen og Skagerak, og innseilingen til Fredrikstad. Fortet ble utvidet med et kanontårn, en såkalt donjon, omkring 1680 etter general Johan Caspar de Cicignons planer. Under Christian Vs besøk i 1685 skal den gamle tømmerskansen ha vært i elendig forfatning og planer om utbedringer ble gjort. Disse planene, i noe omarbeidet utgave, ble ikke gjennomført før i 1740-årene. Da fikk fortet en murt ytre befestningsmur. Les mer …
 Eriksen etter andre verdenskrig, antagelig i 1946. Foto: Ukjent (født 17. november 1875 i Flakstad kommune, død 16. juli 1958) var oberst og kommandant på Oscarsborg festning under angrepet på Norge den 9. april 1940. Eriksen ledet selv ildgivningen fra hovedbatteriet mot «Blücher», som sank etter å ha blitt truffet av flere granater og torpedoer. Gjennom sin resolutte handling, i en situasjon hvor det var uklart om regjeringen ønsket å yte motstand eller ikke, sørget Eriksen for at konge, regjering og Stortinget fikk tid til å flykte fra Oslo. Eriksen gikk Krigsskolen og militær høyskole. Etter dette gikk han inn i Kystartilleriet, og i 1905 ble han batterisjef på Oscarsborg, med kapteins grad. Han fortsatte å stige i gradene, og var adjutant for Kystartilleriets sjef, sjef for Agdenes festninger og fra 1931 til 1933 sjef for Bergen befestninger. I 1933 ble han utnevnt til kommandant for Oscarsborg. Da Eriksen fikk vite at en gruppe skip av ukjent nasjonalitet var på vei innover Oslofjorden, hadde det ikke kommet noen klar ordre om hvordan han skulle forholde seg til dem. Les mer …
 Første standplass til venstre med orienteringsbordet bak den andre standplassen i bakgrunnen. Foto: Chris Nyborg er en forberedt batteristilling som ble anlagt i 1902 for Posisjonsartilleriet. I senere tid er anlegget også omtalt som Okerød skanse. Batteriet skulle dekke området mellom Oslofjorden og Vansjø. Særlig viktig var det at kanonene kunne bestryke Værlebukta og området sør for denne. Dette skjedde som et ledd i opprustningen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, da man anla fort og batteristillinger langs svenskegrensen fra Kongsvinger til Svinesund og også vest for Oslofjorden for å møte en eventuell svensk invasjon. Les mer …
 Rester etter sammenrast bygdeborg på Rudskulen. Foto: Nils Steinar Våge En bygdeborg er et festningsverk fra forhistorisk tid. De fleste i Norge er fra jernalderen, men man finner også noen fra bronsealderen. Omkring 400 bygdeborger er funnet, fordelt over hele landet med unntak av Finnmark og Troms nord for Harstad. Det seneste man kjenner til at et anlegg har vært i bruk er omkring år 600.
Det er usikkerhet omkring hva borgenes primære funksjon var. De er åpenbart gode forsvarsanlegg, datidens våpen tatt i betraktning, men enkelte mener at de primært hadde en kultisk funksjon. Blant de som mener at de primært var forsvarsanlegg er det også usikkerhet om hvorvidt de var private tilfluktssteder for store gårder, om det var felles tilfluktssteder for et større område eller om det var militære anlegg med permanent eller tilnærmet permanent beredskap ved varder. Les mer … | 
