 Illustrasjon fra boken "Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee" av Carl Bertram (1763). For en soldat tilknyttet Akershus festning på 1700-tallet var lukten av lær velkjent. Ikke bare var skoene og støvlene hans av lær, også belter, geværremmer, bandolær og patrontasker (og noen knapper). Mye av artilleriets utstyr hadde lærkomponenter, for ikke å glemme alt av seletøy og saler til artilleriet og kavaleriets hester. Utstyret måtte også jevnlig vedlikeholdes og pusses, blant annet med fett som blandet seg med lukten av læret.
Læret som sko og annet utstyr ble laget av, var blitt garvet. For Christiania var garving og skinnarbeid vokst frem som en viktig næring i løpet av 1700-tallet. På slutten av 1700-tallet var det mellom 15 og 20 garverier i drift. Mange av garverne var blant de mer velstående borgerne, som garverfamilien Berner. Da enken Dorte døde i 1738, var det i huset til sammen 3000 huder og skinn i ulike stadier av bearbeiding.
Uten garving vil hud og skinn tørke, bli stive og raskt råtne. Under garvingen ble kjøttrester og slintrer skarpt av, og rålæret lagt i groper eller kar, først med kalkvann, og senere med bark og vann. I løpet av de vel seks til åtte, tidvis tolv ukene rålæret lå i disse vannene skjedde den kjemiske prosessen som kalles garving. For garverfamilien Berner hadde alt forarbeidet med læret skjedd i deres hus i Kirkegata 13. Garvingen foregikk i kjelleren, verkstedet var i første etasje og på loftet ble læret hengt til tørk. For naboene, og familien selv, må luktet av gamle, råtne kjøttrester og våt, muggen pels ha vært ganske ram. Les mer …
 Siktebordet ved Vetaåsen batteri. Foto: Tommy Gildseth (2010). Vetaåsen batteri ligger i Råde kommune i Østfold, og er et av de befestningsanlegg som ble bygget forut for unionsoppløsningen i 1905. Batteriet ble bygget i 1902 som forhåndsutbygd stillingsområde for artilleriet.
Varde eller vete ble i riktig gammel tid tent for å varsle ufred, og batteriet har fått sitt navn fra dette. Sammen med batteriene på Gyllerås- og Høyås skulle Vetaåsen batteri beherske overgangen fra Solli og den store Rådesletta.
Batteristillingen er så godt som helt inntakt. Toppen her er et ganske flatt platå og batteriet ligger i sørenden med Vansjø ned til høyre. Det enkle batteriet er bygget for 4 kanoner, har åpne standplasser med et ca 45 meter langt brystvern som er ca 1 meter høy. Bak brystvernet ligger 5 nedsenkede dekningsrom med ammunisjonsnisjer og steintrapp. Anlegget er fortsatt i Forsvarets eie.
Batteriet var en del av den tilbaketrukne linjen mellom Råde og Moss. Siktelinjene er forholdsvis gode, og mot sørvest sees blant annet Råde kirke. Les mer …
 «Blücher» i 1939 Foto: A. Klein «Blücher» var en tysk slagkrysser som ble sjøsatt 8. juni 1937 og senket ved Oscarsborg festning i Drøbaksundet under angrepet på Norge den 9. april 1940. Skipet var da flaggskip for invasjonsgruppen som skulle innta Oslo. Senkningen medførte store forsinkelser og ga dermed konge, regjering og Storting en mulighet til å komme seg ut av byen.
Kl. 0421 den 9. april var «Blücher» på skuddhold fra Oscarsborg, som ligger på en holme der Oslofjorden er som trangest. Sikteutstyret på festningen fungerte ikke som det skulle, men festningskommandant Birger Eriksen kjente alle skjær og holmer, og bedømte avstanden riktig. Festningen hadde tre 28 cm kanoner fra Krupp, som hadde blitt stilt opp i 1893. To av dem, «Moses» og «Aron», var bemannet, mens det ikke fantes nok trente mannskaper til å betjene «Josva». Eriksen ventet til skipene var så nær at treffsikkerheten var svært god i mørket. «Blücher» passerte linjen Badeparken - Småskjær på ca 950 m. Av ukjent årsak ønsket Eriksen å treffe ca 6 m over vannlinjen og beordret derfor avstand 1400 m.
Den første granaten traff Haupt-Fla-Einsatzstand nest øverst i stridsmasten over broen. II artillerioffiser kapitänleutnant Erich Puchammer ble drept og flere i hans stab såret. Trolig ble kommunikasjonen fra øvre plattform, Vormarsch, slått or I artillerioffiser overlot kommandoen til III AO på broen. Han beordret umiddelbart ildåpning mot selvvalgte mål. Militært sett gjorde første skudd liten skade på fartøyet.
Like etter traff neste granat nær flyhangaren og en brann brøt ut. Granaten slo ned og hull i panerdekket. Trolig ble damptilførselen til 1. turbin, senterpropellen, ødelagt. Samtidig falt et av de tre E-verkene ut og fartøyet mistet omtrent halve strømforsyningen.
De gamle kanonene på Oscarsborg tok tid å lade om, og mannskapene var delvis rekrutter med lite trening, så man fikk bare avfyrt disse skuddene. «Josva» var ladd, men mannskapene fikk ikke siktet den inn i tide. Les mer …
Artillerigården i Gamlebyen, også kjent som Artillerikassernen, ligger nord i byen, mot nordre kurtine. Den er opprinnelig oppført som feltartillerigård i 1733 og skulle tjene som lager eller tøyhus for feltartilleriet. Bygningen var opprinnelig en en-etasjes gråstensbygning, men ble utvidet med en ny etasje i teglsten. Denne ble oppført vinteren 1841- 1842. Les mer …
 Voldporten i Gamlebyen i Fredrikstad er en av Fredrikstad festnings porter, grunnvollen ble lagt i 1664 og den ble endelig oppført i 1695. Porten befinner seg på festningens østside og var dens hovedinngang fra landsiden. Den er den hittil siste av flere på samme sted. Voldporten går gjennom vollen ved Gyldenløves bastion med vaktbygning oppført over porten. På yttersiden av vollen knytter en vindebro byen og de omliggende områdene sammen.Voldporten er porten gjennom festningsbyens voll mot landsiden. Den eneste veien til byen førte over Voldportravelinet og vindebroa frem til porten. Når broklaffere var åpnet og porten stengt, fra tappenstrek til revelje, var byen nærmest avstengt fra omverdenen. Les mer … | 
