 Siktebordet ved Vetaåsen batteri. Foto: Tommy Gildseth (2010). Vetaåsen batteri ligger i Råde kommune i Østfold, og er et av de befestningsanlegg som ble bygget forut for unionsoppløsningen i 1905. Batteriet ble bygget i 1902 som forhåndsutbygd stillingsområde for artilleriet.
Varde eller vete ble i riktig gammel tid tent for å varsle ufred, og batteriet har fått sitt navn fra dette. Sammen med batteriene på Gyllerås- og Høyås skulle Vetaåsen batteri beherske overgangen fra Solli og den store Rådesletta.
Batteristillingen er så godt som helt inntakt. Toppen her er et ganske flatt platå og batteriet ligger i sørenden med Vansjø ned til høyre. Det enkle batteriet er bygget for 4 kanoner, har åpne standplasser med et ca 45 meter langt brystvern som er ca 1 meter høy. Bak brystvernet ligger 5 nedsenkede dekningsrom med ammunisjonsnisjer og steintrapp. Anlegget er fortsatt i Forsvarets eie.
Batteriet var en del av den tilbaketrukne linjen mellom Råde og Moss. Siktelinjene er forholdsvis gode, og mot sørvest sees blant annet Råde kirke. Les mer …
 Kongsten fort sett fra Den dekkede vei. Kongsten fort er et av Fredrikstad festnings fremskutte verk. Fortet ble oppført i årene 1682-1685 etter planer av generalmajor Johan Caspar de Cicignon. Det ble bygget på den lille klippen Galgeberget, 500 meter øst for Gamlebyen. Fortet ble bygget etter det italienske befestningssystem, omgitt av høye murer med hornverk, redanger, kurtiner og tenaljeverk.
Militære strateger så tidlig at Galgeberget var et sted som enkelt kunne besettes av en fiendtlig styrke og brukes til å plassere skyts høyere enn det omliggende terrenget. Dermed ville skuddlengden tilta, og rikosjettvirkningen ville bli kraftigere. For å sikre at dette ikke skulle kunne skje lot Cicignon en foreløpig skanse av jord og tømmer bygge i 1677. Skansen ble døpt Svenskeskremme, dens formål var dermed tydelig. Les mer …
 Skytterganger som er fylt igjen. Lihammeren fort ligger i Marker kommune og utgjorde det søndre av to anlegg som utgjorde Ørje fort. Disse skulle beskytte mellomriksveien fra Sverige mot Ørje bro og vassdraget sørover mot Årnessundet. Lihammeren fort ble anlagt i 1902. På en utsprengt hylle lengst øst sto to 6,5 mm Hotchkiss mitraljøser med en tunnel på hver side, samt to 10,5 cm og 7,5 cm kanoner med ammunisjonsnisjer på sidene.
Sammen med Ørjekollen fort gir Lihammeren en instruktiv opplevelse av fortene slik de en gang var, og konsekvensene av demoleringen i 1905. Lihammeren fort ligger fremdeles slik det var etter demoleringen. Fortet gir sammen med Ørjekollen en instruktiv opplevelse av fortene slik de en gang var og følgene av demoleringen i 1905. Det viser tydelig hvordan demoleringen artet seg og ligger fortsatt slik det ble etter denne med de fire kanonstillingene og utsprengte løpegravene som er fylt igjen med pukk og stein. I tillegg er området preget av at vegetasjonen har fått vokse fritt, slik at siktelinjene er derfor ikke lenger synlige. Det er også oppført et bolighus og en vanntank i nærheten.
Anlegget er fortsatt i Forsvarets eie, og er fredet. Begge fortene var under felles kommando med kommandatbolig og kaserne for soldatene på Ørjetun. Les mer …
 Kommandanthagen med Münsterhuset. ligger omgitt av Tøihuset, Bakeribygningen og en høy mur. Den fremstår som en grønn oase midt i Gamlebyen, og domineres av gamle frukttrær og store gressflater. I hagen finner vi fortsatt kommandantens lysthus fra 1725, « Münsterhuset». Hagen er trolig en av distriktets eldste.
Mange av de gamle trærne er mer enn 80 år gamle, vi finner de igjen på en regning datert 7. november 1925 . En del av de eldste trærne er imidlertid ikke med på denne regningen, og er muligens enda eldre. I 1988 foretok Kåre Valset og Even Bratberg på Ås landbruksskole en sortbestemmelse av alle trær og busker i hagen. Der fremgår det at det da var 19 epletrær, 5 pæretrær, 4 kirsebær og 3 plommetrær. Blant disse finner vi bl a Åkerø, Flaskeepler, Säftaholm, Bergamott og Gråpærer. Dessuten var det et betydelig antall hvit og rød rips, stikkelsbær, solbær og et område med 8 rader bringebær. Et stort antall av disse trærne står fortsatt, selv om noen har falt for tidens tann, og noen nye er plantet til. Les mer …
 Voldporten i Gamlebyen i Fredrikstad er en av Fredrikstad festnings porter, grunnvollen ble lagt i 1664 og den ble endelig oppført i 1695. Porten befinner seg på festningens østside og var dens hovedinngang fra landsiden. Den er den hittil siste av flere på samme sted. Voldporten går gjennom vollen ved Gyldenløves bastion med vaktbygning oppført over porten. På yttersiden av vollen knytter en vindebro byen og de omliggende områdene sammen.Voldporten er porten gjennom festningsbyens voll mot landsiden. Den eneste veien til byen førte over Voldportravelinet og vindebroa frem til porten. Når broklaffere var åpnet og porten stengt, fra tappenstrek til revelje, var byen nærmest avstengt fra omverdenen. Les mer … | 
