Forside:Gamlebyen i Fredrikstad: Forskjell mellom sideversjoner
(tester - vennligst IKKE REDIGER - overskriver annen endring) |
(tester videre, vennligst IKKE REDIGER) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
<!-- Venstre kolonne --> | <!-- Venstre kolonne --> | ||
<div style="width: | <div style="width: 32%; float: left;"> | ||
<center><big>[[:Kategori:Fredrikstad festning|Militærhistorie]]</big></center> | <center><big>[[:Kategori:Fredrikstad festning|Militærhistorie]]</big></center> | ||
{{:Fredrikstad festning}} | {{:Fredrikstad festning}} | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
{{:Artillerigården i Fredrikstad}} | {{:Artillerigården i Fredrikstad}} | ||
---- | ---- | ||
<!--De følgende bør velges via en mal og randomizes innen kategoriene som dekker den militære historien--> | |||
*[[Slaveriet i Fredrikstad|Slaveriet]] | |||
*[[Kasematt]]er | |||
*[[Cicignon fort]] | |||
*[[Abraham Falch Siemers]] | |||
</div> | </div> | ||
<!-- Midtre kolonne --> | <!-- Midtre kolonne --> | ||
<div style="width: | <div style="width: 32%; float: centre;"> | ||
<center><big>[[:Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad|Livet i byen]]</big></center> | |||
{{ | [[Dyreliv i gatene i Gamlebyen i Fredrikstad|'''Liv i Gamlebyens gater:''']] | ||
{{ | {{:Dyreliv i gatene i Gamlebyen i Fredrikstad}} | ||
{{ | ---- | ||
{{:Anne Rimer}} | |||
---- | |||
{{:Bybrannen i Fredrikstad 1764}} | |||
---- | |||
<!--De følgende bør velges via en mal og randomizes innen kategoriene som dekker den sivile historien--> | |||
*[[Rådhuset i Fredrikstad|Rådhuset]] | |||
*[[Fjerde kvartal i Gamlebyen]] | |||
*[[Hans Siewers]] | |||
*[[Jamissens minner fra Gamlebyen]] | |||
</div> | </div> | ||
__NOTOC__ | __NOTOC__ | ||
Sideversjonen fra 15. apr. 2008 kl. 20:47
  |
Fredrikstad festning ble anlagt ved Fredrikstad i årene 1663-1666. Allerede fra Hannibalsfeiden i 1640-årene hadde det vært provisoriske befestninger rundt byen, men tapet av Båhuslen i 1658 hadde gjort Smålenene til grenseområde og nye festninger ble oppført i Fredrikstad og Halden (Fredriksten festning) som erstatning for Båhus festning. Kong Frederik III godkjente festningsplanen for Fredrikstad i 1660. Denne var utarbeidet av nederlenderen Willem Coucheron og arbeidene begynte i 1663. Noe utvidelser og forbedringer ble foretatt på 1700-tallet, men i all hovedsak fremstår festningen slik den gjorde på 1660-tallet med vollgraver og bastioner.
Blant bohemer og soldater: Blant bohemer og soldater: Fra jeg var gammel nok til å gå til Vaterlandsferga fikk jeg være med far på turer i Gamlebyen. Med skisseblokken i hånden fikk han tilgang til bakgårder og vinduer som ga motivene nye vinkler. «Vakkert» var et ord jeg ofte hørte, andre omtale bygningene som «gammelt skrot». Tidlig på femtitallet var Gamlebyens fremtid fremdeles usikker og mange vegret seg for å investere.Soldatenes tilstedeværelse var en stor del av bybildet. Hvert nye kull som ankom hadde karantene i noen uker og måtte holde seg innenfor vollene. En av de første tingene jeg fikk vite som innflytter var at man går ikke med soldatene, og heller ikke med guttene på båtene ved Øra. De var kun på vei forbi! Kasernene var forbudt område.
Artillerigården i Gamlebyen, også kjent som Artillerikassernen, ligger nord i byen, mot nordre kurtine. Den er opprinnelig oppført som feltartillerigård i 1733 og skulle tjene som lager eller tøyhus for feltartilleriet. Bygningen var opprinnelig en en-etasjes gråstensbygning, men ble utvidet med en ny etasje i teglsten. Denne ble oppført vinteren 1841-1842.
Anne Rimer (død 13. desember 1653) ble beskyldt for å stå bak bybrannen i Fredrikstad 1653 og ble på grunn av dette brent som heks.
Anne var datter av Halvor Rimer, som var skarpretter i Fredrikstad. Etter bybrannen ble hun og søsteren Marte anklaget for hekseri og for å ha forårsaket brannen. Det var mange som vitnet om hennes trolldomsevner, og hun ble dømt til døden.
Bybrannen i 1764 var den siste totale bybrannen som ødela all sivil bebyggelse i Gamlebyen. Fredrikstad har vært rammet av branner utallige ganger opp gjennom historien, og flere av dem har ødelagt all bebyggelse i byen. Bybrannen i 1764 har satt klare spor i bybildet, da det ikke finnes sivil bebyggelse eldre enn den. Kun noen av de militære bygningene, som Det grunnmurede provianthus og feltartillerihuset fra 1733, var oppført i mur og overlevde brannen.