Om forsiden
Kristendommen begynte å slå rot i Norge på 900-tallet, og under
Olav den hellige ble landet kristnet. I femhundre år var kirken i Norge en del av
Den katolske kirke. Ved
reformasjonen oppstod
Den norske kirke, den evangelisk-lutherske nasjonalkirken som ennå i dag er det desidert største trossamfunnet i landet.
Gjennom tusen år har kristendommen bidratt til å forme det norske samfunnet – ikke bare storsamfunnet, men også våre byer og bygder. Mange av våre kirker står på tuftene av middelalderkirker, og noen steder har man også bevart de gamle kirkene, både stavkirker og steinkirker. Menneskene har også satt spor etter seg, både sogneprestene som var blant samfunnets støtter, biskoper som reiste katedraler og blandet seg inn i storpolitikken, legpredikanter som lenge var en torn i siden på etablissementet og helt vanlige kirkegjengere som tok med seg det de hørte i kirken og baserte sine liv på det.
I dagens samfunn er ikke kristendommen lenger det eneste alternativet. På midten av 1800-tallet falt først statskirkens monopol da andre kirkesamfunn fikk lov til å etablere seg, og deretter falt kristendommens absolutte hegemoni da utøvelse av andre religioner ble tillatt. Uansett hva man personlig mener om kristendommen, om man er dypt troende eller om man mener det er gammeldags overtro, er det ingen tvil om at den har satt dype spor i vår historie og at den fortsatt er en levende kraft i mange lokalsamfunn.
Smakebiter fra artikler
«Oksefontenen» 2003.
Foto: Siri Tidemann-Andersen
er en del av strøket
Torshov i
Oslo som ble oppført for
Kristiania kommune rundt 1920. Kommunen kjøpte i 1916 en del av gården
Torshov. Mange mente at arbeidere skulle bo i hagebyer inspirert av engelske forbilder. Erfaringene fra
Ullevål hageby viste at disse boligene ble for dyre for arbeiderklassen. Kommunen satset isteden på leiegårder i åpne beplantede kvartaler. De første gårdene hadde 2 ½ etasje med
mansardtak og vindusarker. Senere måtte utnyttelsen av tomtearealet økes: gårdene ble høyere, de ble bygget i lukkede kvartaler rundt store grønne gårdsrom ment for lek og sosialt samvær. Torshovbyen ble oppført for Kristiania kommune 1917-1925. Med 1762 leiligheter og en storslått byplan med barokke forbilder, var Torshovbyen det største og fineste komplekset med leiegårder for arbeiderklassen som kommunen bygget. De fleste leilighetene hadde to rom og kjøkken, noe som var romslig i en tid da arbeiderfamilier flest måtte ta til takke med ett rom. Mange familier kom fra falleferdige gårder i Vika og følte Torshov som et himmelrike. Leilighetene var gjennomlyste, hadde kjøkken og vannklosett og noen til og med gassfyrte bad. Leilighetene på Torshov skulle nå bli normgivende for boligstandarden.
Les mer…
Annonse for Bertha Hovland manufakturforretning på Roa i Avisen Hadeland 30. april 1935.
(født 15. mars 1877 i
Hakadal i
Nittedal kommune, død 28. april 1961 i
Lunner kommune) eide manufakturforretning på
Roa i Lunner kommune og var engasjert i foreningsliv på Roa.
Les mer…
Glassmaleri av St. Torfinn av Hamar i St. Olav domkirke i Oslo.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Torfinn av Hamar eller Sankt Torfinn (født 1243 (ant.), død 8. januar 1285) var biskop av Hamar og ble etter sin død helligkåret.
Man vet lite om hans bakgrunn utover at han var fra en nokså velstående slekt fra Trøndelag. Muligens var han cistercienser, og man vet at han var i Nidaros i 1273 og 1277. I sistnevnte år ble han oppgitt som vitne ved sættargjerden i Tønsberg, hvor Magnus Lagabøte lovte å respektere kirkens rettigheter og tillate frie valg innen kirken.
I
1278 ble han valgt til biskop av Hamar, og bispeviet av
Jon Raude. Han tok aktivt del i erkebiskop Jons strid mot
formynderregjeringen som fulgte Magnus Lagabøte, ettersom adelen da forsøkte å gå tilbake på kong Magnus' løfter fra sættargjerden. De ønsket å kontrollere bispevalgene, og mente at verdslige myndigheter skulle kunne kreve skatt fra geistligheten. I
1282 ble Jon Raude,
Andres av Oslo og Torfinn landsforvist på grunn av dette.
Les mer…
Ein typisk Olaviuskniv
Foto: Narve F. Birkeland
født 19. januar 1860, død 5. september 1927, kom til
Volda frå
Hatlelid,
Førde i
Sunnfjord, og markerte seg som ein knivmakar utanom det vanlege. Han kom ved århundreskiftet 1800/1900, der han sette opp eit hus ved elva, eit stykke frå annan busetnad. Som betaling for tomta gjorde han ein del arbeid på garden som eigde området. Elles livnærde han seg med ein del jakt og fiske. Men mest med å vere knivmakar.
Les mer…
Märtha fotografert 1928/29, muligens i forbindelse med bryllupet med Olav.
Märtha (født 28. mars 1901 i Stockholm, død 5. april 1954 i Oslo) var kronprinsesse av Norge fra 1929 til sin død. Svenskfødte Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra var gift med søskenbarnet sitt, kronprins (seinere kong) Olav V (1903-91).
Hun var datter av prins Carl av Sverige, hertug av Västergötland (1861–1951) og prinsesse Ingeborg av Danmark (1878–1958). Mora var søster av Märthas seinere svigerfar Haakon VII (1872-1957). Hun vokste opp som den nest eldste i en søskenflokk på fire, som i tillegg til Märtha besto av Margaretha (1899-1977, gift 1919 med Axel av Danmark), Astrid (1905-1935, gift med Leopold III av Belgia) og Carl (1911-2003, i sitt siste ekteskap gift med Kristine Rivelsrud).
Rundt 1906 flytta familien inn i Byströms villa, seinere kalt
Prins Carls palats, på Djurgården i Stockholm. Bygningen rommer i dag
Spanias ambassade i Sverige. På Djurgården minner for øvrig Prinsessan Märtas väg om at hun vokste opp der.
Les mer… 
Kristendommen begynte å slå rot i Norge på 900-tallet, og under Olav den hellige ble landet kristnet. I femhundre år var kirken i Norge en del av Den katolske kirke. Ved reformasjonen oppstod Den norske kirke, den evangelisk-lutherske nasjonalkirken som ennå i dag er det desidert største trossamfunnet i landet. 
