 Østre Fredrikstad kirke Foto: Chris Nyborg (2006) befinner seg i Gamlebyen i Fredrikstad der den ble oppført etter brannen i 1764 og innviet 22. september 1779. Den er sognekirke for Østre Fredrikstad menighet, mens den frem til 1883 var sognekirke for hele byen og kjent som «Fredrikstad kirke». Kirken er 40,5 m lang og 30,5 m bred, og rommer 650 sitteplasser. Hovedinngangen er fra vest mot Kirkegaten, men den har også innganger i hvert av sideskipene. Kirken er den syvende som har stått på samme sted siden Fredrikstad ble grunnlagt i 1567. Les mer …
 Skjeberg kirke og del av kirkegården i Sarpsborg sett fra nord Foto: Siri Johannessen (2008) Skjeberg kirke er en hovedkirke som befinner seg i det som frem til 1992 var Skjeberg kommune, og nå er en del av Sarpsborg kommune. Kirken ligger ca. 7 km sydøst for Sarpsborg, på en høyde ved Skjebergveien (rv118). Den er soknekirke for Skjeberg sokn.
Sydøst for kirken ligger «Det Huitfeldtske gravkapell» med stensarkofagene til Karen Werenskiold og hennes mann, general Hartvig Huitfeldt, mens «Det Holterske gravkapell» er en bygning i rød murstein på sydsiden av kirken. Dette kapellet beskytter marmormonumentet over Peder Holter, generalkrigskommisær og eier av Hafslund hovedgård. Kirkegården ligger nord for kirken, på en helling ned mot Skjebergveien. Les mer …
 Kvernes stavkyrkje sett frå sør. Foto: Dag Bertelsen på Kvernes i Averøy kommune på Nordmøre er ei einskibet stavkyrkje av møretypen med mellomstavar i ytterveggene og tverrgåande bjelkar. Karakteristisk for denna kyrkja og Rødven stavkyrkje er dei utvendige skordene. Den er den einaste gjenståande av 17 stavkyrkjar som ein gong fantes på Nordmøre.
Opprinnelig navn var Hverfness Kirkja nevnd ljå Aslak Bolt ca 1432. Ein trur at kyrkja kan ha vorte bygd sist på 1300-talet. Ny forskning kan syne at den er så ung som frå 1663. Eller den vart i alle høve omfattande ombygd blant anna med eit øvre lafta kor i 1663 og eit nedre kor bygd av det gamle kors’ staver. I 1776 vart kyrkja ombygd att, og i 1810 vart det påsett ein takryttar med klokketårn i midten. Les mer …
Kongsberg kirke ble innvia i 1761 som soknekirke for bergstaden Kongsberg. Den var tegna av Joachim Andreas Stukenbrock, og ble påbegynt i 1740. Stukenbrock døde i 1756, og kirken ble fullført av Michael Heltzen (1712-1770). Byggmester fram til 1744 og det aller meste av råbygget var Gabriel Bätzman. Den er oppført i rød tegl i barokk stil. Kirken erstatta en trekirke fra 1630-åra, som på begynnelsen av 1700-tallet var svært forfallen.
Interiøret er i rokokkostil, og er svært rikt utsmykka. Byggmester Brede Rantzau sto for mye av utforminga av interiøret. Det er plass til hele 2400 mennesker i kirken, fordelt på gulvnivå og gallerier i to høyder. Ved inngangen er det tre losjer: Kongelosjen, overberghauptmannens losje og brudelosjen. Siden 2002 har det vært et lite museum i losjene.
Orgelet er i barokk stil, og sto klart i 1765. Det ble laget av tyskeren Gottfried Heinrich Gloger, som i 1746 fikk privilegium som orgelbygger i Norge. Det hadde opprinnelig 42 stemmer. I 1850-åra ble det restaurert av Paul Brantzeg, og stemmene ble renset på slutten av 1870-åra av Emil Knudsen da han vikarierte som organist. Det fikk vannskader etter brannslukking på loftet i 1889, og et provisorisk orgel levert av orgelbygger Albert Hollenbach fra Neuruppin i Brandenburg ble plassert i kongelosjen. Først i 1932 ble Glogers orgel restaurert av J.H. Jørgensen. Han bygde om innmaten, slik at det bak Glogers fasade nå står et 56-stemmers orgel. Les mer …
 I jubileumsåret 2014 satte Riksarkivet og Riksantikvaren opp blå plaketter på de bevarte valgkirkene. Her plaketten på Rygge kirke. Foto: Chris Nyborg (2014) er et fellesnavn på de kirkene som ble brukt som valglokaler under valget i 1814 til Riksforsamlinga på Eidsvoll. Kirkene ble brukt slik fordi de var det naturlige sentrum for det offentlige liv de fleste steder i landet, og fordi prestegjeldene var grunnenheten i valgordninga. En del av kirkene er bevart, og de ble i jubileumsåret 2014 en viktig del av markeringa mange steder. Riksarkivet og Riksantikvaren gikk sammen om merking med blå plaketter og opptrykk av faksimiler av adresse og fullmakt til disse kirkene. Mange av kirkene har gått tapt siden 1814. Noen har brent, men flesteparten av de som er borte er revet og erstatta av nye kirker. Hvor stor andel av kirkene det er som er bevart i et fylke varierer sterkt. Vestfold er i en særstilling, for der er det bare en av kirkene som er borte. Les mer …
 Kopi av Leikangerkrusifikset frå Rinde stavkyrkje. Foto: Jan Magne Borlaug Rinde er eit kunstverk frå tidsepoken 1120 -1150. Det har sitt opphav frå Rinde stavkyrkje som vart riven i 1866. Krusifikset vart sendt til Bergen Museum i desember 1864 og mottatt der i februar 1865. Soknekyrkja i Feios har truleg vore ein del av Leikanger prestegjeld frå reformasjonen. Denne reforma vart vedtatt i 1536 av kong Christian III i det dansk-norske riket, og gjennomført i 1537. Men krusifikset kom fram på kyrkjeloftet under rivingsprosessen av Rinde stavkyrkje. Les mer … | 
_nord.jpg)
