Forside:Religion og livssyn

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

RELIGION OG LIVSSYN
dharmiske religioner • folketru • islam • jødedom • kristendom • samisk religion •

Om Religion og livssyn
Religion og livssyn er en betegnelse på alle former for trossystemer og sekulære livssyn. I historisk tid har kristendommen vært den dominerende religion i Norge, og fortsatt tilhører et stort flertall av befolkningen forskjellige kirkesamfunn. Siden 1800-tallet har også en rekke andre trossamfunn etablert seg i Norge, og på 1900-tallet kom også sekulære livssynssamfunn.

Går man tilbake til forhistorisk tid er åsatroen den viktigste religionen som er kjent fra Norge. I tillegg kommer samisk religion, en naturreligion med røtter langt tilbake i tid.   Les mer ...

 
Smakebiter
Tolv Aamland
Foto: fNorske skolefolk (1952)
Tolv Aamland (fødd 21. januar 1893 i Åmli, død 10. desember 1983) var lærar og ungdomsskolestyrar på Birkeland i Birkenes. Han var med i I.O.G.T. i fleire år og var aktiv i misjonsarbeidet. Aamland, som òg var ihuga målmann, vart i 1945 vart fyrste varamann til Stortinget for Aust-Agder Venstre. Under andre verdskrigen var han fengsla tre gonger.   Les mer …

Runkalender i Nordiska Museets samling.
Samisk runekalender (pitesamisk rijbmo, lulesamisk rijmmo, nordsamisk riibma), også kalt skivekalender, er en betegnelse på en type primstav som har vært brukt i samiske områder. De samiske kalenderne likner andre typer evighetskalendre i den forstand at dagene er avmerket med streker eller runer, og høytider og merkedager med ulike symboler. Men den samiske typen er ikke formet som staver eller brett, men er mindre og sammensatt av flere langsmale skiver festet sammen på langsidene som en bok. De fleste er laget av horn, ben eller bjørk. Hver skive har vanligvis én måned per side, slik at en med seks til sju skiver får en 12- eller 13-månederskalender. Da Ingalill og John Granlund gjorde den første overgripende studien av det de kalte "lapska kalendrar" i 1973, fant de fram til tjuesju evighetskalendre fra svensk område som kunne klassifiseres som samiske. Av disse var sju strekkalendre, tolv runekalendre uten gyllentall, og tre av kalenderne var firkantede runestaver[1]. På norsk side har Audun Dybdahl undersøkt en samisk skivekalender som i dag befinner seg i NTNU Vitenskapsmuseet (T132). Den har 13 utskårne sider, hver med fire uker á syv dager - i samisk tidsregning har gjerne året 13 måneder. Det er mye vi har få kilder til og ikke kan vite om den praktiske bruken av evighetskalenderne. Men det finnes enkelte kilder som peker på at runekalenderen var i aktiv bruk for å holde orden på både kirkelige høytider og det nomadiske livets flyttinger.   Les mer …

Knut O. Hoslemo (1889-1929) gjer oppskrift etter Svein K. Hovden. Biletet er teke i 1922 i stoga i Hovden Der nede. Frå Åshild Hoslemo via Setesdalsmuseet. Trykt i Heimar og folk i Bykle (2006) b I s 170.
NEG 151B Tradisjoner (kortversjon) er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1989 med tittel Tradisjoner. Utsendarar var Göran Rosander og Anne Moestue.   Les mer …

Greverud vel 25-års jubileum i 1946 ble feiret på grendehuset Fjelltun, Myrvoll i Oppegård, Nordre Follo kommune.
Foto: Digitaltmuseum.no
NEG 228 Store begivenheter - fest og markering er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2009 med tittel Store begivenheter - fest og markering. Utsendar var Norsk etnologisk gransking og Gjestestuene. Denne spørjelista er sendt ut i samanheng med NEG 4 Baking frå 1947 og NEG 37 Høgtidsmat – årsfestar og NEG 39 Høgtidsmat – familiefestar frå 1953.   Les mer …

Joralf Gjerstad fotografert i 1980-åra.
Foto: Fra krambu til varehus: En handelsforenings liv og lagnad 1878-1989
Joralf Gjerstad, kjent som Snåsakaill'n eller Snåsamannen (født 11. april 1926 i Snåsa, død 18. juni 2021 samme sted) hadde ry for å være synsk og for å ha helbredende evner. Han var også gjennom mange år en aktiv lokalhistorisk forfatter. Gjerstad var blant annet klokker i Snåsa kirke og melkekontrollør for meierene.   Les mer …

Mange borgere og bønder ønsket Christian II tilbake på tronen.
Grevefeiden var en dansk konflikt som brøt ut etter Frederik Is død i 1533. Fordi Norge og Danmark var i personalunion fikk den stor betydning for Norge, hvor det ble et interregnum fram til 1536/1537. Feiden la grunnen for gjennomføringen av reformasjonen i Danmark og Norge, og for at Norge gikk fra å være et selvstendig land til å bli et dansk lydrike.


Frederik I hadde kommet til makten etter å ha avsatt sin nevø Christian II i 1523. Han hadde i 1532 fått sperret Chrsitian II inne på Sønderborg slott, og den avsatte kongen skulle komme til å tilbringe resten av sitt liv i fangenskap. Men Frederik hadde ikke sittet lenge nok på tronen til at hans krav hadde blitt allment akseptert. Han hadde hele tiden hatt stor støtte blant adelen, men blant borgere og bønder var det mange som ønsket Christian II tilbake.   Les mer …
 
Kategorier for Religion og livssyn
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Religion og livssyn


Flere endringer ...

  1. Granlund 1973:8