 Daniel Andreas Frøvig. Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1890. Biografiske opplysninger samlet i anledning 50-års jubileet 1940. Daniel Andreas Frøvig (født 13. mars 1870 i Haugesund, død 15. januar 1954) var teolog. Han vokste opp i Haugesund, hvor faren hadde etablert seg som gjørtler med egen smie på 1860-tallet. Rundt konfirmasjonsalder var han i folketellingen for 1885 oppført som kobbersmedsvend, men han valgte snart en annen yrkesvei. Han tok middelskoleeksamen i hjembyen 1887, og examen artium i 1890. Han flyttet deretter til Kristiania, hvor han ble cand. theol. i 1896.
Etter blant annet å ha oppholdt seg i Tyskland med reisestipend i to år, ble Frøvig i 1900 personellkapellan ved Johannes menighet i Kristiania. Mellom 1909 og 1918 var han sogneprest i Fredriksvern (Stavern), der han en periode også var formann i skolestyret og medlem av herredsstyret.
Frøvig var professor i nytestamentlige disipliner ved Menighetsfakultetet fra 1918 til 1940. Mellom 1918 og 1935 var han også medredaktør, og 1936-1937 eneredaktør, av Luthersk Kirketidende. Fra 1930 var han dessuten medredaktør for Tidsskrift for teologi og kirke. Han ga også ut flere teologiske fagbøker, og skrev en rekke artikler i dagspressen. Les mer …
 Hurdal Verk folkehøgskole, der Aanestad ble ansatt som skolestyrer i 1945. (født 16. september 1893 i nåværende Randaberg kommune på Jæren, død 20. mai 1984) var lærer og bestyrer ved Kinaforbundets skoler. Aannestad, som også var lærer og herredskasserer i Randaberg, er særlig kjent for sin innsats for kristne sanger og salmer. 1. juli 1958 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. I perioden 1915-25 var han lærer i Randaberg, og 1918-25 var han også herredskasserer. I 1925 ble han ansatt som lærer ved Kinaforbundets skoler på Fjellhaug, Østre Aker ved Oslo. Høsten 1945 ble Aanestad bestyrer ved forbundets nye ungdomsskole i Hurdal, der han ble til han gikk av med pensjon. Les mer …
 Foto: Britt Kjellesvik Rage var ein mykje brukt dåpsskikk på Vestlandet med å leggja ein brodert duk over brystet på dåpsbarnet når ein heldt det fram til døypefonten. Kristnebleien var dekorert med forskjellige symbol som skulle halda vonde maktar ute. Det er ei smal, avstiva smekke utan knyteband, som berre var meint å leggja oppå barnet, frå halsen til føtene. Smekken var utbreidd særleg på Vestlandet, frå Vest-Agder og langs kysten til Sogn og Fjordane. Det finst også nokre få døme på dåpssmekker frå Telemark og Aust-Agder, men desse er av ein mindre type. Brystduken har gått under forskjellige namn og har gjerne hatt ein ulik form, alt etter dei ulike landsdelane. På Vestlandet har ein gjerne nytta omgrepet «kristnaduk», mens ein i Agder har brukt termen «smykke». Men som oftast har ein kalla denne brystduken for «bleie» eller «kristnebleie», truleg eit namn som har vorte overført frå ein tidlegare type plagg, det kvite dåpslakenet som vart kalla bløye eller bleie. Kristnebleien må difor vera av yngre type enn dåpslakenet. Les mer …
 Oscar Handeland ved skrivebordet, 1941. Foto: NLM-arkivet ( 1890- 1967) var i heile sitt yrkesaktive liv tilsett i Norsk Luthersk Misjonssamband som historikar, redaktør i Kineseren ( Utsyn) og lærar i kyrkje- og misjonshistorie ved misjonsskulen på Fjellhaug på Sinsen i Oslo. I denne artikkelen vert det gjort greie for hans arbeid som historikar med særleg vekt på hans framstilling av lekmannsrørsla i høve til den offisielle kyrkja.
I 1916 utgav fellesstyret (hovudstyret) i Det norske lutherske Kinamisjonsforbund ei historiebok om organisasjonen. Den har tittelen 25 år. Det står ikkje noko om kven som har skrive boka. Seinare vart det klart at forfattaren var Oscar Handeland. Handeland var på den tida redaksjonssekretær i Kineseren og medhjelpar eller assistent for Johannes Brandtzæg. Brandtzæg var sekretær (generalsekretær) i Kinamisjonsforbundet. Les mer … | 
