Forside:Religion og livssyn

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

RELIGION OG LIVSSYN
dharmiske religioner • folketru • islam • jødedom • kristendom • samisk religion •

Om Religion og livssyn
Religion og livssyn er en betegnelse på alle former for trossystemer og sekulære livssyn. I historisk tid har kristendommen vært den dominerende religion i Norge, og fortsatt tilhører et stort flertall av befolkningen forskjellige kirkesamfunn. Siden 1800-tallet har også en rekke andre trossamfunn etablert seg i Norge, og på 1900-tallet kom også sekulære livssynssamfunn.

Går man tilbake til forhistorisk tid er åsatroen den viktigste religionen som er kjent fra Norge. I tillegg kommer samisk religion, en naturreligion med røtter langt tilbake i tid.   Les mer ...

 
Smakebiter
Runkalender i Nordiska Museets samling.
Samisk runekalender (pitesamisk rijbmo, lulesamisk rijmmo, nordsamisk riibma), også kalt skivekalender, er en betegnelse på en type primstav som har vært brukt i samiske områder. De samiske kalenderne likner andre typer evighetskalendre i den forstand at dagene er avmerket med streker eller runer, og høytider og merkedager med ulike symboler. Men den samiske typen er ikke formet som staver eller brett, men er mindre og sammensatt av flere langsmale skiver festet sammen på langsidene som en bok. De fleste er laget av horn, ben eller bjørk. Hver skive har vanligvis én måned per side, slik at en med seks til sju skiver får en 12- eller 13-månederskalender. Da Ingalill og John Granlund gjorde den første overgripende studien av det de kalte "lapska kalendrar" i 1973, fant de fram til tjuesju evighetskalendre fra svensk område som kunne klassifiseres som samiske. Av disse var sju strekkalendre, tolv runekalendre uten gyllentall, og tre av kalenderne var firkantede runestaver[1]. På norsk side har Audun Dybdahl undersøkt en samisk skivekalender som i dag befinner seg i NTNU Vitenskapsmuseet (T132). Den har 13 utskårne sider, hver med fire uker á syv dager - i samisk tidsregning har gjerne året 13 måneder. Det er mye vi har få kilder til og ikke kan vite om den praktiske bruken av evighetskalenderne. Men det finnes enkelte kilder som peker på at runekalenderen var i aktiv bruk for å holde orden på både kirkelige høytider og det nomadiske livets flyttinger.   Les mer …
Familie samlet til hageselskap foran et hus på Nærsnes 8. august 1908. Huset lå på det som nå er Nærsnestangen 4. Dengang var eiendommen eid av Hjalmar Erksen, senere solgt.
Foto: Albert Løkke/Røyken Historielag
NEG 245 Gjestfrihet er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2013 med tittel Gjestfrihet. Utsendar var Kari Telste.   Les mer …
Tillaging av mat til gjestebud. Frå høgre: Reiedeie Anne Olsdotter Reinton, kjellarmann Ola Sjugurdsson Teigestugun og Birgit Fløto. Teigestugun legg brødskiver på stettefat. Bak glasstettefatet med kaker, skimtar vi rømmebrødet.
Foto: Olav S. Reinton, 1908
NEG 151A Tradisjoner er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1989 med tittel Tradisjoner. Utsendarar var Göran Rosander og Anne Moestue. Denne spørjelista er sendt ut saman med NEG 151B Tradisjoner (kortversjon) og NEG 151C Tradisjoner (til barn og ungdom).   Les mer …
Mjølner 23. oktober 1899 hadde en annonse fra kvinneforeningen i Elim-kapellet i Steinkjer.
Foto: Mjølner, 1899
NEG 98 Møtestaden - tilleggsliste er eit tillegg til spørjelista NEG 88 Møtestaden sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1963 med tittel Møtestaden. Etter at det kom svar inn til NEG 88 kom det fram informasjon som krav nye spørsmål. Resultatet vart å sende ut NEG 98 Møtestaden - tilleggsliste. Utsendar var Andreas Ropeid.   Les mer …
NEG 37 Høgtidsmat – årsfestar er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1953 med tittel Høgtidsmat ved dei gamle årsfestane. Utsendar var Lily Weiser-Aall. Denne spørjelista har samanheng med og utfyller NEG 39 Høgtidsmat – familiefestar frå 1953, NEG 32 Servering av smør frå 1951 og NEG 23 Bordskikk til hverdags frå 1950. I 2009 vart det sendt ut ei ny liste som dokumenterer korleis emnet hadde endra seg deg drøye hundreåret imellom, NEG 228 Store begivenheter - fest og markering.   Les mer …
Mange borgere og bønder ønsket Christian II tilbake på tronen.
Grevefeiden var en dansk konflikt som brøt ut etter Frederik Is død i 1533. Fordi Norge og Danmark var i personalunion fikk den stor betydning for Norge, hvor det ble et interregnum fram til 1536/1537. Feiden la grunnen for gjennomføringen av reformasjonen i Danmark og Norge, og for at Norge gikk fra å være et selvstendig land til å bli et dansk lydrike.


Frederik I hadde kommet til makten etter å ha avsatt sin nevø Christian II i 1523. Han hadde i 1532 fått sperret Chrsitian II inne på Sønderborg slott, og den avsatte kongen skulle komme til å tilbringe resten av sitt liv i fangenskap. Men Frederik hadde ikke sittet lenge nok på tronen til at hans krav hadde blitt allment akseptert. Han hadde hele tiden hatt stor støtte blant adelen, men blant borgere og bønder var det mange som ønsket Christian II tilbake.   Les mer …
  
Kategorier for Religion og livssyn
Religion og livssyn
Religion og livssyn etter type
Folketru
Forstandere i tros- og livssynssamfunn
Geistlighet
Høgtider og merkedager
Livssyn
Misjon
Reformasjonen
Religiøs byggeskikk
Religiøse skoler
Religiøse symboler
Personer i religiøst virke
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Religion og livssyn


Flere endringer ...

  1. ↑ Granlund 1973:8
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:Religion_og_livssyn&oldid=245652»