Forside:Religion og livssyn

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

RELIGION OG LIVSSYN
dharmiske religioner • folketru • islam • jødedom • kristendom • samisk religion •

Om Religion og livssyn
Religion og livssyn er en betegnelse på alle former for trossystemer og sekulære livssyn. I historisk tid har kristendommen vært den dominerende religion i Norge, og fortsatt tilhører et stort flertall av befolkningen forskjellige kirkesamfunn. Siden 1800-tallet har også en rekke andre trossamfunn etablert seg i Norge, og på 1900-tallet kom også sekulære livssynssamfunn.

Går man tilbake til forhistorisk tid er åsatroen den viktigste religionen som er kjent fra Norge. I tillegg kommer samisk religion, en naturreligion med røtter langt tilbake i tid.   Les mer ...

 
Smakebiter
Oscar Handeland ved skrivebordet, 1941.
Foto: NLM-arkivet
Oscar Handeland (1890-1967) var i heile sitt yrkesaktive liv tilsett i Norsk Luthersk Misjonssamband som historikar, redaktør i Kineseren (Utsyn) og lærar i kyrkje- og misjonshistorie ved misjonsskulen på FjellhaugSinsen i Oslo. I denne artikkelen vert det gjort greie for hans arbeid som historikar med særleg vekt på hans framstilling av lekmannsrørsla i høve til den offisielle kyrkja. I 1916 utgav fellesstyret (hovudstyret) i Det norske lutherske Kinamisjonsforbund ei historiebok om organisasjonen. Den har tittelen 25 år. Det står ikkje noko om kven som har skrive boka. Seinare vart det klart at forfattaren var Oscar Handeland. Handeland var på den tida redaksjonssekretær i Kineseren og medhjelpar eller assistent for Johannes Brandtzæg. Brandtzæg var sekretær (generalsekretær) i Kinamisjonsforbundet.   Les mer …

Ingerid Johanna Lavik (fødd 20. mars 1913 i Austevoll, død 23. september 2001 i Klepp) var husmor og folkeminnesamlar. I 1934 samla Lavik materiale frå Eksingedalen i Modalen som ho sendte inn til Norsk Folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo. Lavik samla inn minne om skikkar knytte til bryllaup og jul, segn, forteljingar om dei lokale gardane, menneska og landemerka.   Les mer …

Fossen ved Båntjern i Nordmarka i Oslo.
Foto: Hans Høydalsvik
(2019)
NEG 131 Utburden er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1981 med tittel Utburden. Utsendarar var Anne O'Connor og Anne Moestue.   Les mer …

Sosialarbeidere og forkynnere Haakon Storm (1879–1966) t.h. og Ludvig Monsen (1874–1949).
Foto: Fra boken Folk og forhold i Gamle Stavanger.
NEG 109 Forkynnarar er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1965 med tittel Forkynnarar. Utsendar var Andreas Ropeid.   Les mer …

Kristnebleie (dåpssmekke) frå Onarheim, Tysnes i Sunnhordland. Ca. 1850.
Foto: Britt Kjellesvik Rage
Kristnebleie var ein mykje brukt dåpsskikk på Vestlandet med å leggja ein brodert duk over brystet på dåpsbarnet når ein heldt det fram til døypefonten. Kristnebleien var dekorert med forskjellige symbol som skulle halda vonde maktar ute. Det er ei smal, avstiva smekke utan knyteband, som berre var meint å leggja oppå barnet, frå halsen til føtene. Smekken var utbreidd særleg på Vestlandet, frå Vest-Agder og langs kysten til Sogn og Fjordane. Det finst også nokre få døme på dåpssmekker frå Telemark og Aust-Agder, men desse er av ein mindre type. Brystduken har gått under forskjellige namn og har gjerne hatt ein ulik form, alt etter dei ulike landsdelane. På Vestlandet har ein gjerne nytta omgrepet «kristnaduk», mens ein i Agder har brukt termen «smykke». Men som oftast har ein kalla denne brystduken for «bleie» eller «kristnebleie», truleg eit namn som har vorte overført frå ein tidlegare type plagg, det kvite dåpslakenet som vart kalla bløye eller bleie. Kristnebleien må difor vera av yngre type enn dåpslakenet.   Les mer …

Rosslandsguden.
Foto: Jarle Vines
(2010)
Rosslandsguden er eit steinhovud frå garden Rossland i Sokndal. Det vert vanlegvis datert til eldre jernalder, helst folkevandringstid. Sersjant Lars Rossland skal ha funne det 61 cm høge hovudet, laga av lokal labradoritt, i ei ur i første halvdel av 1700-talet. Seinare stod figuren i tunet på garden. Ifølgje tradisjonen tok mennene av seg hatten når dei passerte steinhovudet. Men ikkje alle hadde like stor vørnad for Rosslandsguden. Skadane på nasa skal koma av steinkasting. Figuren vart i 1910 seld til Dalane Folkemuseum for 5 kr.   Les mer …
 
Kategorier for Religion og livssyn
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Religion og livssyn


Flere endringer ...