Forside:Jødisk historie og kultur

(Omdirigert fra «Forside:Jøder»)

RELIGION OG LIVSSYN
buddhisme • folketru • hinduisme • islam • jødedom • kristendom • samisk religion •
URFOLK OG NASJONALE MINORITETER • NYERE MINORITETER
samisk • skogfinsk • kvensk • rom • romani • jødisk

Om Jødisk historie og kultur
I St. Jørgensveita 7 i Trondheim låg den første synagogen i byen — eit midtpunkt for jødane i Midt-Noreg frå slutten av 1800-talet.
Foto: ukjent

Jødar (nynorsk) eller jøder (bokmål/dansk) er ei folkegruppe av hovudsakleg semittisk opphav som tradisjonelt praktiserer religionen jødedom med sine variantar. I Nord-Europa er har det tradisjonelt vore to hovudgrupper av jødar — portugisarjødar, som er den vest- og nordeuropeiske undergruppa av sefardím, og høgtyske jødar, som det same som asjkenazím. Jødar har vore nemnt i offisielle dokument i Noreg sidan 1400-talet, og vi veit om jødar som har hatt varierande tilknyting til Danmark-Noreg sidan tida kring 1600. Fram til 1814 var hovudregelen at høgtyske jødar hadde generelt innreiseforbod, medan portugisarjødar hadde lov til å reise til og i Danmark-Noreg og livnære seg med eller utan leidebrev i nokre periodar. Frå 1814 til 1844 var det totalforbod mot jødar i Noreg, og dei fleste jødane i Noreg i dag ættar frå jødar som kom inn etter 1851. Jødane er ein av dei nasjonale minoritetane i både Noreg og Sverige.   Les mer ...

 
Smakebiter
Sandra Droucker. Maleri av Aleksandr Sokolov (1829–1913).

Sandra Droucker (født 7. mai 1875 i St. Petersburg, død 1. april 1944Hamar) var en russiskfødt konsertpianist, komponist og musikkpedagog. Hun studerte ved konservatoriet i St. Petersburg, men gjorde sin debut i Berlin i 1896, der hun bodde en periode. Her underviste hun mellom 1904-1906 blant annet den norske komponisten og pianisten Anne-Marie Ørbeck (1911–1996). Droucker kunne snakke seks forskjellige språk og kommuniserte på norsk med sine norske studenter. Allerede før Droucker migrerte til Norge, spilte hun i perioden 1907–1908 flere konserter i Brødrene Hals' Koncertsal i Christiania (Stortingsgata 26) og en konsert på Nationaltheatret.

Hun slo seg ned i Oslo i 1933, da hun forlot Tyskland, der hun hadde yrkesforbud på grunn av sitt jødiske opphav på farssiden, samt det da oppløste ekteskapet (1910–1918) med den østerriksk-jødiske pianisten Gottfried Galston (Galitzenstein). Hun fikk i første omgang ett års oppholdstillatelse.   Les mer …

Judith Becker, fra Våre falne.

Judith Nina Becker f. Zemechmann (født 2. januar 1888 i St. Petersburg, død 3. mars 1943 i Auschwitz) var pianist og musikklærer. Hun ble et av ofrene for folkemordet på jøder under andre verdenskrig.Etter å ha tatt studenteksamen arbeida Judith Zemechmann som musikklærer, og særlig som klaverpedagog for barn i velstående familier. Hun fikk være med på flere dannelsesreiser i Europa, så hun var ei bereist kvinne.

I januar 1915 kom hun til Kristiania. Hennes forlovede, Hille Elieser Becker, hadde ankommet byen i august 1914, og ventet på henne. De gifta seg hos byfogden i Oslo, slik man måtte gjøre ved dissenterekteskap. De bosatte seg først i Rosteds gate 5. Hille Becker ville gjerne etablere seg som urmaker, men hadde ikke egenkapital. Derfor måtte han jobbe som butikkmedhjelper. For Judith Beckers del var det vanskelig å jobbe som musikkpedagog i Kristiania, ettersom hun ikke kunne språket. Da de fikk sitt første barn i 1916 ble det også, som forventa både i det norske samfunnet generelt og i jødisk kultur, naturlig for henne å være hjemmeværende husmor.   Les mer …

Thina Bild, fra Våre falne.
Thina Bild f. Pihl (født 1. juli 1877 i Litauen, død 1. desember 1942 i Auschwitz) var husmor i Ås da hun ble arrestert og deportert fordi hun var jøde. Hun ble drept i Auschwitz sammen med mannen og tre barn, og hadde tidligere under krigen mista en annen sønn i konsentrasjonsleir. Hun var født i Laskowa i Litauen, og kom til Norge i 1905. Hun var gift med skomakermester Herman Bild, som opprinnelig var fra Ukraina og som også kom til Norge i 1905. Ettersom hun kom fra Litauen og han ankom via Russland, og deres eldste barn ble født i 1906, får vi anta at de gifta seg kort tid etter at de kom hit til landet.   Les mer …

Den israelitiske menighed (DIM) var navnet på flere menighetsdannelser i det jødiske miljøet i Kristiania/Oslo mellom 1893 og 1938. Felles for dem alle var utgangspunktet i en mer ortodoks, østeuropeisk-orientert jødedom, i motsetning til Det mosaiske Trossamfunds mer moderne-ortodokse tysk-danske tradisjon. I 192021 bygde den daværende DIM synagogen i Calmeyergaten, og denne ble deres synagoge fram til menigheten ble innlemmet i Det mosaiske Trossamfund i 1938. Synagogen ble brukt som vintersynagoge av det forente DMT fram til den ble beslaglagt av nazistene i 1942.   Les mer …

Snublestein til minne om Rebekka Goldenheim ved hennes siste hjem i Oslo, Observatoriegata 9.
Foto: Chris Nyborg
(2017)
Rebekka Goldenheim (født 24. august 1883 i Kristiania, død 1. desember 1942 i Auschwitz) var musikklærer i Kristiania/Oslo. Under andre verdenskrig ble hun som jøde deportert og drept i gasskammeret i Auschwitz.

Hun var datter av skraphandler Moritz Selig Goldenheim (1851–1910) og Sophie Goldenheim (1854–1908).

I folketellinga 1900 er hun oppført sammen med foreldrene og tre søsken i Norbygata 7. Den eldste av søskene, Helga Goldenheim (1878–1936) var født i Liverpool, mens Amalie (1880–1920) og Josef (f. 1887) var født i Kristiania. Begge foreldre har oppgitt Mariompol (Marianopol) i Russland som fødested, og vi kan ut fra barnas fødested og -år anta at de kom til Norge mellom 1878 og 1880.   Les mer …

Tormod Nygaard, fra Våre falne.
Tormod Nygaard (født 11. august 1904 i Sandar, død 30. oktober 1944Trandumskogen) var motstandsmann under andre verdenskrig. Han var tilknytta den kommunistiske motstandsbevegelsen og var aktiv i Norges Kommunistiske Parti (NKP), og samtidig var han tilknytta Milorg D-13.

Han var sønn av hustømmermann Jacob Kristiansen (f. 1872) og Ida Tobine Kristiansen (f. 1866), og var den yngste av tre brødre.

I 1923 tok Nygaard svennebrev som gullsmed. I de vanskelige økonomiske tidene var det vanskelig å få seg jobb i dette yrket. Først i begynnelsen av 1930-åra fikk han en fast jobb på Thv. Marthinsens Sølvvarefabrikk i Tønsberg, og han flytta da dit. Nygaard ble raskt med i bedriftsklubben, og han representerte klubben blant annet på landsmøter i Gullsmedarbeiderforbundet der han hadde blitt medlem i 1929. Han var streikeleder under en konflikt, der arbeidsgiveren svarte med lock-out. De fleste fikk komme tilbake, men Nygaard ble svartelista og mista dermed jobben, og han fikk heller ikke jobb andre steder.   Les mer …
 
Kategorier for Jødisk historie og kultur
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Jødisk historie og kultur


Flere endringer ...