Forside:Samisk historie og kultur

URFOLK OG NASJONALE MINORITETER • NYERE MINORITETER samisk • skogfinsk • kvensk • rom • romani • jødisk sørsamisk • umesamisk • pitesamisk • lulesamisk • nordsamisk • austsamisk språk • byggeskikk • rein • mat • religion/livssyn Om Samisk historie og kultur Det samiske flagget Samer (nordsamisk: sámit, sápmelaččat; lulesamisk: sáme, sábmelattja; pitesamisk sáme (og eldre sámeh); sørsamisk: saemieh; tidl. norske betegnelser lapper eller finner) er ei folkegruppe med status som urfolk. Grupper, som består av en rekke undergrupper, har sitt historiske tilhold i det nordlige Skandinavia og det nordvestlige Russland. Det er anslått at det finnes mellom 50 000 og 80 000 samer. Den største samiske befolkninga finnes i Norge, med rundt 40 000 mennesker. Samisk samarbeid over landegrensene har blitt stadig sterkere gjennom 1900-tallet og i vårt århundre. Den 6. februar er siden 1992 Samefolkets dag, og denne feires som nasjonaldag. «Sámi soga lávlla», skrevet av Isak Saba og trykt i Anders Larsens avis Sagai Muittalægje i 1906 har siden 1986 vært den samiske nasjonalsangen. Samme år ble det samiske flagget innført. Hovedfargene er blått og rødt, som er de mest brukte fargene i samedraktene. Ringen i flagget symboliserer samhold, kontinuitet og et syklisk syn på tilværelsen.   Les mer ...   Smakebiter Sametingets direktør Inger Marit Eira-Åhrén. Foto: Árvu/Sametinget (2025) Sametingets direktør sammen med Sametingsrådet. Foto: Marie Louise Somby/Sametinget (2021) Sametingsdirektør Inger Marit Eira-Åhrén, tilsatt i åremålsstilling 2020–2026. Foto: Sametinget (2020) Sametingets direktør Inger Marit Eira-Åhrén Foto: Ørjan Bertelsen/ Sametinget (2024) Inger Marit Eira-Åhrén (født 11. januar 1974 i Kautokeino (nordsamisk Guovdageaidnu) er en samisk sykepleier og Arbeiderparti-politiker. Hun blei ansatt som direktør på Sametinget i 2020, i ei åremålsstilling på seks år.   Les mer … Alta-saken, også ofte omtalt som Alta-konflikten eller Alta-aksjonen, var en langvarig konflikt omkring planene for utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget. De første planene ble lagt fram i 1968, og i 1973 ble den førte protestorganisasjonen, Altautvalget, danna. Protestene handla både om samiske rettigheter og miljøvern. Fra samisk side dreide det seg både om retten til landet, fordi bygda Masi (Máze) skulle demmes ned, og reindrifta som ville bli sterkt påvirka av kraftutbygging. Andre organisasjoner, og etter hvert Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget, sto sammen i kampen mot utbygging, som etter hvert eskalerte til sivil ulydighet i et omfang som ikke hadde vært sett siden andre verdenskrig. På den andre sida sto regjeringa, energimyndigheter og Finnmark fylkesting.   Les mer … Den øvste gropa i i fangstanlegget. Foto: Arnfinn Kjelland (2018) Ved Gravranden på fjellet ovanfor Lesjaskog finst eit tydeleg fangstanlegg for villrein. Gravranden er ein avlang markant haug («rande» i lokaldialekten) orientert tilnærma vest-aust. Det syner ein tydeleg sti etter reinstrekket mellom haugen og ei lita tjønn, som avgrensa området og freista dei gamle fangstfolka til å bygge eit fangstanlegg her. Anlegget er kartlagt av Øystein Mølmen (1979). Han meinte det er usikkert om namnet på haugen har med fangstgropene her å gjere.   Les mer … Husmannsplassen Kjelvik slik den er bevart som museum og samisk kulturminne. Foto: Olve Utne (2009) Kjelvik var en husmannsplass under Sørfjordmo i Sørfold kommune. Plassen eies av Sørfold Lokalhistorielag, og er et viktig samisk kulturminne. Den drives som en del av Nordlandsmuseet. Plassen ble rydda på 1700-tallet, i et område som lenge hadde vært brukt til reinbeite av lulesamer som vandra mellom Sverige og Norge. Husmannsfolket på plassen var etterkommere av reindriftssamer, som hadde beslutta å bli bofaste. Plassen var i drift som småbruk helt til den siste eieren døde i 1967.   Les mer … Lulesamisk skáhppo (reinostform av tre) utstilt i Salten museum i Bodø. Foto: Olve Utne. Skoltesamar mjølkar rein ved Mutkajavre ved Enare seint på 1800-talet. Foto: Ellisif Wessel. Reinost (nynorsk/bokmål; bokmål/svensk renost; sørsamisk bovtsenvuasta; pitesamisk buhtsuvuässta -st-; lulesamisk boahttsuvuosstá -st-) er ein ost som tradisjonelt er basert på reinmjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken harr (Thymallus thymallus). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger (lulesamisk dæjvvo -jv-) eller utskore tre (lulesamisk skáhppo -hp-) og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som ost i kaffen. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i verdde-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga.   Les mer … Bolna stasjon en vinterdag i 1957 Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket Bolna stasjon i juli 2012. Foto:  Olve Utne Bolna stasjon er ein jarnbanestasjon på strekninga mellom Dunderland stasjon og Røkland stasjon på Nordlandsbanen. Stasjonen ligg på Bolna (pitesamisk Båldno, lulesamisk Bållná) i Rana kommune på Helgeland. Denne stasjonen, så vel som Hjartåsen stasjon, Krokstrand stasjon, Stødi stasjon og Lønsdal stasjon, blei opna onsdag den 10. desember 1947 da Nordlandsbanen vart forlenga frå Dunderland til Lønsdal.   Les mer …		Kategorier for Samisk historie og kultur Samisk historie og kultur Artikler på samisk Austsamisk historie og kultur Samiske aviser Samisk byggeskikk Forvaltningsområdet for samisk språk Förvaltningsområdet för samiska språket Samisk kunst og handverk Lappland Samisk litteratur Lulesamisk historie og kultur Samisk matkultur Samisk musikk Nordsamisk historie og kultur Pitesamisk historie og kultur Samisk politikk Pulker Rein og reindrift Samisk religion og livssyn Sametingsrepresentanter Samisk draktskikk Samiske organisasjoner Samisk sjøbruk Sjøsamisk historie og kultur Skogssamisk historie og kultur Samiske språk Sørsamisk historie og kultur Umesamisk historie og kultur   Andre artikler Bájjdár Hamarøysamisk Østre Vasja (Hamarøy gnr. 255/1) Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/1) Hulløynesset (Hamarøy gnr. 250/1) Aslak Aslaksen Fossvoll (1900–1943) Beiarn Finnekapell Skeppsholmen (Arjeplog) Fangstanlegga i Gravdalen, Vågå Trio Tamreinlag A/L Daniel Mortensson Muitalus sámiid birra Jovna Vars Smuk (f. 1983) Semska stasjon Sametingspresident Samisk Arbeiderfellesskap (Sámi Bargiidoktavuohta) Silje Karine Muotka (f. 1975) Anna Petrine Karoline Pedersdatter (1883–1969) Gudfjelløya Samisk runekalender Máret Ánne Sara (f. 1983) RiddoDuottarMuseat Sigbjørn Skåden Samisk Kunstnerråd Samehusfliden A/L Anne-Grethe Leine Bientie (f. 1954) Anna-Lisa Öst Henrikdaltromma Slektshistorie for Kalvik, Tjeldhavn og Seljenes (Hamarøy gnr. 266 og 267) Vestre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 275/4)   Siste endringer for Samisk historie og kultur Árran (Árran julevsáme guovdásj) redigert av EvaRogneflåten 2026-04-30 09:28:37 Sametingsvalget 2017 redigert av EvaRogneflåten 2026-04-30 08:46:18 Elle-Máijá Tailfeathers redigert av Emilhyttel 2026-04-29 08:59:08 Sandra Márjá West (f. 1990) redigert av EvaRogneflåten 2026-04-28 14:14:11 Ole Henrik Magga (f. 1947) redigert av EvaRogneflåten 2026-04-28 12:38:46 Vibeke Larsen (f. 1971) redigert av EvaRogneflåten 2026-04-28 11:49:17 Marja Bål Nango (f. 1988) redigert av Emilhyttel 2026-04-28 11:12:45 Egil Olli (f. 1949) redigert av EvaRogneflåten 2026-04-27 13:55:29 Arthur Tørfoss (f. 1956) redigert av EvaRogneflåten 2026-04-27 13:30:32 Nesseby kommune redigert av Stigrp 2026-04-27 10:42:49 Flere endringer ...