Forside:Samisk historie og kultur

URFOLK OG NASJONALE MINORITETER • NYERE MINORITETER samisk • skogfinsk • kvensk • rom • romani • jødisk sørsamisk • umesamisk • pitesamisk • lulesamisk • nordsamisk • austsamisk språk • byggeskikk • rein • mat • religion/livssyn Om Samisk historie og kultur Det samiske flagget Samer (nordsamisk: sámit, sápmelaččat; lulesamisk: sáme, sábmelattja; pitesamisk sáme (og eldre sámeh); sørsamisk: saemieh; tidl. norske betegnelser lapper eller finner) er ei folkegruppe med status som urfolk. Grupper, som består av en rekke undergrupper, har sitt historiske tilhold i det nordlige Skandinavia og det nordvestlige Russland. Det er anslått at det finnes mellom 50 000 og 80 000 samer. Den største samiske befolkninga finnes i Norge, med rundt 40 000 mennesker. Samisk samarbeid over landegrensene har blitt stadig sterkere gjennom 1900-tallet og i vårt århundre. Den 6. februar er siden 1992 Samefolkets dag, og denne feires som nasjonaldag. «Sámi soga lávlla», skrevet av Isak Saba og trykt i Anders Larsens avis Sagai Muittalægje i 1906 har siden 1986 vært den samiske nasjonalsangen. Samme år ble det samiske flagget innført. Hovedfargene er blått og rødt, som er de mest brukte fargene i samedraktene. Ringen i flagget symboliserer samhold, kontinuitet og et syklisk syn på tilværelsen.   Les mer ...   Smakebiter Marie Finnskog deltok under Samemøtet i 1917, hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»Hun har på seg en sørsamisk gåptoe, med tjurrie-tjohpe – den karakteristiske kamformede lua som bare brukes i det rørossamiske området. Marie Finnskog (født 3. mai 1851 i Røros; død på Glemmen pleiehjem i Fredrikstad 7. juni 1927) var en sørsamisk emissær, sangevangelist og folketaler som fra ca 1890 til 1920-årene holdt møter over store deler av Norge. Hun deltok på samemøtet i 1917 og samemøtet i 1921. Hun brukte også navneformene Marie Finskog og Maria Finnskog, og som ugift Maria Kjelsberg og Marie Stengel. Hennes foredrag var dels kristelige, dels om avholdssaken, dels om samisk kultur, og dels mer politisk om «lappernes fortrykte stilling». Hun kan ha vært en av de første samer som talte offentlig om dette. I en redegjørelse for sin virksomhet i 1916 sa hun at hun hadde vært forkynner i 25 år, og talt samenes sak i 15 år.   Les mer … Johan Turi. Johan Turi (fødd 12. mars 1854 i Kautokeino, død 30. november 1936 i Jukkasjärvi i Kiruna kommune i Sverige) var ein samisk kunstnar og forfattar som blir rekna for å vere den første samiske forfattaren som gav ut verk på samisk. Den første boka hans, Muitalus sámiid birra, er framleis trulig det mest kjente samiske verket; ho er omsett til over ti ulike språk, blant anna til svensk, dansk, engelsk, tysk og japansk.   Les mer … En ung Valkeapää fotografert mellom 1962 og 1965 Foto: Rovaniemi bybibliotek Nils-Aslak Valkeapää (født 23. mars 1943 i Palojoensuu i Enontekis, Lappland i Finland, død 26. november 2001 i Espo i Finland, begravet i Birtavarre i Gáivuotna-Kåfjord i Troms) var en nordsamisk multikunstner; forfatter, komponist, musiker, joiker og illustratør. Han var en av de mest fremtredende samiske kunstnerne i siste halvdel av 1900-tallet. Familie Sønn av den finske reineieren Johannes J. Valkeapää (1906–1986) og norske Ellen Susanna Aslaksdatter Bals (1910–1992). Han var den første samiske forfatter som mottok Nordisk råds litteraturpris, for lyrikksamlingen Beaivi áhčážan, utgitt i 1988, norsk oversettelse Solen, min far i 1991. Han mottok i 1993 musikkprisen Prix Italia for fuglesymfonien Goase dušše. Valkeapää skrev flere diktsamlinger, som var rikt illustrert med egne tegninger, malerier og fotografier, i tillegg til etnografisk billedmateriale. Han gav også ut album med tradisjonell joik og egne komposisjoner. Han er også kjent for et bredere norsk publikum for å ha åpnet OL på Lillehammer 1994 med en samisk joik og for musikken til filmen Veiviseren fra 1987.   Les mer … Sæjjde (offerstad) og beitande tamrein ved Stødi på Saltfjellet. Foto: Olve Utne, mars 2010. Pitesamar er eit samisk folk som tradisjonelt hovudsaklig har halde til mellom området kring Saltfjellet og Saltfjorden i Noreg via området på nordsida av Arjeplog og Arvidsjaur i Sverige. I sør grensar den pitesamiske kulturen til umesamisk kultur, og i nord grensar han til lulesamisk kultur. Tradisjonelle næringar blant pitesamane inkluderer reindrift, jakt og fiske, jordbruk og båtbygging. Dei bufaste samane har med tida vorte assimilerte i lokal skandinavisk kultur gjennom lokal integrering med norsk- og svensktalande så vel som gjennom langvarig assimilasjonspolitikk frå myndigheitene på begge sidene av Kjølen, og pitesamisk språk er no sterkt utryddingstruga med berre 25–50 morsmålstalande i Sverige og ingen i Noreg i 2010.   Les mer … Lønsstua i mars 2010. Foto: Olve Utne Lønsstua er ei turisthytte med sjølvbetening på Lønsdal i Saltdal kommune i Salten. Hytta ligg kring 820 meter SSO for Lønsdal stasjon og 100 SO for Polarsirkelen høyfjellshotell. Hovudhytta vart bygd i 1985 og har 22 sengeplassar. Annekset vart bygd i 1999 og har åtte sengeplassar. Eigar av hytta er Bodø og Omegn Turistforening.   Les mer … Halász Ignácz. Foto:  ukjent, seinast 1901 Halász Ignácz eller Ignaz Fischer (f. 26. mai 1855 i Tés i Ungarn, d. 9. april 1901 i Budapest) var ein ungarsk-jødisk filolog som i Skandinavia særlig er kjent for arbeidet sitt med å dokumentere samiske språk. Ignaz Fischer vart fødd i Tés laurdag den 26. mai 1855. Han gikk på gymnas i Veszprim og Stuhlweissenburg og studerte så ved Universitetet i Budapest. Frå 1877 til 1892 underviste han ved overgymnaset i Stuhlweissenburg, og i 1893 vart han utnemnt til professor i ungarsk filologi ved Universitetet i Klausenburg. Mellom 1880 og 1890 sendte Det ungarske vitskapsakademiet han til Noreg og Sverige for å gjera filologisk feltarbeid blant samane.   Les mer …		Kategorier for Samisk historie og kultur Samisk historie og kultur Artikler på samisk Austsamisk historie og kultur Samiske aviser Samisk byggeskikk Forvaltningsområdet for samisk språk Förvaltningsområdet för samiska språket Samisk kunst og handverk Lappland Samisk litteratur Lulesamisk historie og kultur Samisk matkultur Samisk musikk Nordsamisk historie og kultur Pitesamisk historie og kultur Samisk politikk Pulker Rein og reindrift Samisk religion og livssyn Sametingsrepresentanter Samisk draktskikk Samiske organisasjoner Samisk sjøbruk Sjøsamisk historie og kultur Skogssamisk historie og kultur Samiske språk Sørsamisk historie og kultur Umesamisk historie og kultur   Andre artikler Kautokeino kommune Stáddá (hurtigbåt 2017) Nordbukta (Hamarøy gnr. 252) Hulløynesset (Hamarøy gnr. 250/1) Vestre Vasja (Hamarøy gnr. 254/1) Nordre Leirelv (Hamarøy gnr. 256/8) Roger Iversen (f. 1977) Runar Myrnes Balto (f. 1987) Aili Keskitalo (f. 1968) Knud Nielsen Leem Aslak Aslaksen Fossvoll (1900–1943) Israel Ruong (1903–1986) Kanefart Reindrift Sagelv helleristningsfelt Sametingsrådet 2017–2021 Sametingsrådet 2009–2013 Sametingsvalget 1993 Arthur Tørfoss (f. 1956) Sigbjørn Skåden Samisk Kunstnerråd Elle-Máijá Tailfeathers (f. 1986) Samehusfliden A/L Susanna Jannok Porsbo Trolldomsprosessane Henrikdaltromma Just Knud Qvigstad Eliel Lagercrantz Samisk historie på Nordmøre og i Sør-Fosen Forså (Hamarøy gnr. 264)   Siste endringer for Samisk historie og kultur Bukta/Bieggeluokta og Forhågen (Narvik gnr. 228) redigert av Siri Iversen 2026-07-01 11:36:21 Borg (Hamarøy gnr. 248) redigert av Siri Iversen 2026-07-01 10:43:24 Bissie giebnie redigert av Siri Iversen 2026-07-01 09:15:30 Gry Warth (f. 1974) redigert av Siri Iversen 2026-06-30 14:04:47 Mathis Nilsen Eira (f. 1949) redigert av Siri Iversen 2026-06-30 13:51:35 Klemet Erland Hætta (f. 1973) redigert av Siri Iversen 2026-06-30 13:42:22 Kirsi Paltto (f. 1974) redigert av Siri Iversen 2026-06-30 13:40:57 Tor Gunnar Nystad (f. 1967) redigert av Siri Iversen 2026-06-30 13:24:48 Roger Iversen (f. 1977) redigert av Siri Iversen 2026-06-30 13:24:12 Outi Pieski (f. 1973) redigert av Siri Iversen 2026-06-30 13:23:06 Flere endringer ...