Forside:Samisk historie og kultur

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

URFOLK OG NASJONALE MINORITETER • NYERE MINORITETER
Samer • finner/kvener • romanifolk • rom • jøder
sørsamer • umesamer • pitesamer • lulesamer • nordsamer • austsamer
språk • byggeskikk • rein • mat • religion/livssyn

Om Samisk historie og kultur
Det samiske flagget

Samer (nordsam.: sámit, sápmelaččat; lules.: sáme, sábmelattja; pitesam. sámeh; sørsam.: saemieh; tidl. norske betegnelser lapper eller finner) er ei folkegruppe med status som urfolk. Grupper, som består av en rekke undergrupper, har sitt historiske tilhold i det nordlige Skandinavia og det nordvestlige Russland. Det er anslått at det finnes mellom 50 000 og 80 000 samer. Den største samiske befolkninga finnes i Norge, med rundt 40 000 mennesker. Samisk samarbeid over landegrensene har blitt stadig sterkere gjennom 1900-tallet og i vårt århundre. Den 6. februar er siden 1992 Samefolkets dag, og denne feires som nasjonaldag. «Sámi soga lávlla», skrevet av Isak Saba og trykt i Anders Larsens avis Sagai Muittalægje i 1906 har siden 1986 vært den samiske nasjonalsangen. Samme år ble det samiske flagget innført. Hovedfargene er blått og rødt, som er de mest brukte fargene i samedraktene. Ringen i flagget symboliserer samhold, kontinuitet og et syklisk syn på tilværelsen.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Buesame
Foto: Ukjent
Norsk Samisk Langbuelag ble stiftet 2008 i Karasjok. Stifterene var Even Bjørsmo og Truls-Erik Dahl (Truls Erik Dahl). Formålet var å bevare en lang kulturarv som var i ferd med å gå i glemme. Samiske ord for "bluntpil" ble fortått og gjenfunnet. Det ble avholdt to buebyggerkurs for samefolket, et i Karasjok og et på Snåsa.   Les mer …

Sámi álbmotbeaivi (nordsam.), Sámij álmmukbiejvve (lules.), Sæmij ælbmukbæjjve (pitesam.) eller Saemie åålmegebiejjie (sørsam.), varierande omsett som bl.a. den samiske nasjonaldagen, samefolket sin dag og samefolkdagen, fell på den 6. februar og markerer årsdagen for det første samlande møtet for fleire ulike samiske organisasjonar i Metodistkyrkja i Trondheim tysdagen den 6. februar 1917. Elsa Laula Renberg stod for både idéen og gjennomføringa, og møtet samla over 100 kvinner og menn frå både sør- og nordsamiske miljø i såvel Noreg som Sverige. På den 15. samiske konferansen i Helsingfors i 1992 vedtok Samerådet at dagen skulle markerast som “sámi álbmobeaivi” for alle samar — i Norge, Sverige, Finland og Russland. Den første offisielle feiringa fann stad laurdagen den 6. februar 1993.   Les mer …

Tospråklig vegskilt ved Árjepluovve (pite- og lulesamisk) / Arjeplog (svensk) i Arjeplogs kommun i Norrbottens län i Sverige.
Foto: Bjørn Utne
(2008)
Pitesamisk (pites. bidumsámegiella; lules. bihtánsámegiella, bihtámasámegiella; nordsam. biđonsámegiella), òg tildels kjent under namnet arjeplogssamiska i Sverige, er eit samisk språk med tre dokumenterte dialektar som tradisjonelt har vorte snakka av pitesamar i Sør-Salten, Rana og tilgrensande strøk i Sverige austover til Arjeplog og, i mindre grad, Arvidsjaur. Typologisk er pitesamisk nært i slekt med naboen lulesamisk i nord, og desse to blir ofte gruppert saman — enten som «vestsamisk» eller som dialektar av lulesamisk. Den sørlige naboen umesamisk ligg derimot nærmare sørsamisk, og ume- og sørsamisk blir oftast grupperte saman som sørsamisk i vidare forstand. Pitesamisk blir rekna som utdøydd som morsmål i Noreg og er sterkt truga i Sverige.   Les mer …

Kjørereinar er normalt gjelda. Her ser vi kanefart med rein ved det tidligare Fjeldsæter Turisthotel i Bymarka i Trondheim ein gong kring 1905.
Reingjelding eller reinkastrering blir utført på hannreinar, gjerne i treårsalderen, som skal trenast opp til kjørerein, og dessutan ofte òg andre hannreinar som skal vera med på å skapa ro i større reinflokkar. Tradisjonelt har reingjelding vorte utført ved at ein bit over testiklane med for- og hjørnetenner til sædstrengene sprikk med eit hørbart knepp, og deretter mosar sund testiklane mellom fingrane. To fordeler med denne metoden er at skinnet ikkje blir punktert, noko som minskar infeksjonsfaren; og at testikkelvevet til ein viss grad er intakt, slik at ein minimal testosteronproduksjon framleis kan finne stad. Reinen viser gjerne teikn til å vera uvel i to–tre dagar etter inngrepet. Frå andre halvdelen av 1900-talet har denne metoden vorte ulovlig, og i dag går gjeldinga normalt for seg med burdizzo-tong, som knusar vevet i sædstrengen.   Les mer …

Hagen Simonsen ca. 1980.
Foto: Svein B. Simonsen
Hagen Valdemar Simonsen (født 15. august 1913 i Grovfjord i daværende Astafjord kommune, død samme sted 23. oktober 1998) var en fisker som etter noen år begynte på skipsverftet i bygda, og endte opp som kommunens ligningssjef. Han ble gift med Othelie Johanna (1913-1994), og fikk barna Herdis (1949) og Svein Bertin (1953). Hagen ble født inn i en fiskerbondefamilie der det tradisjonelt var sterke band til religiøs tenkning og handling. Læstadianismen kom tidlig til bygda og ble en naturlig del av oppveksten. Hvorvidt han deltok i såkalte storsamlinger vites ikke, men de mer lokale læstadianske samlinger tok han del i. Denne tradisjonen tok han da også med seg inn i sin videre gang i livet.   Les mer …

Læraren, filologen, folkloristen og sameforskaren Just Knud Qvigstad
Just Knud Qvigstad (fødd 4. april 1853 i Lyngen, død 15. mars 1957 i Tromsø) var rektor ved lærarhøgskolen i Tromsø, filolog, folklorist og forskar på samiske språk. Han var dessutan høgrepolitikar og statsråd for Kirkedepartementet. Enda meir oppsiktsvekkjande enn kor gammal han vart – han dødde knapt tre veker før 104-årsdagen sin – er det uvanlig langvarige og innhaldsrike yrkeslivet hans. Den første vitskaplige publikasjonen hans kom ut i 1881, og den siste, om samiske kjærligheitsforteljingar, vart trykt 72 år seinare, i 1953! Just Knud Qvigstad vart fødd på Lyngseidet, og var son av distriktslege Engebret Qvigstad (1814–1869) og Edel Petrine Krogh Wadel (1828–1905). Farfaren var juristen Knud Qvigstad (1785-1842), som mellom anna var fut på Nedre Romerike. Han tok examen artium som 16-åring ved Tromsø Latinskole og vart immatrikulert til filologiske studium ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania i 1869. Han tok to embetseksamenar. Først vart han cand.philol. i språk og historie i 1874, så cand.teol. i 1881. Samtidig som han studerte teologi var han lærar ved real- og latinskolar i Kristiania og Tromsø frå 1874 til 1878, og frå 1878 var han lærar i samisk ved Tromsø Seminarium. Forskinga hans Just Knud Qvigstad byrja med ein studietur til Kautokeino i 1878, men det vitskaplige engasjementet låg nede ei stund på grunn av skolearbeid og politikk.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
Generelt:

Sør- og umesamisk:

Pite- og lulesamisk:

Nordsamisk:

Østsamisk:

 
Kategorier for Samisk historie og kultur
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Samisk historie og kultur

The DPL extension (version 2.3.0) produced a SQL statement which lead to a Database error.
The reason may be an internal error of DPL or an error which you made,
especially when using DPL options like titleregexp.
Query text is:
SELECT DISTINCT `mw_page`.page_namespace AS page_namespace,`mw_page`.page_title AS page_title,`mw_page`.page_id AS page_id, rev_user, rev_user_text, rev_comment, rev_timestamp FROM `mw_revision` AS rev, `mw_page` INNER JOIN `mw_categorylinks` AS cl0 ON `mw_page`.page_id=cl0.cl_from AND (cl0.cl_to='Samisk_historie_og_kultur' OR cl0.cl_to='Austsamisk_historie_og_kultur' OR cl0.cl_to='Siida' OR cl0.cl_to='Forvaltningsområdet_for_samisk_språk' OR cl0.cl_to='Förvaltningsområdet_för_samiska_språket' OR cl0.cl_to='Lappland' OR cl0.cl_to='Pite_lappmark' OR cl0.cl_to='Vilhelmina' OR cl0.cl_to='Storuman' OR cl0.cl_to='Siida' OR cl0.cl_to='Silvermuseet' OR cl0.cl_to='Sametingsrepresentanter' OR cl0.cl_to='Rein_og_reindrift' OR cl0.cl_to='Pulker' OR cl0.cl_to='Samiske_aviser' OR cl0.cl_to='Samisk_byggeskikk' OR cl0.cl_to='Kåter' OR cl0.cl_to='Stavgammer' OR cl0.cl_to='Samisk_kunst_og_handverk' OR cl0.cl_to='Bilder_av_John_Savio' OR cl0.cl_to='Bilder_av_Johan_Turi' OR cl0.cl_to='Samisk_mat' OR cl0.cl_to='Samisk_musikk' OR cl0.cl_to='Samisk_politikk' OR cl0.cl_to='Norske_Samers_Riksforbund' OR cl0.cl_to='Åarjel-Saemien_Gïelh' OR cl0.cl_to='Sametinget' OR cl0.cl_to='Samisk_litteratur' OR cl0.cl_to='Samisk_religion_og_livssyn' OR cl0.cl_to='Læstadianisme' OR cl0.cl_to='Samiske_språk' OR cl0.cl_to='Forvaltningsområdet_for_samisk_språk' OR cl0.cl_to='Förvaltningsområdet_för_samiska_språket' OR cl0.cl_to='Artikler_på_samisk' OR cl0.cl_to='Pitesamisk_historie_og_kultur' OR cl0.cl_to='Saltfjellet' OR cl0.cl_to='Lulesamisk_historie_og_kultur' OR cl0.cl_to='Nordsamisk_historie_og_kultur' OR cl0.cl_to='Umesamisk_historie_og_kultur' OR cl0.cl_to='Sjøsamisk_historie_og_kultur' OR cl0.cl_to='Skogssamisk_historie_og_kultur' OR cl0.cl_to='Sørsamisk_historie_og_kultur' OR cl0.cl_to='Åarjel-Saemien_Gïelh' OR cl0.cl_to='Samisk_sjøbruk') WHERE 1=1 AND `mw_page`.page_namespace IN (0) AND `mw_page`.page_is_redirect=0 AND `mw_page`.page_id=rev.rev_page AND rev.rev_timestamp=( SELECT MAX(rev_aux.rev_timestamp) FROM `mw_revision` AS rev_aux WHERE rev_aux.rev_page=rev.rev_page ) ORDER BY rev_timestamp DESC LIMIT 10 OFFSET 0

Error message is:
Unknown column 'rev_user' in 'field list' (localhost)


Flere endringer ...