Forside:Samisk historie og kultur

URFOLK OG NASJONALE MINORITETER • NYERE MINORITETER samisk • skogfinsk • kvensk • rom • romani • jødisk sørsamisk • umesamisk • pitesamisk • lulesamisk • nordsamisk • austsamisk språk • byggeskikk • rein • mat • religion/livssyn Om Samisk historie og kultur Det samiske flagget Samer (nordsamisk: sámit, sápmelaččat; lulesamisk: sáme, sábmelattja; pitesamisk sáme (og eldre sámeh); sørsamisk: saemieh; tidl. norske betegnelser lapper eller finner) er ei folkegruppe med status som urfolk. Grupper, som består av en rekke undergrupper, har sitt historiske tilhold i det nordlige Skandinavia og det nordvestlige Russland. Det er anslått at det finnes mellom 50 000 og 80 000 samer. Den største samiske befolkninga finnes i Norge, med rundt 40 000 mennesker. Samisk samarbeid over landegrensene har blitt stadig sterkere gjennom 1900-tallet og i vårt århundre. Den 6. februar er siden 1992 Samefolkets dag, og denne feires som nasjonaldag. «Sámi soga lávlla», skrevet av Isak Saba og trykt i Anders Larsens avis Sagai Muittalægje i 1906 har siden 1986 vært den samiske nasjonalsangen. Samme år ble det samiske flagget innført. Hovedfargene er blått og rødt, som er de mest brukte fargene i samedraktene. Ringen i flagget symboliserer samhold, kontinuitet og et syklisk syn på tilværelsen.   Les mer ...   Smakebiter Skoltesamar. (1871) Skoltesamar (nynorsk) eller skoltesamer (bokmål) er eit austsamisk folk som tradisjonelt hører heime i Sør-Varanger kommune i Norge; i Inarin kunta i Finland; og i Petsjengskij rajon og Kolskij rajon i Russland. Dei utgjer det vestligaste av dei austsamiske folka — med unntak av enaresamane, som stundom blir rekna som vestsamiske.   Les mer … Salten Pitesamiske Forening, også kjent under namneformene Sálto bihtesáme siebrre (lulesamisk), Salto Bihtesamiid Særvi og Salto Bihtesamiid Searvi, er ei interesseforeining for pitesamisk språk og kultur. Foreininga blei stifta i 1999 og har medlemmer hovudsaklig i Beiarn, Bodø og Gildeskål. Foreininga oppretta stiftelsen Duoddárá Ráffe den 30. juli 2002, og denne stiftelsen har ansvar for drifta av det pitesamiske kultursenteret på gnr. 48, bnr. 38, «Heimen» i Beiarn som blei offisielt opna fredag den 20. juni 2003.   Les mer … Rein ved Beinn Mac Duibh engelsk Ben Macdui) i Am Monadh Ruadh, engelsk The Cairngorms). Foto: Richard Webb Reindrifta i Skottland vart igangsett i 1952 av reinsamen Mikel Utsi (òg skrive Mikkel Utsi; d. 1979) frå Jokkmokk og kona hans, den USA-fødde antropologen Ethel John Lindgren (d. 23. mars 1988). Dei to var på bryllaupsreise til Aviemore våren 1947, og Mikel la merke til at landskapet minte om reinbeita i Lappland. I 1949 etablerte Mikel og Ethel rådgjevings- og forskingsrådet the Reindeer Council of the United Kingdom, og ei stund etter etablerte dei the Reindeer Company Limited — begge med adresse i Cambridge. I 1952 fikk dei importert dei første reinane — alle kom frå flokken hans Mikel i Jokkmokk, og dei fikk i første omgang eit 300 acres (ca 1200 mål) inngjerda område til beite.   Les mer … Skjenneberg i kjent positur. Sven Karlsøn Skjenneberg (født 14. desember 1923 i Ogndal, død 4. januar 2009) var veterinær og reinforsker.   Les mer … Ein strange er ein tynn trestamme, f.eks. av bjørk eller rogn, som er kappa av rot og kvista. Ein del strangar blir gjerne frakta heim og kappa til småved. Tynne strangar kan for eksempel brukast til styrestong når ein renner på kjelke. Noko tjukkare og stivare strangar kan brukast som rajer i skigardar eller hesjer. I samisk samanheng kan strangar brukast til kåter — både som innvendige mellomstenger utanpå grunnramma og som ytterdekke utanpå never og eventuell torv. Tørkestativet som blir kalla luovve blir gjerne bygd av bjørkestrangar.   Les mer … Halász Ignácz. Foto:  ukjent, seinast 1901 Halász Ignácz eller Ignaz Fischer (f. 26. mai 1855 i Tés i Ungarn, d. 9. april 1901 i Budapest) var ein ungarsk-jødisk filolog som i Skandinavia særlig er kjent for arbeidet sitt med å dokumentere samiske språk. Ignaz Fischer vart fødd i Tés laurdag den 26. mai 1855. Han gikk på gymnas i Veszprim og Stuhlweissenburg og studerte så ved Universitetet i Budapest. Frå 1877 til 1892 underviste han ved overgymnaset i Stuhlweissenburg, og i 1893 vart han utnemnt til professor i ungarsk filologi ved Universitetet i Klausenburg. Mellom 1880 og 1890 sendte Det ungarske vitskapsakademiet han til Noreg og Sverige for å gjera filologisk feltarbeid blant samane.   Les mer …		Kategorier for Samisk historie og kultur Samisk historie og kultur Artikler på samisk Austsamisk historie og kultur Samiske aviser Samisk byggeskikk Forvaltningsområdet for samisk språk Förvaltningsområdet för samiska språket Samisk kunst og handverk Lappland Samisk litteratur Lulesamisk historie og kultur Samisk matkultur Samisk musikk Nordsamisk historie og kultur Pitesamisk historie og kultur Samisk politikk Pulker Rein og reindrift Samisk religion og livssyn Sametingsrepresentanter Samiske organisasjoner Samisk sjøbruk Sjøsamisk historie og kultur Skogssamisk historie og kultur Samiske språk Sørsamisk historie og kultur Umesamisk historie og kultur   Andre artikler Kjelvik under Sørfjordmo Østre Helland (Hamarøy gnr. 258) Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259) Tysfjord kommune Vestre Vasja (Hamarøy gnr. 254) Ørnneset (Hamarøy gnr. 238/2) Vestre Vasja (Hamarøy gnr. 254/1) Sommerset (Hamarøy gnr. 256/6) Sommerset/Jalmaus (Hamarøy gnr. 249) Fangstanlegga i Gravdalen, Vågå Rein Reindrift på Grønland Sametingsvalget 2017 Samisk byggjeskikk Árran Isak Saba: «Same soga laula» Kautokeino Ella Marie Hætta Isaksen (f. 1998) Sørsamisk Komitativ Stadnamn på «finn-» i Romsdal, på Nordmøre og i Sør-Fosen Øvre Kalvik (Hamarøy gnr. 267) Slektshistorie for Storjord (Hamarøy gnr. 272 og 273) Store Botn (Hamarøy gnr. 268/1) Midtre Skogvoll (Hamarøy gnr. 270/1) Lille Botn (Hamarøy gnr. 269/1) Vollan (Hamarøy gnr. 269/2) Rørvik (Hamarøy gnr. 263/3) Hestnes (Hamarøy gnr. 251/3) Slektshistorie for Hulløya (Hamarøy gnr. 250)   Siste endringer for Samisk historie og kultur Anne Henriette Nilut (f. 1993) redigert av EvaRogneflåten 2026-01-16 12:12:17 Runar Myrnes Balto (f. 1987) redigert av EvaRogneflåten 2026-01-16 07:56:36 Sametingsvalget 2017 redigert av EvaRogneflåten 2026-01-16 07:23:56 RiddoDuottarMuseat redigert av EvaRogneflåten 2026-01-15 16:04:14 De Samiske Samlinger (Sámiid Vuorká-Dávvirat) redigert av EvaRogneflåten 2026-01-15 14:52:22 Mellomvegen bo- og rehabiliteringssenter redigert av EvaRogneflåten 2026-01-15 14:02:31 RiddoDuottarMuseat Hederspris redigert av EvaRogneflåten 2026-01-15 10:32:36 Jovna Vars Smuk (f. 1983) redigert av EvaRogneflåten 2026-01-15 09:41:00 Ann-Elise Finbog (f. 1953) redigert av EvaRogneflåten 2026-01-13 13:02:53 Maren Benedicte Nystad Storslett (f. 1996) redigert av EvaRogneflåten 2026-01-13 12:56:26 Flere endringer ...