Forside:Samisk historie og kultur

URFOLK OG NASJONALE MINORITETER • NYERE MINORITETER samisk • skogfinsk • kvensk • rom • romani • jødisk sørsamisk • umesamisk • pitesamisk • lulesamisk • nordsamisk • austsamisk språk • byggeskikk • rein • mat • religion/livssyn Om Samisk historie og kultur Det samiske flagget Samer (nordsamisk: sámit, sápmelaččat; lulesamisk: sáme, sábmelattja; pitesamisk sáme (og eldre sámeh); sørsamisk: saemieh; tidl. norske betegnelser lapper eller finner) er ei folkegruppe med status som urfolk. Grupper, som består av en rekke undergrupper, har sitt historiske tilhold i det nordlige Skandinavia og det nordvestlige Russland. Det er anslått at det finnes mellom 50 000 og 80 000 samer. Den største samiske befolkninga finnes i Norge, med rundt 40 000 mennesker. Samisk samarbeid over landegrensene har blitt stadig sterkere gjennom 1900-tallet og i vårt århundre. Den 6. februar er siden 1992 Samefolkets dag, og denne feires som nasjonaldag. «Sámi soga lávlla», skrevet av Isak Saba og trykt i Anders Larsens avis Sagai Muittalægje i 1906 har siden 1986 vært den samiske nasjonalsangen. Samme år ble det samiske flagget innført. Hovedfargene er blått og rødt, som er de mest brukte fargene i samedraktene. Ringen i flagget symboliserer samhold, kontinuitet og et syklisk syn på tilværelsen.   Les mer ...   Smakebiter Alta-saken, også ofte omtalt som Alta-konflikten eller Alta-aksjonen, var en langvarig konflikt omkring planene for utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget. De første planene ble lagt fram i 1968, og i 1973 ble den førte protestorganisasjonen, Altautvalget, danna. Protestene handla både om samiske rettigheter og miljøvern. Fra samisk side dreide det seg både om retten til landet, fordi bygda Masi (Máze) skulle demmes ned, og reindrifta som ville bli sterkt påvirka av kraftutbygging. Andre organisasjoner, og etter hvert Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget, sto sammen i kampen mot utbygging, som etter hvert eskalerte til sivil ulydighet i et omfang som ikke hadde vært sett siden andre verdenskrig. På den andre sida sto regjeringa, energimyndigheter og Finnmark fylkesting.   Les mer … Eldre samisk salmebok som har blitt brukt blant lulesamane. Foto: Olve Utne Lulesamisk (julevsámegiella) er eit samisk språk som ligg geografisk og språklig mellom tornesamisk (oftast klassifisert som nordsamisk) i nordaust og pitesamisk i sørvest. Språket blir tradisjonelt snakka blant lulesamar i Nord-Salten (særlig Sørfold, Hamarøy og delar av Narvik kommunar) i Nordland fylke så vel som i sørlige Gällivare og i Jokkmokk kommunar i Norrbottens län. Tysfjord kommune (Divtasvuona suohkan), som utgjer kjerneområdet for lulesamisk språk i Noreg, vart innlemma i Sametingets språkforvaltningsområde den 1. januar 2006, og lulesamisk og norsk er likestilte språk i kommunen. Ved delinga av Tysfjord kommune 01.01.2020 vart denne statusen overført til nye Hamarøy kommune.   Les mer … Bårjås er eit lulesamisk populærvitskapleg tidsskrift som blir utgjeve av det lulesamiske muséet og kultursenteret Árran (Tysfjord) på Drag i Hamarøy kommune. Tidsskriftet har komme ut sidan 1999 og kjem ut med eitt nummer i året.   Les mer … Gjetarane i Trio var med på bygginga av Grønbue inne i Reinheimen. Foto: Arnfinn Kjelland Trio Tamreinlag A/L var eit andelslag stifta i 1954 med føremål tamreindrift i delar av fjellområda Tafjordfjella, Reinheimen og fjellområde sør for Ottadalen, i kommunane Skjåk, Lesja og Grytten. Laget kom til som ein konsekvens av at to andre tamreinlag i regionen, Lesja tamreinlag og Skjåk tamreinlag vart avvikla. Reinen i desse laga utgjorde utgangspunktet for flokken til Trio, 1843 dyr ved etableringa. I 1959 kjøpte laget inn svensk skogsrein. Det året hadde det om lag 2500 dyr og 4700 andelar fordelt på 1251 eigarar. Den samla andelskapitalen var kr. 440.000 og beiteområdet var ca. 2500 km2 i dei tre kommunane.   Les mer … Reinar i Norður-Þingeyjarsýsla på Island. Foto: Chris Goldberg På siste delen av 1700-talet vart det gjort forsøk på å sette i gang reindrift på Island, og i åra 1771–1787 så vel som kring 1850 vart det utsett rein fleire plassar der, inkludert sørvest, nord og aust på Island. Reinane vart innført frå Noreg, og blant dei som stilte dyr til rådigheit veit vi i alle fall om fjellfinnen Peder Jansen, som selde seks reinar til kongen og forærte enda tretti til for det formålet. Peder Jansen vart prisa av amtmann Ole Hannibal Sommerfelt på vintertinget i Alta i 1789, og skriftet Et Par Ord (1790) byggjer på denne talen.   Les mer … Saron i Kilbotn etter siste renovering i 2005. Foto: Just Lind (2005) Kilbotn Forsamlingshus i nåværende Harstad kommune ble bygget som en følge av at oppsitterne i Kilbotn trådte ut av den komiteen som på 1890-tallet arbeidet for ei kapellkirke i Sørvik. Husstyrets første protokoll ble signert fredag 19. januar 1900. Tomta til huset ble gitt av gårdbrukerne Jens Johan Mikkelsen (1837-1908) og Just Johan Benjaminsen (1845-1927). De ga halve tomten hver i skillet mellom eiendommene sine – på «Kvilerbakken». Huset, som sto ferdig i 1905, er et felleseie av oppsitterne i bygda, der ingen av de lokale lag og foreninger er begunstiget, og er som sådan et særegent stykke kollektiv historie for kilbotningene. Husets bruksområde har variert fra oppbyggelige foredrag via bedehus til fester av familiær art, og kan derfor også karakteriseres som bygdas kulturhus.   Les mer …		Kategorier for Samisk historie og kultur Samisk historie og kultur Artikler på samisk Austsamisk historie og kultur Samiske aviser Samisk byggeskikk Forvaltningsområdet for samisk språk Förvaltningsområdet för samiska språket Samisk kunst og handverk Lappland Samisk litteratur Lulesamisk historie og kultur Samisk matkultur Samisk musikk Nordsamisk historie og kultur Pitesamisk historie og kultur Samisk politikk Pulker Rein og reindrift Samisk religion og livssyn Sametingsrepresentanter Samiske organisasjoner Siida Samisk sjøbruk Sjøsamisk historie og kultur Skogssamisk historie og kultur Samiske språk Sørsamisk historie og kultur Umesamisk historie og kultur   Andre artikler Skoltesamiske båtar Kåfjord kommune Förvaltningsområdet för samiska språket Strömsunds kommun Klubbvik (Hamarøy gnr. 237) Hellmofjord (Hamarøy gnr. 256/4) Leirelv (Hamarøy gnr. 256/7) Hagen Simonsen Karl Lunde Spein Anne Berit Anti Pitesamisk Pitesamisk grammatikk Pitesamisk grammatikk - talord Reingjelding Reinost Fangstanlegg ved Storhøhalsen, Lesja Samer Misjonskollegiet Emilie Demant Hatt Gáhkko Elativ Holmenes sjøsamiske gård Ragna Agnethe Henriksen (1913–1944) Forså (Hamarøy gnr. 264) Slektshistorie for Kalvik, Tjeldhavn og Seljenes (Hamarøy gnr. 266 og 267) Store Botn (Hamarøy gnr. 268/4) Bergsli (Hamarøy gnr. 279/1) Tømmerviknes (Hamarøy gnr. 251/5) Nedre Kalvik (Hamarøy gnr. 266/1)   Siste endringer for Samisk historie og kultur Sápmi redigert av Stigrp 2025-03-19 07:00:34 Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259) redigert av Skalltje 2025-03-16 16:39:28 Kikvik (Narvik gnr. 224) redigert av Tysfjord 2025-03-13 08:03:26 Straumen og Straumsnes (Narvik gnr. 225 og 226) redigert av Tysfjord 2025-03-13 07:38:08 Hestvika/Råssegiedde og Klubben/Lunndo (Narvik gnr. 231) redigert av Tysfjord 2025-03-13 07:05:54 Gårds- og slektshistorie for Tysfjord, bind 2 redigert av Tysfjord 2025-03-12 14:23:58 Slektshistorie for Hellmofjorden (Hamarøy gnr. 252-257) redigert av Tysfjord 2025-03-12 13:10:53 Gårds- og slektshistorie for Tysfjord, bind 1 redigert av Tysfjord 2025-03-12 11:17:50 Erik Johnsen (1844–1941) redigert av Cnyborg 2025-03-12 07:21:48 Slektshistorie for Kjøpsvik (Narvik gnr. 219–223) redigert av Tysfjord 2025-03-11 18:32:28 Flere endringer ...