Forside:Nyere minoriteter

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

URFOLK OG NASJONALE MINORITETER • NYERE MINORITETER
tyrkere • sørasiater • austasiater

Om Nyere minoriteter
Ariana dagligvare i Norbygata i Oslo, en av mange butikker som har tilknytning til de nyere minoriteter.
Foto: Ida Tolgensbakk
(2009)

Nyere minoriteter er en samlebetegnelse på minoriteter som har oppstått Norge i nyere tid, i motsetning til urfolk og nasjonale minoriteter som har en lang historie i landet. Det tenkes særlig på etniske og nasjonale minoriteter, som har kommet gjennom til gjennom migrasjon. De nyere minoritetenes historie strekker seg tilbake til slutten av 1800-tallet, men det er særlig i etterkrigstida og etter at oljeeventyret begynte at Norge ble et attraktivt land å flytte til. De som kommer til landet kan deles opp i mange slags grupper, fra arbeidsinnvandrere som søker bedre materielle vilkår til flyktninger som trenger vern fra krig eller forfølgelse.

Det største gruppa er svenskene, og slik har det vært lenge. Deres historie som minoritet i Norge strekker seg forsåvidt svært langt tilbake i grenseområdene, men som en mer etablert minoritet trekker vi gjerne trådene tilbake til begynnelsen av 1900-tallet da det kom mange arbeidsinnvandrere. En stor andel av dem jobba på jernbaneanlegg eller som steinhoggere, men også andre yrker var representert. I senere år har vi fått begrepet partysvenske, unge arbeidsinnvandrere fra Sverige som ofte har søkt jobber i utelivsbransjen eller handelsnæringa.

Det er også andre grupper som har røtter langt tilbake. Allerede i 1860-åra kom en del polakker til Norge, etter at et opprør mot russerne ble slått ned. Flere av dem gjorde seg bemerka, for i ei gruppe som holdt sammen var det flere fotografer. Navn som Ludwik Szacinski De Ravicz og Adam Felix Polaczek var fremmede og rare, men de ble kjent som noen av tidas fremste fotografer i Norge. Disse første polske innvandrerne var gjerne katolikker, som deltok i et opprør mot de ortodokse russerne. Noen år senere kom en annen gruppe fra Polen og andre land i regionen, nemlig jødiske flyktninger. I senere år har det så kommet en ny gruppe, arbeidsinnvandrere som gjennom EU og EØS har fått anledning til å reise til Norge for å jobbe.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Tibetanerskolen på Gjøvik ble oppretta i 1964. I regi av Tibetanerhjelpen ble i januar 1964 34 tibetanske gutter bosatt på garden Tranberg, ca. 2 kilometer opp for sentrum. To år seinere kom ytterligere 10 gutter, som ei stund hadde bodd hos kunstneren Lillen Dahll Vogt i Kragerø. I motsetning til f.eks. de ungarske flytningebarna som kom i 1956, som ble spredt over store deler av landet, ble tibetanerne konsentrert på Gjøvik. Den 16. januar 1964 ble de mottatt med en høytidelig seremoni på Tranberg, med velkomsttaler av bl.a. ordfører Niels Ødegaard, skoleinspektør Gunnar Hvattum og Tibetanerhjelpens formann, Lauritz Johnson (Onkel Lauritz). Etter at «snitter og kaffe var fordøyd dro selskapet til Mjøenhytta, som den nåværende eier, lærer Jan Antzen har leid ut helt gratis.» Skolen fikk altså lokaler i den såkalte Mjøenhytta, ei sportshytte som den tidligere eieren av Tranberg, Alf Mjøen, hadde satt opp.   Les mer …

Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter ble stiftet i 2002 og holder til ved Åsen skole i Lørenskog. Medlemstallet har økt fra 22 (2002) til 196 (2008). Senteret driver opplæring i tamilsk språk og kultur for å styrke egenidentiteten blant norsktamilske barn og unge i Lørenskog og omegn, bidrar til integrering i det norske samfunnet og støtter ungdom som trenger veiledning i sitt møte med norske myndigheter. Videre fungerer senteret som bindeledd mellom tamilsk ungdom og foreldre der det er nødvendig, og skaper voksenkontakt for enslige barn og unge som ikke har noe familienettverk. Ved siden av morsmålsundervisning og seminarer har senteret blant annet teaterverksted. Det markerer også høytidsdager og legger til rette for idrett, samt at det arbeider for å forebygge vold og kriminalitet.   Les mer …

35 vietnamesiske båtflyktninger i en 35 fots fiskefartøy plukkes opp av et amerikansk marinefartøy etter å ha vært åtte døgn på sjøen.
Foto: Phil Eggman, US Navy
(15. mai 1984)
Norsk-vietnamesere utgjorde ved inngangen til 2018 tilsammen omkring 24 000 personer. Av disse var 13 973 født i Vietnam, og 9092 som var født i Norge av to vietnamesiskfødte foreldre, 781 som var født i Norge av to foreldre med vietnamesisk bakgrunn og 107 som var født i Vietnam der en av foreldrene er norskfødt. De første vietnamesiske flyktningene kom til Norge i 1975 i forbindelse med avslutningen av Vietnamkrigen og dens følger. 150 000 flyktet ut av landet umiddelbart etter at Sør-Vietnam ble erobret og slått sammen med i Nord-Vietnam på våren 1975. Mange forsøkte å ta seg ut av landet på fiskebåter, og gjennomlevde forferdelige dager mens de ventet på å bli plukket opp av utenlandske skip: De som overlevde den farefulle ferden havnet som regel i flyktningeleire i Vietnams naboland, og ble etterhvert overført til andre land gjennom FN. Noen av flyktningene hadde blitt tatt opp av norske skip, noe som kunne være en motivasjon for å søke seg til Norge. Til sammen kom rundt 10 000 vietnamesiske flyktninger til Norge mellom 1975 og 1995. I Norge var mange på venstresida i politikken skeptiske til de vietnamesiske flyktningene. Berge Furre uttalte blant annet i en artikkel i Aftenposten at gruppa var problematisk fordi det potensielt kunne være krigsforbrytere blant dem, noe som imidlertid kunne gjelde enhver stridende i enhver krig. På sin side kunne vietnameserne selv være skeptiske til de norske myndighetene, som hadde bidratt med en fiskeflåte i uhjelp til det kommunistiske styret.   Les mer …

Viet-Nor var ein innvandrarbutikk i Søndre gate 9 i Trondheim. Butikken vart etablert i 1984(?) av vietnamesaren Nuu Nguyen, som nettopp hadde komme flyttande til Trondheim med familien sin. Butikken var den første innvandrarbutikken i Trondheim og markerte seg med det rike utvalet av søraustasiatisk og kinesisk mat så vel som med billigare mat enn det trondheimarane var vant med på den tida. Butikken vart nedlagt i 2002?. Søndre gate 7 og 9 vart totalskadd i brannen natt til 30. juli 2004.   Les mer …

Et kontor i Tamil Nadu, dekorert i anledning Thai Pongal.
Foto: Flickr-brukeren sowirajan s, 2008.
Thai Pongal er en form for høsttakkefest tradisjonelt feiret av tamiler fra Sri Lanka og fra den indiske delstaten Tamil Nadu. Thai Pongal feires fra den siste dagen i den tamilske måneden Maargazhi til den tredje dagen i måneden Thai. Det tilsvarer vanligvis 12.–15.januar i den gregorianske kalenderen. I Thai Pongal takker man solens gud for naturens grøde, og mange av ritualene knyttet til festivalen gjøres med et ønske om fortsatt framgang for husholdet og en god start på det nye året.

Festivalen har fått sitt navn etter ordet pongal. Det betyr på tamil noe som koker over, og i Thai Pongal spiser tamilene pongal-grøt, en søt risgrøt kokt med melk til den koker over, og pyntet med sukker, nøtter og rosiner.

Tamiler i Norge samles i templer og i hjemmene i anledning Thai Pongal, og feiringen har også fått sin plass i skoler og barnehager i Norge som har en høy andel innvandrere fra Sri Lanka, blant annet i Bydel Grorud i Oslo.   Les mer …

Foto: C. Hill
Central Jam-e-Mosque, World Islamic Mission, populært kalla World Islamic Mission (WIM) er den største muslimske meinigheita i Norge med 6 000 medlemmer. WIM vart etablert i oktober 1984 av muslimar med pakistansk bakgrunn som den fjerde muslimske meinigheita i Oslo. Det vart etterkvart planlagt bygging av eigen moské i Oslo, og omsider fikk meinigheita eiga tomt i Åkebergveien 28b på Grønland. Grunnsteinen vart lagt fredag den 12. april 1991, men det nye moskébygget var klart for innflytting først i 1995. I januar 2000 søkte meinigheita om lov til å kalle til bøn frå minareten i Åkebergveien. Etter endelig løyve frå fylkesmannen vart det sett i gang med adhan éin gong kvar fredag frå april 2000.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
Forside:Nyere minoriteter/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Nyere minoriteter
 
Andre artikler