Forside:Nyere minoriteter

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

URFOLK OG NASJONALE MINORITETER • NYERE MINORITETER
tyrkere • sørasiater • austasiater

Om Nyere minoriteter
Ariana dagligvare i Norbygata i Oslo, en av mange butikker som har tilknytning til de nyere minoriteter.
Foto: Ida Tolgensbakk
(2009)

Nyere minoriteter er en samlebetegnelse på minoriteter som har oppstått Norge i nyere tid, i motsetning til urfolk og nasjonale minoriteter som har en lang historie i landet. Det tenkes særlig på etniske og nasjonale minoriteter, som har kommet gjennom til gjennom migrasjon. De nyere minoritetenes historie strekker seg tilbake til slutten av 1800-tallet, men det er særlig i etterkrigstida og etter at oljeeventyret begynte at Norge ble et attraktivt land å flytte til. De som kommer til landet kan deles opp i mange slags grupper, fra arbeidsinnvandrere som søker bedre materielle vilkår til flyktninger som trenger vern fra krig eller forfølgelse.

Det største gruppa er svenskene, og slik har det vært lenge. Deres historie som minoritet i Norge strekker seg forsåvidt svært langt tilbake i grenseområdene, men som en mer etablert minoritet trekker vi gjerne trådene tilbake til begynnelsen av 1900-tallet da det kom mange arbeidsinnvandrere. En stor andel av dem jobba på jernbaneanlegg eller som steinhoggere, men også andre yrker var representert. I senere år har vi fått begrepet partysvenske, unge arbeidsinnvandrere fra Sverige som ofte har søkt jobber i utelivsbransjen eller handelsnæringa.

Det er også andre grupper som har røtter langt tilbake. Allerede i 1860-åra kom en del polakker til Norge, etter at et opprør mot russerne ble slått ned. Flere av dem gjorde seg bemerka, for i ei gruppe som holdt sammen var det flere fotografer. Navn som Ludwik Szacinski De Ravicz og Adam Felix Polaczek var fremmede og rare, men de ble kjent som noen av tidas fremste fotografer i Norge. Disse første polske innvandrerne var gjerne katolikker, som deltok i et opprør mot de ortodokse russerne. Noen år senere kom en annen gruppe fra Polen og andre land i regionen, nemlig jødiske flyktninger. I senere år har det så kommet en ny gruppe, arbeidsinnvandrere som gjennom EU og EØS har fått anledning til å reise til Norge for å jobbe.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter ble stiftet i 2002 og holder til ved Åsen skole i Lørenskog. Medlemstallet har økt fra 22 (2002) til 196 (2008). Senteret driver opplæring i tamilsk språk og kultur for å styrke egenidentiteten blant norsktamilske barn og unge i Lørenskog og omegn, bidrar til integrering i det norske samfunnet og støtter ungdom som trenger veiledning i sitt møte med norske myndigheter. Videre fungerer senteret som bindeledd mellom tamilsk ungdom og foreldre der det er nødvendig, og skaper voksenkontakt for enslige barn og unge som ikke har noe familienettverk. Ved siden av morsmålsundervisning og seminarer har senteret blant annet teaterverksted. Det markerer også høytidsdager og legger til rette for idrett, samt at det arbeider for å forebygge vold og kriminalitet.   Les mer …

35 vietnamesiske båtflyktninger i en 35 fots fiskefartøy plukkes opp av et amerikansk marinefartøy etter å ha vært åtte døgn på sjøen.
Foto: Phil Eggman, US Navy
(15. mai 1984)
Norsk-vietnamesere utgjorde ved inngangen til 2018 tilsammen omkring 24 000 personer. Av disse var 13 973 født i Vietnam, og 9092 som var født i Norge av to vietnamesiskfødte foreldre, 781 som var født i Norge av to foreldre med vietnamesisk bakgrunn og 107 som var født i Vietnam der en av foreldrene er norskfødt. De første vietnamesiske flyktningene kom til Norge i 1975 i forbindelse med avslutningen av Vietnamkrigen og dens følger. 150 000 flyktet ut av landet umiddelbart etter at Sør-Vietnam ble erobret og slått sammen med i Nord-Vietnam på våren 1975. Mange forsøkte å ta seg ut av landet på fiskebåter, og gjennomlevde forferdelige dager mens de ventet på å bli plukket opp av utenlandske skip: De som overlevde den farefulle ferden havnet som regel i flyktningeleire i Vietnams naboland, og ble etterhvert overført til andre land gjennom FN. Noen av flyktningene hadde blitt tatt opp av norske skip, noe som kunne være en motivasjon for å søke seg til Norge. Til sammen kom rundt 10 000 vietnamesiske flyktninger til Norge mellom 1975 og 1995. I Norge var mange på venstresida i politikken skeptiske til de vietnamesiske flyktningene. Berge Furre uttalte blant annet i en artikkel i Aftenposten at gruppa var problematisk fordi det potensielt kunne være krigsforbrytere blant dem, noe som imidlertid kunne gjelde enhver stridende i enhver krig. På sin side kunne vietnameserne selv være skeptiske til de norske myndighetene, som hadde bidratt med en fiskeflåte i uhjelp til det kommunistiske styret.   Les mer …

Khuong Viet Tempel, Blystadveien 2.
Foto: André Clemetsen
Khuong Viet Tempel i Blystadveien 2 på Kurland ble bygd i 1989 og er forsamlingslokale og hovedkontor for Det Vietnamesiske Buddhistsamfunn i Norge. Denne foreningen har vel 4500 medlemmer på landsbasis, svært mange av dem er norsk-vietnamesere. Tempelet er Nordens største i sitt slag. De viktigste religiøse høytidene er Buddhas fødselsdag, Phat Dan, som vanligvis faller i mai, og minnedag for de døde, Vu Lan, som vanligvis faller i september.   Les mer …

Tekstilbutikken «Asian Cloth House» i Tøyengata 13 i Oslo.
Foto: Olve Utne, 2009.
Ordet migrasjon kommer av det latinske migratio, som betyr ‘flytting’ eller ‘vandring’. På norsk betyr ordet vanligvis ‘flytting over landegrenser’ og er et ord som dekker både emigrasjon (altså utvandring) og immigrasjon (innvandring) Migrasjon i Norge har dreid seg om høyst ulike fenomener. Kolonisering av fremmede territorier i vikingtiden, ekspertmigrasjon i middelalderen, embetsmannsstatens elitemigrasjon, arbeidsinnvandring i den moderne industrialiserte periode - og flukt i dag. Nomadisk befolkning som samer og romfolks flytting over landegrenser - innad i Norden eller tvers over Europa, må kanskje også i enkelte tilfeller inngå i begrepet.   Les mer …

Minareten, 2009.
Foto: Shezad Jamil.
Islamic Cultural Centre ble stiftet i 1974, muligens som den første muslimske organisasjonen i Norge. Initiativtakerne var pakistanere, og de fikk hjelp fra ICC i København i oppstartsfasen. ICC er medlem av paraplyorganisasjonen Islamsk Råd Norge, og ønsker i følge seg selv å bedre forståelsen mellom muslimer og ikke-muslimer ved å øke kunnskapen om islam i Norge. Dette gjennomfører de blant annet ved å holde åpne møter av foskjellig slag, også på tvers av religioner. De holder jevnlig omvisninger i den nye moskéen i TøyenbekkenGrønland i Oslo. Dronning Sonja åpnet islamutstillingen som ICC laget i mai 2009, og det var da første gang et medlem av det norske kongehuset hadde et offisielt besøk i en moské.   Les mer …

Loveleen Rihel Brenna (fødd 6. oktober 1967 i India) er ein forfattar frå Agder. Faren hennes var sikh og mora var hindu. Ho kom til Kristiansand i 1972 saman med foreldra sine. Loveleen Rihel Brenna er utdanna i pedagogikk, psykologi og sosialpedagogikk med vidareutdaning i migrasjon og fleirkulturell forståing, og ho driv eit eige konsulentfirma for fleirkulturelle spørsmål. Ho driv òg foredrags- og kursverksamheit kring dette.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
Forside:Nyere minoriteter/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Nyere minoriteter
 
Andre artikler