Om Nyere minoriteter
|
Ariana dagligvare i Norbygata i Oslo, en av mange butikker som har tilknytning til de nyere minoriteter. Foto: Ida Tolgensbakk (2009)
Nyere minoriteter er en samlebetegnelse på minoriteter som har oppstått Norge i nyere tid, i motsetning til urfolk og nasjonale minoriteter som har en lang historie i landet. Det tenkes særlig på etniske og nasjonale minoriteter, som har kommet gjennom til gjennom migrasjon. De nyere minoritetenes historie strekker seg tilbake til slutten av 1800-tallet, men det er særlig i etterkrigstida og etter at oljeeventyret begynte at Norge ble et attraktivt land å flytte til. De som kommer til landet kan deles opp i mange slags grupper, fra arbeidsinnvandrere som søker bedre materielle vilkår til flyktninger som trenger vern fra krig eller forfølgelse.
Det største gruppa er svenskene, og slik har det vært lenge. Deres historie som minoritet i Norge strekker seg forsåvidt svært langt tilbake i grenseområdene, men som en mer etablert minoritet trekker vi gjerne trådene tilbake til begynnelsen av 1900-tallet da det kom mange arbeidsinnvandrere. En stor andel av dem jobba på jernbaneanlegg eller som steinhoggere, men også andre yrker var representert. I senere år har vi fått begrepet partysvenske, unge arbeidsinnvandrere fra Sverige som ofte har søkt jobber i utelivsbransjen eller handelsnæringa.
Det er også andre grupper som har røtter langt tilbake. Allerede i 1860-åra kom en del polakker til Norge, etter at et opprør mot russerne ble slått ned. Flere av dem gjorde seg bemerka, for i ei gruppe som holdt sammen var det flere fotografer. Navn som Ludwik Szacinski De Ravicz og Adam Felix Polaczek var fremmede og rare, men de ble kjent som noen av tidas fremste fotografer i Norge. Disse første polske innvandrerne var gjerne katolikker, som deltok i et opprør mot de ortodokse russerne. Noen år senere kom en annen gruppe fra Polen og andre land i regionen, nemlig jødiske flyktninger. I senere år har det så kommet en ny gruppe, arbeidsinnvandrere som gjennom EU og EØS har fått anledning til å reise til Norge for å jobbe. Les mer ...
|
|
Smakebiter
|
Santhanam (til venstre) og kungumam (til høyre) på et fat.
Santhanam og kungumam ( tamilsk சந்தனம்/குங்குமம்) er begreper knyttet til den sør-asiatiske tradisjonen med pannepynt hos kvinner og menn. Den lille prikken bærer med seg en rik historie og symbolikk. Tradisjonen har både en kulturell og estetisk dimensjon. Les mer …
Pongalgrøt under koking. Foto: Matthew T Rader, 2010.
Pongal er en slags "grøt", som spises under hindu-festivalen Thai pongal. Den feires første januar i den tamilske kalenderen, og på denne dagen er det vanlig å bare spise vegetarmat.
Pongal blir delt inn i to underkategorier basert på smak. "Venpongal" er en grøt uten mye smak, som spises sammen med sambar eller andre typer vegetar curry. " Sakkarapongal" er en søt grøt, der brunt sukker er blant de viktige ingrediensene. Les mer …
Seminar i foreningen Asker og Bærum tamilinayam. Foto: Foreningen.
Asker og Bærum tamiler inaiyam (ABTI) er en sosial forening, som ble etablert i februar 2005 med formål om å styrke tamilenes sosiale nettverk, kultur og solidaritet gjennom arrangementer. I dag (2021) består foreningen av 120 aktive medlemmer og ni styremedlemmer. Les mer …
Arangetram for indisk klassisk dans. Arangetram ( அரங்கேற்றம் på tamil) er betegnelsen på scenedebuten til en student etter flere års trening i indisk klassisk dans og musikk. Ordet er satt sammen av arangam, som betyr scene, og etram, som betyr å bestige, altså å stige opp på en scene. Eleven kan etter sin arangetram gå videre og videreformidle kunstformen til andre ambisiøse elever. Les mer …
Ilangko Balasingham. Foto: Tamilenes liv og historie i Norge.
Ilangko Balasingham (født ca. 1968, Sri Lanka) er professor i medisinsk signalbehandling og kommunikasjon ved Institutt for elektroniske systemer, NTNU, og seksjonsleder ved Seksjon for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, Oslo Universitetssykehus. Etter endt utdannelse i Trondheim flyttet Balasingham i 1998 til Oslo.
Les mer …
Mariya Banu Vimalarajan (født 1. desember 1965 på Sri Lanka), også kjent under navnet Banubharathi, er forfatter og oversetter. Hun har skrevet og oversatt skjønnlitteratur, særlig lyrikk, og også skrevet faglitteratur. Vimalarajan har markert seg både i Norge og internasjonalt.Interessen hennes for litteratur fikk en ekstra dimensjon da hun kom til Norge. Norske venner anbefalte henne å lese Marie Takvam, Camilla Collett, Amalie Skram og Sigrid Undset, og litteraturen deres åpnet en port for henne til norske kvinner. Hun skjønte at de hadde noe felles med tamilske kvinner, som hun ønsket om å formidle videre. Det ga støtet til at hun begynte å oversette lyrikk og skrive artikler om disse og andre norske, kvinnelige forfattere for litteraturtidsskrifter rettet mot tamiler.
Les mer …
|
|
|
Kategorier for Nyere minoriteter
|
|
|
Andre artikler
|
|
|
|
|