| Om Nyere minoriteter
|
 Ariana dagligvare i Norbygata i Oslo, en av mange butikker som har tilknytning til de nyere minoriteter. Foto: Ida Tolgensbakk (2009) Nyere minoriteter er en samlebetegnelse på minoriteter som har oppstått Norge i nyere tid, i motsetning til urfolk og nasjonale minoriteter som har en lang historie i landet. Det tenkes særlig på etniske og nasjonale minoriteter, som har kommet gjennom til gjennom migrasjon. De nyere minoritetenes historie strekker seg tilbake til slutten av 1800-tallet, men det er særlig i etterkrigstida og etter at oljeeventyret begynte at Norge ble et attraktivt land å flytte til. De som kommer til landet kan deles opp i mange slags grupper, fra arbeidsinnvandrere som søker bedre materielle vilkår til flyktninger som trenger vern fra krig eller forfølgelse.
Det største gruppa er svenskene, og slik har det vært lenge. Deres historie som minoritet i Norge strekker seg forsåvidt svært langt tilbake i grenseområdene, men som en mer etablert minoritet trekker vi gjerne trådene tilbake til begynnelsen av 1900-tallet da det kom mange arbeidsinnvandrere. En stor andel av dem jobba på jernbaneanlegg eller som steinhoggere, men også andre yrker var representert. I senere år har vi fått begrepet partysvenske, unge arbeidsinnvandrere fra Sverige som ofte har søkt jobber i utelivsbransjen eller handelsnæringa.
Det er også andre grupper som har røtter langt tilbake. Allerede i 1860-åra kom en del polakker til Norge, etter at et opprør mot russerne ble slått ned. Flere av dem gjorde seg bemerka, for i ei gruppe som holdt sammen var det flere fotografer. Navn som Ludwik Szacinski De Ravicz og Adam Felix Polaczek var fremmede og rare, men de ble kjent som noen av tidas fremste fotografer i Norge. Disse første polske innvandrerne var gjerne katolikker, som deltok i et opprør mot de ortodokse russerne. Noen år senere kom en annen gruppe fra Polen og andre land i regionen, nemlig jødiske flyktninger. I senere år har det så kommet en ny gruppe, arbeidsinnvandrere som gjennom EU og EØS har fått anledning til å reise til Norge for å jobbe. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
 Tradisjonell krydderkvern utstilt under Thai pongal på Idrettshøgskolen i Oslo. Foto: Marianne Wiig (2023) (tamil: அம்மிக்கல்), ofte forkortet til ammi (tamil: அம்மி), er et tradisjonelt kjøkkenredskap og et av de mest betydningsfulle symbolene i den tamilske kulturarven. Det dreier seg om en krydderkvern, som består av en flat stein med rektangulær form og en rullestein, khulavi, som begge er laget av den svært robust steintypen granitt. De to delene av redskapet er designet for å arbeide sammen helt perfekt. Prosessen med å male ingredienser på ammi ved hjelp av khulavi (tamil: குழவி) kalles "Ammikall araiththal". Les mer …
 Dette er logoen til den frivillige organisasjonen Aktive Kvinner i Bjerke. er en frivillig multikulturell organisasjon som har hovedfokus på helsefremmende trening for innvandrerkvinner. Organisasjonen ble dannet i 2016 med tilhørighet til Bydel Bjerke i Oslo, men har siden oppstart også hatt deltakere fra nærliggende områder. Styremedlemmene jobber aktivt med å tilby lavterskeltilbud for trening og aktiviteter som fremmer helse og sosialt miljø for innvandrerkvinner og deres familier. Dette arbeidet er ledet av hovedtrener og styreleder Sathiaruby Sivaganesh, som har fått flere priser for hennes driv og motivasjon til frivillighetsarbeidet i Bydel Bjerke og hennes arbeid for innvandrerkvinner siden 2005. Hovedmålet for organisasjonen er «å hjelpe innvandrerkvinner med helseforebyggende tiltak og aktiviteter uten at de føler hindring eller tvang til å delta». Organisasjonen har også tilbud som involverer både innvandrerkvinner og deres familier slik at alle blir motivert og engasjert til å være med på aktiviteter og treninger som gir helsegevinst.
Organisasjonen tilbyr både lavterskeltilbud som trening, skogsturer og seminarer, og arrangering av større begivenheter og opplevelser som sosialt arrangementer og dagsturer. Aktive Kvinner i Bjerke har ofte samlinger som skaper en åpen og inklusiv arena for å gjøre det enkelt for innvandrerkvinner å uttrykke sine meninger og behov. Dette gir organisasjonen muligheten til å fortsette med gode tilbud og muligheter for helseforebyggende trening og opplevelser passelig for deres ønsker og hverdager slik at innvandrerkvinner opplever ingen hindring eller motstand i deres deltakelse for å skap bedre helse for deres kropp og sjel. Les mer …
 Norsk-tamilsk helseorganisasjon Foto: Kannan Nagendram (NTHO) ble stiftet i januar 2003 i Bergen av helsepersonell med norsk-tamilsk bakgrunn. Organisasjonen er landsdekkende og har to formål. For det første å bidra til gjenoppbygging av helsetjenestene i det nord-østlige Sri Lanka etter borgerkrigen. For det andre å drive helsefremmende arbeid blant innvandrere i Norge, særlig gjennom holdningsskapende virksomhet og informasjonsarbeid. Organisasjonen har bidratt til en rekke primærhelsesentre, tannhelseklinikker og mobile klinikker i Sri Lanka. Det sykdomsforebyggende arbeidet i norsk sammenheng har særlig rettet seg mot livsstilssykdommer og forbedring av tannhelsa. Les mer …
 Foto: Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter Kilithaddu (tamilsk: கிளித்தட்டு, også skrevet keelithadu) er en av nasjonalsportene i Tamil Eelam og en tradisjonell sport for det tamilske folket. I Norge spilles den blant annet på den årlige friidrettskonkurransen som Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter arrangerer. Opprinnelsen til spillet går flere hundre år tilbake, til tamilenes landbruksrøtter. Spillet har lenge blitt hyllet som en test av strategisk tenkning og fysisk smidighet.
Les mer …
 Philominamma George. Foto: Tamilenes liv og histori i Norge. (født 1941 i Sri Lanka, død samme sted 2004) var tamilsk morsmålslærer, dikter og forfatter. Hun er blitt omtalt som en viktig frontfigur i det tamilske samfunnet både i Norge og i Sri Lanka. Philominamma var også en sentral person i det katolske miljøet i Bergen.
Les mer …
Islamic Cultural Centre ble stiftet i 1974, muligens som den første muslimske organisasjonen i Norge. Initiativtakerne var pakistanere, og de fikk hjelp fra ICC i København i oppstartsfasen. ICC er medlem av paraplyorganisasjonen Islamsk Råd Norge, og ønsker i følge seg selv å bedre forståelsen mellom muslimer og ikke-muslimer ved å øke kunnskapen om islam i Norge. Dette gjennomfører de blant annet ved å holde åpne møter av foskjellig slag, også på tvers av religioner. De holder jevnlig omvisninger i den nye moskéen i Tøyenbekken på Grønland i Oslo. Dronning Sonja åpnet islamutstillingen som ICC laget i mai 2009, og det var da første gang et medlem av det norske kongehuset hadde et offisielt besøk i en moské. Les mer …
|
|
|
| Kategorier for Nyere minoriteter
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
|
|
