Forside:Nyere minoriteter

URFOLK OG NASJONALE MINORITETER • NYERE MINORITETER
tyrkisk • sørasiatisk • tamilsk • austasiatisk

Om Nyere minoriteter
Ariana dagligvare i Norbygata i Oslo, en av mange butikker som har tilknytning til de nyere minoriteter.
Foto: Ida Tolgensbakk
(2009)

Nyere minoriteter er en samlebetegnelse på minoriteter som har oppstått Norge i nyere tid, i motsetning til urfolk og nasjonale minoriteter som har en lang historie i landet. Det tenkes særlig på etniske og nasjonale minoriteter, som har kommet gjennom til gjennom migrasjon. De nyere minoritetenes historie strekker seg tilbake til slutten av 1800-tallet, men det er særlig i etterkrigstida og etter at oljeeventyret begynte at Norge ble et attraktivt land å flytte til. De som kommer til landet kan deles opp i mange slags grupper, fra arbeidsinnvandrere som søker bedre materielle vilkår til flyktninger som trenger vern fra krig eller forfølgelse.

Det største gruppa er svenskene, og slik har det vært lenge. Deres historie som minoritet i Norge strekker seg forsåvidt svært langt tilbake i grenseområdene, men som en mer etablert minoritet trekker vi gjerne trådene tilbake til begynnelsen av 1900-tallet da det kom mange arbeidsinnvandrere. En stor andel av dem jobba på jernbaneanlegg eller som steinhoggere, men også andre yrker var representert. I senere år har vi fått begrepet partysvenske, unge arbeidsinnvandrere fra Sverige som ofte har søkt jobber i utelivsbransjen eller handelsnæringa.

Det er også andre grupper som har røtter langt tilbake. Allerede i 1860-åra kom en del polakker til Norge, etter at et opprør mot russerne ble slått ned. Flere av dem gjorde seg bemerka, for i ei gruppe som holdt sammen var det flere fotografer. Navn som Ludwik Szacinski De Ravicz og Adam Felix Polaczek var fremmede og rare, men de ble kjent som noen av tidas fremste fotografer i Norge. Disse første polske innvandrerne var gjerne katolikker, som deltok i et opprør mot de ortodokse russerne. Noen år senere kom en annen gruppe fra Polen og andre land i regionen, nemlig jødiske flyktninger. I senere år har det så kommet en ny gruppe, arbeidsinnvandrere som gjennom EU og EØS har fått anledning til å reise til Norge for å jobbe.   Les mer ...

 
Smakebiter
Jente med lehenga på sin fest.
Foto: Morisha Roxan
(2024)
Lehenga er et ankel-langt skjørt som opprinnelig stammer fra India, og som bæres sammen med en kort bluse og et sjal. Denne klesdrakten har fått økende popularitet blant tamiler i nyere tid.   Les mer …

Dette er logoen til den frivillige organisasjonen Aktive Kvinner i Bjerke.
Aktive Kvinner i Bjerke er en frivillig multikulturell organisasjon som har hovedfokus på helsefremmende trening for innvandrerkvinner. Organisasjonen ble dannet i 2016 med tilhørighet til Bydel Bjerke i Oslo, men har siden oppstart også hatt deltakere fra nærliggende områder. Styremedlemmene jobber aktivt med å tilby lavterskeltilbud for trening og aktiviteter som fremmer helse og sosialt miljø for innvandrerkvinner og deres familier. Dette arbeidet er ledet av hovedtrener og styreleder Sathiaruby Sivaganesh, som har fått flere priser for hennes driv og motivasjon til frivillighetsarbeidet i Bydel Bjerke og hennes arbeid for innvandrerkvinner siden 2005. Hovedmålet for organisasjonen er «å hjelpe innvandrerkvinner med helseforebyggende tiltak og aktiviteter uten at de føler hindring eller tvang til å delta». Organisasjonen har også tilbud som involverer både innvandrerkvinner og deres familier slik at alle blir motivert og engasjert til å være med på aktiviteter og treninger som gir helsegevinst.   Organisasjonen tilbyr både lavterskeltilbud som trening, skogsturer og seminarer, og arrangering av større begivenheter og opplevelser som sosialt arrangementer og dagsturer. Aktive Kvinner i Bjerke har ofte samlinger som skaper en åpen og inklusiv arena for å gjøre det enkelt for innvandrerkvinner å uttrykke sine meninger og behov. Dette gir organisasjonen muligheten til å fortsette med gode tilbud og muligheter for helseforebyggende trening og opplevelser passelig for deres ønsker og hverdager slik at innvandrerkvinner opplever ingen hindring eller motstand i deres deltakelse for å skap bedre helse for deres kropp og sjel.   Les mer …

Ratnasingam Nagaratnam (f. 1950 i Malaysia) er norsk-tamil og tidligere lektor i Oslo-skolen. Han var den første morsmålslæreren i tamilsk språk i Norge med pedagogisk utdannelse fra Universitetet i Oslo.   Les mer …

Krishnasingam Namasivayam (ukjent fødselsår, Sri Lanka) er en norsk-tamilsk forfatter som har utmerket seg som i arbeidet for å styrke posisjonen til tamilsk språk i det norsk-tamilske miljøet. Krishnasingam har publisert tekster som spenner over et bredt litterært spekter - poesi, novellekunst, dramatikk og prosa - og han har arbeidet både som skjønnlitterær og faglitterær forfatter.Krishnasingam har også engasjert seg politisk på tamiltigrenes side i konflikten mellom den singalesiske regjeringen og tamilene i Sri Lanka, og dette engasjementet har fått ulike kunstneriske og andre offentlige uttrykk.   Les mer …

Tekstilbutikken «Asian Cloth House» i Tøyengata 13 i Oslo.
Foto: Olve Utne, 2009.
Ordet migrasjon kommer av det latinske migratio, som betyr ‘flytting’ eller ‘vandring’. På norsk betyr ordet vanligvis ‘flytting over landegrenser’ og er et ord som dekker både emigrasjon (altså utvandring) og immigrasjon (innvandring) Migrasjon i Norge har dreid seg om høyst ulike fenomener. Kolonisering av fremmede territorier i vikingtiden, ekspertmigrasjon i middelalderen, embetsmannsstatens elitemigrasjon, arbeidsinnvandring i den moderne industrialiserte periode - og flukt i dag. Nomadisk befolkning som samer og romfolks flytting over landegrenser - innad i Norden eller tvers over Europa, må kanskje også i enkelte tilfeller inngå i begrepet.   Les mer …

Minareten, 2009.
Foto: Shezad Jamil.
Islamic Cultural Centre ble stiftet i 1974, muligens som den første muslimske organisasjonen i Norge. Initiativtakerne var pakistanere, og de fikk hjelp fra ICC i København i oppstartsfasen. ICC er medlem av paraplyorganisasjonen Islamsk Råd Norge, og ønsker i følge seg selv å bedre forståelsen mellom muslimer og ikke-muslimer ved å øke kunnskapen om islam i Norge. Dette gjennomfører de blant annet ved å holde åpne møter av foskjellig slag, også på tvers av religioner. De holder jevnlig omvisninger i den nye moskéen i TøyenbekkenGrønland i Oslo. Dronning Sonja åpnet islamutstillingen som ICC laget i mai 2009, og det var da første gang et medlem av det norske kongehuset hadde et offisielt besøk i en moské.   Les mer …
 
Kategorier for Nyere minoriteter
 
Andre artikler