| Om Nyere minoriteter
|
 Ariana dagligvare i Norbygata i Oslo, en av mange butikker som har tilknytning til de nyere minoriteter. Foto: Ida Tolgensbakk (2009) Nyere minoriteter er en samlebetegnelse på minoriteter som har oppstått Norge i nyere tid, i motsetning til urfolk og nasjonale minoriteter som har en lang historie i landet. Det tenkes særlig på etniske og nasjonale minoriteter, som har kommet gjennom til gjennom migrasjon. De nyere minoritetenes historie strekker seg tilbake til slutten av 1800-tallet, men det er særlig i etterkrigstida og etter at oljeeventyret begynte at Norge ble et attraktivt land å flytte til. De som kommer til landet kan deles opp i mange slags grupper, fra arbeidsinnvandrere som søker bedre materielle vilkår til flyktninger som trenger vern fra krig eller forfølgelse.
Det største gruppa er svenskene, og slik har det vært lenge. Deres historie som minoritet i Norge strekker seg forsåvidt svært langt tilbake i grenseområdene, men som en mer etablert minoritet trekker vi gjerne trådene tilbake til begynnelsen av 1900-tallet da det kom mange arbeidsinnvandrere. En stor andel av dem jobba på jernbaneanlegg eller som steinhoggere, men også andre yrker var representert. I senere år har vi fått begrepet partysvenske, unge arbeidsinnvandrere fra Sverige som ofte har søkt jobber i utelivsbransjen eller handelsnæringa.
Det er også andre grupper som har røtter langt tilbake. Allerede i 1860-åra kom en del polakker til Norge, etter at et opprør mot russerne ble slått ned. Flere av dem gjorde seg bemerka, for i ei gruppe som holdt sammen var det flere fotografer. Navn som Ludwik Szacinski De Ravicz og Adam Felix Polaczek var fremmede og rare, men de ble kjent som noen av tidas fremste fotografer i Norge. Disse første polske innvandrerne var gjerne katolikker, som deltok i et opprør mot de ortodokse russerne. Noen år senere kom en annen gruppe fra Polen og andre land i regionen, nemlig jødiske flyktninger. I senere år har det så kommet en ny gruppe, arbeidsinnvandrere som gjennom EU og EØS har fått anledning til å reise til Norge for å jobbe. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
 Presten utfører ritualet, "Tarpanam" ved Vesletjern(sjøen) ved siden av Apalløkka skole i Ammerud, 03. august 2024. (tamil: ஆடி அமாவாசை) er en viktig dag for å utføre ritualer og faste for å minnes forfedrene. Denne dagen markeres i Aadi-måneden (juli eller august). Amaavaasai er den tamilske og sanskritiske betegnelsen for nymånedagen, når månen ikke er synlig på nattehimmelen. Det er tolv Amaavaasai i løpet av året, men Amaavaasai som faller i måneden Aadi betraktes som spesielt hellig. Derfor har denne dagen fått det spesielle navnet 'Aadi Amaavaasai'. Hinduistiske tamiler tror at ved å minnes forfedrene og bade i havet eller hellige elver under Aadi Amaavaasai, kan man bli kvitt synder og oppnå frelse. Les mer …
 Tradisjonell krydderkvern utstilt under Thai pongal på Idrettshøgskolen i Oslo. Foto: Marianne Wiig (2023) (tamil: அம்மிக்கல்), ofte forkortet til ammi (tamil: அம்மி), er et tradisjonelt kjøkkenredskap og et av de mest betydningsfulle symbolene i den tamilske kulturarven. Det dreier seg om en krydderkvern, som består av en flat stein med rektangulær form og en rullestein, khulavi, som begge er laget av den svært robust steintypen granitt. De to delene av redskapet er designet for å arbeide sammen helt perfekt. Prosessen med å male ingredienser på ammi ved hjelp av khulavi (tamil: குழவி) kalles "Ammikall araiththal". Les mer …
Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter, avdeling Lørenskog, ble stiftet i 2002 og holder til ved Åsen skole i Lørenskog. Skolens elevtall var i starten 22, passerte 196 i 2008 og var 220 da skolen feiret sitt tiårsjubileum i 2012. Ved siden av Lørenskog kommune rekrutteres elevene i vesentlig grad fra Lillestrøm, Nannestad og Oslo. Senteret driver opplæring i tamilsk språk og kultur for å styrke identiteten til norsk-tamilske barn og unge i Lørenskog og omegn, bidrar til integrering i det norske samfunnet og støtter ungdom som trenger veiledning i møte med norske myndigheter. Videre fungerer senteret som bindeledd mellom tamilsk ungdom og foreldre der det er nødvendig. Senteret fungerer også som voksenkontakt for enslige barn og unge som ikke har noe familienettverk. Ved siden av morsmålsundervisning og seminarer har senteret blant annet teaterverksted. Det markerer også høytidsdager og legger til rette for idrett, samt at det arbeider for å forebygge vold og kriminalitet. Les mer …
 Foto: Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter Kilithaddu (tamilsk: கிளித்தட்டு, også skrevet keelithadu) er en av nasjonalsportene i Tamil Eelam og en tradisjonell sport for det tamilske folket. I Norge spilles den blant annet på den årlige friidrettskonkurransen som Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter arrangerer. Opprinnelsen til spillet går flere hundre år tilbake, til tamilenes landbruksrøtter. Spillet har lenge blitt hyllet som en test av strategisk tenkning og fysisk smidighet.
Les mer …
Mariya Banu Vimalarajan (født 1. desember 1965 på Sri Lanka), også kjent under navnet Banubharathi, er forfatter og oversetter. Hun har skrevet og oversatt skjønnlitteratur, særlig lyrikk, og også skrevet faglitteratur. Vimalarajan har markert seg både i Norge og internasjonalt.Interessen hennes for litteratur fikk en ekstra dimensjon da hun kom til Norge. Norske venner anbefalte henne å lese Marie Takvam, Camilla Collett, Amalie Skram og Sigrid Undset, og litteraturen deres åpnet en port for henne til norske kvinner. Hun skjønte at de hadde noe felles med tamilske kvinner, som hun ønsket om å formidle videre. Det ga støtet til at hun begynte å oversette lyrikk og skrive artikler om disse og andre norske, kvinnelige forfattere for litteraturtidsskrifter rettet mot tamiler.
Les mer …
|
|
|
| Kategorier for Nyere minoriteter
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
|
|
