Forside:Nyere minoriteter

URFOLK OG NASJONALE MINORITETER • NYERE MINORITETER
tyrkisk • sørasiatisk • tamilsk • austasiatisk

Om Nyere minoriteter
Ariana dagligvare i Norbygata i Oslo, en av mange butikker som har tilknytning til de nyere minoriteter.
Foto: Ida Tolgensbakk
(2009)

Nyere minoriteter er en samlebetegnelse på minoriteter som har oppstått Norge i nyere tid, i motsetning til urfolk og nasjonale minoriteter som har en lang historie i landet. Det tenkes særlig på etniske og nasjonale minoriteter, som har kommet gjennom til gjennom migrasjon. De nyere minoritetenes historie strekker seg tilbake til slutten av 1800-tallet, men det er særlig i etterkrigstida og etter at oljeeventyret begynte at Norge ble et attraktivt land å flytte til. De som kommer til landet kan deles opp i mange slags grupper, fra arbeidsinnvandrere som søker bedre materielle vilkår til flyktninger som trenger vern fra krig eller forfølgelse.

Det største gruppa er svenskene, og slik har det vært lenge. Deres historie som minoritet i Norge strekker seg forsåvidt svært langt tilbake i grenseområdene, men som en mer etablert minoritet trekker vi gjerne trådene tilbake til begynnelsen av 1900-tallet da det kom mange arbeidsinnvandrere. En stor andel av dem jobba på jernbaneanlegg eller som steinhoggere, men også andre yrker var representert. I senere år har vi fått begrepet partysvenske, unge arbeidsinnvandrere fra Sverige som ofte har søkt jobber i utelivsbransjen eller handelsnæringa.

Det er også andre grupper som har røtter langt tilbake. Allerede i 1860-åra kom en del polakker til Norge, etter at et opprør mot russerne ble slått ned. Flere av dem gjorde seg bemerka, for i ei gruppe som holdt sammen var det flere fotografer. Navn som Ludwik Szacinski De Ravicz og Adam Felix Polaczek var fremmede og rare, men de ble kjent som noen av tidas fremste fotografer i Norge. Disse første polske innvandrerne var gjerne katolikker, som deltok i et opprør mot de ortodokse russerne. Noen år senere kom en annen gruppe fra Polen og andre land i regionen, nemlig jødiske flyktninger. I senere år har det så kommet en ny gruppe, arbeidsinnvandrere som gjennom EU og EØS har fått anledning til å reise til Norge for å jobbe.   Les mer ...

 
Smakebiter
Jente med lehenga på sin fest.
Foto: Morisha Roxan
(2024)
Lehenga er et ankel-langt skjørt som opprinnelig stammer fra India, og som bæres sammen med en kort bluse og et sjal. Denne klesdrakten har fått økende popularitet blant tamiler i nyere tid.   Les mer …

Deltakere på eldretreffet på Rommen.
Foto: Lawrence Niranjan
(2024)
Eldretreff eller Mooththoar muttam (tamilsk: மூத்தோர் முற்றம்) ble etablert i Oslo 15. mars 2001 under navnet Treff for Gamle. Navnet ble endret senere samme år. Det er organisasjonen Tamilsk ressurs- og veiledningssenter (TRVS) som har etablert dette møtestedet, for å hjelpe eldre tamiler med å knytte sosiale bånd med likesinnede, forebygge ensomhet og bygge selvtillit. Mange av de eldre kom til Norge fordi deres barn hadde kommet til landet som flyktninger og etter hvert skaffet seg familie her.   Les mer …

Piddu dampet i sylinder.
Foto: Amirtha Judy Philip, 2022.
Piddu eller pittu (tamilsk: பிட்டு), også kalt puddu eller puttu (tamilsk: புட்டு) er et populært frokost- og lunsjmåltid i Sør-India og på Sri Lanka. Den typen piddu som lages i sylinderform heter; "குழல்புட்டு/குழாய்ப்புட்டு", som direkte oversatt betyr "rør-piddu". Den har fått det navnet grunnet måten den lages på. For å lage retten brukes det et redskap som heter "பிட்டுக் குழல்" (direkte oversatt "piddurør").   Les mer …

Seminar i foreningen Asker og Bærum tamilinayam. Foto: Foreningen.
Asker og Bærum tamiler inaiyam (ABTI) er en sosial forening, som ble etablert i februar 2005 med formål om å styrke tamilenes sosiale nettverk, kultur og solidaritet gjennom arrangementer. I dag (2021) består foreningen av 120 aktive medlemmer og ni styremedlemmer.   Les mer …

Kilithaddu på Stovnerbanen i Oslo. Det er elever fra Annai Poopati Tamilsk Kultursenter, avdeling Rommen, som spiller.
Foto: Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter

Kilithaddu (tamilsk: கிளித்தட்டு, også skrevet keelithadu) er en av nasjonalsportene i Tamil Eelam og en tradisjonell sport for det tamilske folket. I Norge spilles den blant annet på den årlige friidrettskonkurransen som Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter arrangerer. Opprinnelsen til spillet går flere hundre år tilbake, til tamilenes landbruksrøtter. Spillet har lenge blitt hyllet som en test av strategisk tenkning og fysisk smidighet.

  Les mer …

Båtsfjord tamilske forening (Båtsfjord Tamil Sangam) var en forening for tamilske flyktninger i Båtsfjord i Finnmark. De fleste medlemmene i foreningen arbeidet i den lokale fiskeindustrien. Foreningen ble opprettet i 1990 og nedlagt omtrent ti år seinere. Tamiler hadde allerede siden 1970-åra jobbet i fiskeindustrien i Hammerfest og opparbeidet seg et godt omdømme som effektive og arbeidsomme lønnstakere. Derfor var det mange bedrifter langs finnmarkskysten som reagerte positivt da norske kommuner på midten av 1980-tallet fikk spørsmål om å ta imot tamilske asylsøkere. Flere bedriftsledere i Båtsfjord har seinere fortalt at de hadde hørt om tamilenes dyktighet, og Handelsstandens fiskerigruppe tok initiativet til å få asylsøkere fra Sri Lanka til kommunen. De første tamilene kom til Båtsfjord i 1987 og allerede samme år etablerte innvandrere fra Sri Lanka en sportsklubb.   Les mer …
 
Kategorier for Nyere minoriteter
 
Andre artikler