 Isak Saba. Representerte DNA på Stortinget. Han ble den første same innvalgt på tinget i 1906. Foto: Ukjent (født 15. november 1875 i Nesseby, død 1. juni 1921) var en lærer, folkeminnesamler og stortingsmann fra Nesseby.
Som representant for Arbeiderpartiet ble han den første samiske representanten på Stortinget, der han satt for Finnmark fra 1907 til 1912. Også som folkeminnegransker og folkeminnesamler gjorde han en stor innsats for å fremme og bevare samisk kultur. I 1918 fikk Saba en bevilgning på 200 kroner fra universitet til innsamling av folkemelodier, folkesanger og tradisjoner blant samene i Varanger og skoltesamene i Neiden-distriktet. Familie og naboer var de første informantene hans, før han dro på mer omfattende innsamlingsreiser. Materialet etter Saba er i dag oppbevart hos Norsk Folkeminnesamling i Oslo, og omfatter både sagn, eventyr og sanger på norsk og samiske språk, i tillegg til materiale om språk og korrespondanse. Sabas innsamling utgjør den viktigste dokumentasjonen av skoltesamisk kulturarv vi har, og gir et helt unikt bilde av samisk kulturhistorie på tvers av riksgrensene. Les mer …
 Lars Jacobsen Hætta i 1882 eller 1883. Foto: Sophus Tromholt , samisk Jáhkoš-Lasse (født 21. januar 1834 i Kautokeino, død 17. februar 1896 samme sted) var deltager i det samiske Kautokeino-opprøret i 1852, og ble for dette dømt til døden. Da han bare var atten år gammel, ble dommen omgjort til livsvarig straffarbeid. På slaveriet i Akershus fikk han utdanning, og han ble etter å ha blitt benåda i 1867 bibeloversetter og lærer. Han var sønn av Jakob Mathisen Hætta og Berit Aslaksdatter Sara. Lars Hætta ble gift med Berit Hansdatter Gaup, og han var bror av Aslak Jakobsen Hætta og Mathis Jakobsen Hætta. Han vokste opp i en familie som drev reindrift, og drev selv med dette før opprøret. Det er uklart hvilken rolle Lars Hætta egentlig spilte i opprøret, men det kan se ut til at han var direkte involvert i drapene på lensmann Lars Johan Bucht og handelsmann Carl Johan Ruth. Broren Aslak Hætta ledet opprøret, og den strenge dommen mot Lars kan også være et resultat av assosiasjonen med Aslak mer enn av at han spilte en helt sentral rolle i drapene. I den tidligere hendelsen, forstyrrelsen av gudstjenester i Skjervøy kirke og Kautokeino kirke i februar 1852, hadde han ikke vært spesielt sentral og fikk fem dager på vann og brød. Les mer …
 Christian L. Jensen på sine eldre dager. Foto: Ukjent (født 13. juni 1855 i Bossekop, død 1937) hadde russisk far og samisk mor. Han hadde russisk handelsbrev fra 1873 og kom til Sparbu i Nord-Trøndelag i slutten av 1880-åra. Her ble han gift med Serianna Gjermstad ( 1857- 1917). Sammen fikk de barna Emma Rebekka ( 1892- 1958), Ludvig ( 1894- 1957) og Anna, gift Brensholm ( 1903- 1986). Han bestyrte Sparbu Aktie Handelssamlag så lenge det eksisterte og ble snart en aktet samfunnsbygger – i sær blant de som så og ville at «den nye tid» kom. Jensen bestyrte flere forretninger i bygda, butikker som bar preg av tidens nye ideer. Likevel er han best kjent som innehaveren av Leira Landhandel. Hans engasjement for sosialismens utbredelse må også nevnes. Les mer …
 Tittelbladet til Grammatica Lapponica (1743) av Henrik Ganander (f. i Åbo (Turku) i Finland, d. 1752 i Sjundeå (Siuntuio) i Finland), òg skrive Henricus Ganander Abœnsis, var ein finlandsk prest som er mest kjent for sitt verk Grammatica Lapponica ( 1743) — ein samisk grammatikk med grunnlag i tornesamisk, den sørvestligaste hovuddialekten av nordsamisk. Frå 1731 til 1744 var Henrik Ganander kapellan i Karesuando ved det som i dag er grensa mellom Sverige og Finland. Frå 1743 til han dødde i 1752 var han kyrkoherde i Sjundeå (Siuntuio) i Sør-Finland, kring 4 mil vestom Helsingfors. Les mer …
DSS-De Samiske Samlingers Museums- og historielag i Karasjok (norsk) eller SVD-Sámiid Vuorká-Dávviriid musea- ja historjásearvi Kárášjogas ( nordsamisk) ivrer for lokalhistorisk dokumentasjonsarbeid. Laget ønsker å bygge opp strukturer innenfor kulturminnevernet og samisk kulturarv som inkluderer ildsjeler i lokalmiljøet. Mye av det museale arbeidet er avhengig av museums- og historielags frivillige innsats.Museumsdrift i Karasjok ble etablert og drevet av en lokal museumsforening siden slutten av 1930-tallet. I 1939 ble en museumsforening etablert. Innsamling av gjenstander hadde pågått i noen år før 2. verdenskrig, og det ble holdt en utstilling av gjenstandene i en privat bolig. Flere samer var aktive, og samene har fulgt oppbygging av en museal institusjon i Karasjok med stor interesse. Mange kulturhistoriske gjenstander er levert til SVD av private, som gave eller mot en godtgjørelse. I 1972 ble museumsbygget som vi kjenner som SVD/DSS, åpnet. Før museumsbygget ble reist, ble samlingene utsatt for brann på Den samiske folkehøgskolen. Gjenstander ble berget, men hovedprotokoller gikk tapt. Les mer …
| 
.png)