Pitesamisk grammatikk kan, som andre språks grammatikkar, delast inn i
fonologi (lydlære),
morfologi (bøyingslære) og
syntaks (setningslære). Innafor lydlæra liknar
pitesamisk på andre samiske språk i det at forskjellen på fonetisk stemtheit mellom «stemte» og «ustemte» konsonantar i seg sjølv kan vera vanskelig å oppfatte for mange. Forskjellen kjem vel så mykje til uttrykk i pre- og post-aspirasjon og i bruk av eventuelle glidevokalar. Den dynamiske trykket ligg generelt på første stavinga i ordet. Vokal- og konsonantlengda har ein tendens til å vera omvendt proporsjonal i ulike grammatiske former av same ordet — såkalla
stadieveksling. Tilsvarande vil vokalen (diftongen) i første stavinga ofte variere artikulasjonsstad etter vokalen i neste stavinga, eller såkalla
omlyd. I formlæra ber pitesamisk preg av ein rikdom av former, i og med at det finst ni grammatiske kasus i substantiva og pronomena; og verba blir bøygd i tre personar, tre tal, fire tider og fem modi. I setningslæra kan vi legge merke til at setningsstrukturen SOV (subjekt–objekt–verb) framleis er relativt vanlig, og på same måten som elles i samiske språk og i bl.a.
trønder og
nordnorske dialektar får vi ikkje subjekt–verbal-reversering i samband med spørjeord:
Mav biena bårrá? (‘Kva hunden et?’).
Les mer …
Planteikning utført av okkupasjonsstyret.
Krokelva fangeleir var ein
tysk fangeleir omlag 300 meter nordom den seinare
Semska stasjon på
Semska i
Saltdal kommune under
andre verdskrigen. Leiren vart etablert i
1942 og oppløyst ved den tyske kapitulasjonen i mai
1945. Krigsfangane var sett til tvangsarbeid på
Blodvegen. Ved kapitulasjonen var det 790 fangar der. 364 fangar omkom i løpet av åra leiren var i drift. Dei attlevande fangane sette opp eit minnesmerke i 1945. Dette minnesmerket vart sprengt av dei norske myndigheitene i samband med
Operasjon asfalt i
1950, og dei einaste spora etter leiren i dag er overgrodde levningar i landskapet.
Les mer …